Screening av psykisk helse ved cystisk fibrose

Nå får ungdom og unge voksne med cystisk fibrose i alderen 14 – 24 år tilbud om å screenes for angst og depresjon. Dette er anbefalt internasjonalt som en viktig del av CF-omsorgen. Tekst av: Norsk senter for cystisk fibrose ved Egil Bakkeheim, seksjonsleder, Anita Senstad Wathne, overlege, Birthe Christensen, rådgiver og Avdeling for barn …

Fortsett Screening av psykisk helse ved cystisk fibrose

Nyfødtscreening for spinal muskelatrofi – livsviktig og snart på plass?

Nyfødtscreening er et tilbud til alle nyfødte i Norge der man undersøker om barnet har en alvorlig sykdom, før de blir syke. På denne måten kan man starte behandling før symptomene oppstår, og det kan redde både liv og helse. Nyfødtscreeningen har nå søkt om å få screene for spinal muskelatrofi (SMA), hvor nye medisiner …

Fortsett Nyfødtscreening for spinal muskelatrofi – livsviktig og snart på plass?

Biokjemi + Genetikk = Nyfødtscreening

Ett av tusen spedbarn i Norge fødes med en alvorlig genetisk sykdom som krever umiddelbar behandling, helst før symptomer i det hele tatt oppstår. Utvidelsen av genetisk i tillegg til biokjemisk analyse i screening-programmet av nyfødte gjør at man kan identifisere pasientene mer presist og raskere, og dermed forbedre prognosene deres. Tekst: Cassandra Trier, forsker, …

Fortsett Biokjemi + Genetikk = Nyfødtscreening

Mammografiprogrammet – det offentlige screeningprogrammet for brystkreft i Norge  

Her i Norge har vi hatt et offentlig screeningprogram for brystkreft – Mammografiprogrammet - i snart 25 år. Over 4 millioner mammografiundersøkelser av mer enn 1 million kvinner i alderen 50 til 69 år er gjennomført. Tekst: Solveig Hofvind, leder av Mammografiprogrammet, Kreftregisteret og Gunhild Mangerud, rådgiver informasjon, Mammografiprogrammet, Kreftregisteret, Oslo universitetssykehus. Foto: Elisabeth Jakobsen, …

Fortsett Mammografiprogrammet – det offentlige screeningprogrammet for brystkreft i Norge  

Er du gravid? Nå kan du velge tidlig fosterdiagnostikk

Norge er et av få land hvor fosterdiagnostikk er lovregulert og derfor har vi en bioteknologilov. Fosterdiagnostikk betyr at vi ved hjelp av ultralyd og genetiske undersøkelser kan undersøke om fosteret er friskt eller ikke. Teknologien har utviklet seg raskt med et påfølgende behov for juridiske rammer. Tekst: Vasileios Sitras, overlege ved Seksjon for ultralyd …

Fortsett Er du gravid? Nå kan du velge tidlig fosterdiagnostikk

Covid-19 forskning – globalt samarbeid og norsk dugnadsånd

  På 7 måneder har Norwegian SARS-CoV-2 study gått fra å være en idé på en gul Post-it lapp til et nasjonalt multisenter samarbeid på tvers av alle helseregioner og partner i globalt covid-19 nettverk. Tekst av: Jan Cato Holter, overlege og forsker ved Avdeling for mikrobiologi, OUS, og Institutt for klinisk medisin, UiO. Foto: …

Fortsett Covid-19 forskning – globalt samarbeid og norsk dugnadsånd

Oppretter generell biobank for covid-19 prøver

Oslo universitetssykehus (OUS) og Universitetet i Oslo (UiO) har mange prosjekter på covid-19, som bruker forskjellige enkeltsamlinger av pasientprøver. OUS har nå etablert en generell biobank som vil fungere som en overordnet paraply for alle enkeltsamlingene, med felles godkjennelse for forskningsbruk og et felles system for lagring og sporing av prøver. Tekst av: Lars Eide, …

Fortsett Oppretter generell biobank for covid-19 prøver

Hvilken effekt har antistoffer mot SARS-CoV-2?

Vi venter alle i spenning på godkjenning av en vaksine mot SARS-CoV-2, og det har vel aldri tidligere vært så stor interesse og oppmerksomhet knyttet til pågående kliniske studier. Antistoffer har blitt et vanlig diskusjonstema, og vi lurer på om vaksinene som testes kan stimulere til dannelse av antistoffer.  Tekst: Gunnveig Grødeland, forskningsgruppeleder ved Avd. …

Fortsett Hvilken effekt har antistoffer mot SARS-CoV-2?

Bedre forskning med brukere ved «det runde bord»

Det er de siste årene kommet inn som krav ved større forskningsøknader at man skal ha en strategi for å involvere brukere mer direkte gjennom hele forskningsprosessen. De har vitenskapen på sin side, da det er vist gjennomgående bedre forskning der brukermedvirkere deltar aktivt i hele forløpet av forskningsprosjekter. Tekst: Einar August Høgestøl, PhD student, …

Fortsett Bedre forskning med brukere ved «det runde bord»

Pandemien stoppet ikke brukermedvirkerne hos FORMI

Brukermedvirkning i forskning krever god dialog under trygge forhold med åpne forskere og erfarne og modige brukere/pasienter. Kunne en få til dette på en digital arena under pandemien, Covid-19 nedstengingen? Ja, det ville medlemmene i FORMI brukermedvirker base gjerne prøve ut. Tekst av: Astrid T. Lunestad- Brukermedvirker og Ingrid Bånerud- Konsulent FORMI, OUS. Foto: FORMI. …

Fortsett Pandemien stoppet ikke brukermedvirkerne hos FORMI