Mange nordmenn med hjertesvikt er underbehandlet

Hjertesvikt pacemaker
Røntgen bilde av kardialt resynkroniseringssystem med ICD-funksjon (CRT-D). Vi ser én ledning til høyre forkammer, én til bunnen av høyre kammer og én ledning i en blodåre over venstre kammer.

Sammenlignet med andre land har Norge et betydelig underforbruk av kardial resynkroniseringsterapi (CRT) hos pasienter med alvorlig hjertesvikt. Dette til tross for at forskningen understøtter denne behandlingsformen. I praksis betyr dette at mange nordmenn med alvorlig hjertesvikt er underbehandlet. Noe som medfører unødvendige lidelser og økt dødelighet.

Tekst/foto: Erik Kongsgård, seksjonsleder/overlege, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus.
Foto: Shutterstock.

1 av 4 pasienter med alvorlig hjertesvikt har en elektrisk ledningsforstyrrelse. Normalt aktiveres hele hjerte raskt mens hos de med ledningsforstyrrelse aktiveres deler av hjertemuskulaturen senere enn normalt. Når ulike deler av hjertet trekker seg sammen til ulik tid forverres den reduserte pumpefunksjonen ytterligere.

Pacemakersystem bedrer pumpefunksjonen

CRT illustrasjon
Bilde av kardialt resynkroniseringssystem. Vi ser én ledning til høyre forkammer, én til bunnen av høyre kammer og én ledning i en blodåre over venstre kammer.

Ved implantasjon av en spesiell type pacemaker (biventrikulær pacemaker) kan man stimulere hjertet på forskjellige steder samtidig, noe som resulterer i en mer samordnet, synkronisert, sammentrekning. Hjertets pumpefunksjon blir dermed bedre. Denne formen for behandling kalles kardial resynkroniseringsterapi, altså CRT.

Pacemakersystemet kan implanteres med eller uten hjertestarterfunksjon og kalles da henholdsvis CRT-D eller CRT-P. Inngrepet gjøres i lokalanestesi med normalt ett liggedøgn i sykehus.

 

Forskningen støtter behandlingen

Tallrike studier har vist at CRT bedrer overlevelse, livskvalitet, funksjonsnivå og reduserer antall sykehusinnleggelser. Kriterier for å velge ut pasienter for denne type behandling er alvorlighetsgraden av hjertesvikt og ledningsforstyrrelse.

Imidlertid er det slik at omtrent 30 % av pasientene som får implantert en biventrikulær pacemaker ikke oppnår ønsket effekt. Det er forskjellige årsaker til at det ikke fungerer like godt hos alle, og ofte er årsaken vanskelig å fastslå. For å oppnå best mulig individtilpasset behandling, og for å unngå unødvendige implantasjoner, er identifikasjon av respons avgjørende.

Erik Kongsgård
Erik Kongsgård, seksjonsleder/overlege, Kardiologisk avdeling.

Forsker på ledningenes plassering og bedre utvelgelse av pasienter for CRT

Nye studier har vist at pacemakerledningenes posisjon er nært knyttet til god respons på behandling. Men selv med forhåndskunnskap om ønsket posisjon, legger ofte anatomiske og elektrofysiologiske forhold begrensing på hvor ledningen fysisk kan plasseres.

Forskere ved OUS-RH har de siste 10 årene utført betydelig forskning for å vurdere effekten av resynkroniseringsterapi, og for å undersøke hvilke metoder som kan si noe om hvilke pasienter som vil ha nytte av behandlingen. Flere forskningsprosjekter med internasjonale samarbeidspartnere pågår.

Undersøkelser viser at 300-400 per million innbyggere fyller kriteriene for resynkroniseringsterapi. Dette står i grell kontrast til de som får implantasjon i Norge som kun er 99 per million.

Graf CRT
Implantasjoner per million innbyggere (White Book 2016). Tallene for Tyskland, Danmark og Sverige er henholdsvis 267, 202 og 172 per million innbyggere.

Hvorfor henvises for få til denne behandlingen?

Tradisjonelt er det en rekke barrierer mot implementering av anbefalt behandling. Kostnad er en viktig ting, men med dagens finansieringssystem er det ikke et hinder. En annen potensiell barriere kan være mangelfull dokumentasjon.

Det foreligger imidlertid overbevisende dokumentasjon på resynkroniseringsterapi både når det gjelder effekt og risiko og kostnadsnytte analyser. Det er heller ingen grunn til å tro at kapasitetsproblemer er medvirkende årsak.

Syv norske sykehus tilbyr denne behandlingen. Det eneste som mangler er et nasjonalt register som viser effekten av behandlingen (kvalitetsindikatorer).

Fra underbehandling til mer underbehandling

De siste ti årene har det kommet flere initiativ for å øke implantasjonsraten av biventrikulære pacemakere i Norge. Uttellingen har imidlertid vært skuffende.

Antallet implantasjoner per million innbyggere har i tidsrommet 2007 til 2016 økt fra 51 til 99. Dette utgjør en økning på 95% mens det burde vært på 250 %. Igjen er sammenlignbare land mye bedre. Tyskland økte fra 100 til 267 som utgjør 167% og Danmark økte fra 63 til 202 som utgjør 220% i samme tidsperiode.

Anbefalte retningslinjer er publisert i legeforenings tidsskrift og i andre norske tidsskrift. Likevel henvises alt for få pasienter til denne behandlingen.

Underbehandling kan bedres med mer informasjon

Fastleger og norske sykehusleger som behandler pasienter med hjertesvikt bør ta dette faktum inn over seg.

I praksis betyr dette at mange nordmenn med hjertesvikt er underbehandlet, noe som medfører unødvendige lidelser og økt dødelighet.

Direkte kommunikasjon og informasjon om CRT til alle pasienter med hjertesvikt er til nå ikke utprøvd, men fremstår som en naturlig konsekvens av manglende henvisninger. Indikasjonen for å sette i gang kardial resynkroniseringsterapi er enkel og oversiktlig.

Kilder:

Om CRT behandling og henvisning på OUS nettsider

Nye norske retningslinjer for resynkroniseringsterapi ved hjertesvikt (Tidsskriftet 2014)

Fagartikkel: Raatikainen, P. Ten-year trends in the use of CIEDs and EP procedures 2007-2016. Europace (2017) 19.

 

 

 

5 kommentarer om “Mange nordmenn med hjertesvikt er underbehandlet

  1. Tilbaketråkk: Kan hjerteflimmer kureres?

  2. Tilbaketråkk: Tåler hjertetransplanterte å trene med høy intensitet?

  3. Tilbaketråkk: Å bli voksen med medfødt hjertefeil

  4. Tilbaketråkk: Ultralyd diagnoserer hjertesvikt

  5. Tilbaketråkk: Hvorfor får unge idrettsaktive hjertestans?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s