Kan bedre tarmflora hjelpe hjertesyke?

Forskning viser sammenheng mellom hjertesykdom og tarmfloraen. Endring av bakteriesammensetningen i tarmen foreslås som et svært lovende innen forebygging og behandling av hjertelidelser. En studie tyder på at direkte påvirkning av tarmfloraen med gjærsopp og probiotika kan bedre pumpefunksjon hos kroniske hjertesviktpasienter. Vår studie vil se nærmere på denne sammenhengen.

Tekst: Ayodeji Awoyemi, lege og PhD-kandidat, Senter for Klinisk Hjerteforskning, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.
Foto: Shutterstock, Ayodeji Awoyemi og Cristiane Mayerhofer .

Sjarmen med tarmen

Tarmfloraen omtales ofte som «det glemte organ» og har funksjoner som strekker seg langt utenfor tarmens begrensende vegger. Forstyrrelser i tarmfloraen kobles opp imot alt ifra Alzheimers til kreftsykdommer.

Ayodeji Awoyemi, lege og PhD-kandidat

Tarmfloraen eller mikrobiota består av over 35000 ulike typer bakterier og det totale antallet bakterier overstiger flere hundre milliarder. En balansert tarmflora bidrar til å forsyne kroppen med viktige vitaminer, næringsstoffer og former immunforsvaret som gjør oss skikket til å håndtere ulike typer infeksjoner på en effektiv måte.

En ubalanse i tarmen ses ved en rekke kroniske lidelser og anses å være ugunstig for vår helse. Eksempelvis er det identifisert grupper av bakterier som spesifikt bidrar til økt energiopptak fra maten vi spiser, og som assosieres med tilstander som overvekt og sukkersyke.

Hvorvidt tarmfloraen er årsak til sykdom, eller om sykdommen skaper endringer i tarmfloraen, er uklart. Uavhengig av denne rekkefølgen er det sterke holdepunkter for at en ubalansert tarm er ugunstig og kan bidra til å opprettholde, eventuelt forverre sykdom.

Du er hva du spiser

Tarmfloraen påvirkes i stor grad av kosthold, medisiner og andre miljøfaktorer. Dietter med mye sukker og fett ser ut å endre sammensetningen av tarmfloraen. Denne endring kobles til ulike kroniske sykdommer.

Nyere forskning viser at tarmfloraen er endret ved ulike sykdomstilstander. Pasienter med kronisk hjertesvikt mister det store mangfoldet av bakterier, men får en fremvekst av andre typer bakterier, som påvirker tarmfloraen på en ugunstig måte.

Ved nedsatt hjertefunksjon kan blodet hope seg opp i vevet rundt tarmen og føre til økt lekkasje/transport av tarmflora-relaterte stoffer. Disse stoffene kan aktivere immunforsvaret vårt og føre til en kronisk betennelsestilstand som igjen har ugunstige effekter på organene i kroppen, inkludert hjertet.

I tillegg har nyere forskning også identifisert avfallsstoffer som bakteriene i tarmen produserer ved eksponering av bestanddeler i blant annet rødt kjøtt, egg og meieriprodukter. Disse biproduktene slippes ut i blodbanen og påvirker kroppen på måter som ikke er fullstendig kartlagt. Flere studier har imidlertid koblet disse stoffene sterkt opp mot hjertesvikt, hjerteinfarkt, hjerneslag og død.

• Les også: Forsker på å finne nye årsaker til hjerteinfarkt

Fra Rio til Oslo

Cristiane Mayerhofer.

I 2014 publiserte Costanza og hennes kolleger fra Rio de Janeiro i Brazil en studie med 20 pasienter med kronisk hjertesvikt.  De behandlet pasientene sine med en gjærsopp som virker veksthemmende på ugunstige bakterier i tarmen. Etter 3 måneders behandling kunne de vise til en bedring i hjertets pumpefunksjon.

Dr. Cristiane Mayerhofer var en del av forskningsmiljøet i Rio de Janeiro, og i forbindelse med flytting til Norge tok hun med seg sine ideer til OUS. Resultatet er et samarbeidsprosjekt mellom Norge og Brazil og starten på GutHeart prosjektet.

Forsker på pasienter med hjertesvikt

GutHeart er en studie som involverer OUS Rikshopitalet og Ullevål, Nordlandssykehuset i Bodø og Oswaldo Cruz Institute, Rio de Janeiro. Vi ønsker å inkludere 150 pasienter mellom 17-75 år med kronisk hjertesvikt. Til nå har vi fått 75 pasienter inn i studien

I studien deles pasientene tilfeldig i tre ulike grupper: En kontrollgruppe og to behandlingsgrupper.

Behandlingen består av gjærsoppen Saccharomyces boulardii og et tarmantibiotikum ved navn Rifaksimin. Behandlingen foregår i 3 måneder hvor vi måler behandlingseffekt blant annet på hjertets pumpefunksjon målt med hjerteultralyd, men også på endring i tarmfloraen og på stoffer i blodet som tegn på tarmlekkasje.

Vi tror GutHeart studien vil gi viktig informasjon om tarmfloraens rolle hos hjertesviktpasienter, og hvorvidt endring av bakteriesammensetning har en rolle i behandling av denne gruppen pasienter i fremtiden.

Studien ledes av professor Lars Gullestad ved Rikshospitalet. Forøvrig er Marius Trøseid, Johannes Hov og Kaspar Broch veiledere for Cristiane ved OUS Rikshospitalet, og professor Ingebjørg Seljeflot, Svein Solheim og Marius Trøseid veileder for undertegnende på OUS Ullevål.

• Les også: Screening fanger opp utvidelse av livpulsåren

Lenker:

GutHeart klinisk studie for pasienter med kronisk hjertesvikt

Lenke til fagartikkel om denne forskningen fra 2015:
Probiotic therapy with Saccharomyces boulardii for heart failure patients: A randomized, double-blind, placebo-controlled pilot trial