Hjerteinfarkt og hjertekrampe (angina pectoris) skyldes en fullstendig eller delvis tilstopping av en kransarterie som forsyner selve hjertemuskelen med blod. Ved akutt hjerteinfarkt skjer dette plutselig, mens ved angina pectoris er prosessen mer gradvis.
Tekst: Bjørn Bendz, overlege/seksjonsleder og førsteamanuensis ved Kardiologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo.
Foto: Shutterstock og Bjørn Bendz.
Symptomene er først og fremst brystsmerter og behandlingen består i å åpne den tette blodåren ved hjelp av blodproppløsende medikamenter, mekanisk åpning av blodåren under hjertekateterisering (blokking, PCI), bypass kirurgi eller en kombinasjon av de ulike metodene.
Prognosen er mye bedre enn tidligere og de fleste kan leve et normalt liv etterpå.
Hjerteinfarkt og hjertekrampe
Hjerteinfarkt og angina pectoris (hjertekrampe) skyldes en fullstendig eller delvis tilstopping av en kransarterie som forsyner selve hjertemuskelen med blod.
Ved akutt hjerteinfarkt skjer dette plutselig, mens ved angina pectoris er prosessen mer gradvis. Årsaken skyldes åreforkalkning med kolesterolavleiringer/betennelse/sprekker i veggen av hjertets kransårer.
Hjerteinfarkt og angina pectoris er ikke direkte arvelig, men man ser at «det går i noen familier» og vi kaller det da familiær forekomst.
Menn får det når de er ca 50 år, mens kvinner får det ti år senere. Personer som røyker er spesielt utsatt og pasienter med diabetes har også høyere risiko.
Symptomer på hjerteinfarkt og angina pectoris
En typisk pasient har trykkende smerte midt i brystet, kanskje litt over mot venstre side og smertene kan stråle opp i hals/kjeve, skuldre/armer, bak i ryggen eller ned mot magen.
Er det hjerteinfarkt er smertene kraftige og vedvarende, mer enn 20 minutter, og de gir seg ikke ved hvile.
Ved angina pectoris er smertene litt mer moderate og de gir seg oftest ved hvile eller ved inntak av nitroglycerin
. Man kan også bli tungpusten, kvalm og de fleste blir engstelige.
Behandling
Behandling av hjerteinfarkt består i å åpne den tette blodåren ved hjelp av blodproppløsende medikamenter og mekanisk åpning av blodåren under hjertekateterisering (utblokking, PCI) via et lite stikk i håndleddet.
Ved angina pectoris og samtidig komplisert sykdom i kransårene tilbys noen pasienter tradisjonell åpen hjertekirurgi (bypass kirurgi).
Tiden fra man får symptomer til man får behandling ved hjerteinfarkt er helt avgjørende – hvert minutt teller!
Dersom man er mer en to timer fra et sykehus som utfører PCI skal det primært gis blodproppløsende medikamenter og deretter transporteres via ambulanse eller helikopter til et PCI-sykehus.
Hvis man imidlertid er nær et PCI-sykehus skal man bringes direkte dit for behandling.
Selve prosedyren ved PCI består i å forsere den tette kransåren med en wire for deretter å føre et ballongkateter inn i det trange partiet.
Utenpå ballongen er det montert en metallforing (stent) som presses ut i åreveggen når ballongen blåses opp. På denne måten gjenopptas blodstrømmen i blodåren. På sikt vil stenten dekkes med blodårens tynne tapet (endotel).
Bedre resultater i dag
Prognosen er avhengig av infarktets størrelse, men sammenliknet med tidligere er resultatene svært gode dersom man får behandling kort tid etter symptomdebut. Komplikasjonene ved behandlingen er også få og de fleste pasientene kan leve et normalt liv etterpå.
Oppfølging
De fleste pasienter får senere tilbud om å være med på en «Hjerteskole» på sitt lokalsykehus. Der informeres det om viktigheten av å bruke de forskrevne medisinene, røykestopp, kosthold og fysisk aktivitet.
Lenker:
Kardiologisk avdeling på Rikshospitalet
Les mer om behandling av hjerteinfarkt
Les mer om utblokking av kransarterie (PCI)
Kliniske studier:
Behandling med eller uten betablokkere ved hjerteinfarkt
Nye ultralydmetoder for vurdering av pasienter med hjerteinfarkt og hjertesvikt
Utprøving av tocilizumab ved hjerteinfarkt
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 
Tilbaketråkk: Å bli voksen med medfødt hjertefeil
Tilbaketråkk: Hjertet styres av elektriske impulser
Tilbaketråkk: Tør du å bruke en hjertestarter?
Tilbaketråkk: 6 enkle tips for et sunt hjerte
Tilbaketråkk: Forsker på å finne nye årsaker til hjerteinfarkt