På 7 måneder har Norwegian SARS-CoV-2 study gått fra å være en idé på en gul Post-it lapp til et nasjonalt multisenter samarbeid på tvers av alle helseregioner og partner i globalt covid-19 nettverk.
Tekst av: Jan Cato Holter, overlege og forsker ved Avdeling for mikrobiologi, OUS, og Institutt for klinisk medisin, UiO. Foto: Lars Petter Devik, OUS.
Norges forskningsråd har finansiert prosjektet, som på rekordtid har produsert 10 vitenskapelige arbeider, hvorav 8 allerede er innsendt og 4 akseptert i prestisjetunge vitenskapelige tidsskrifter.
En PhD-student er nettopp ansatt i fulltid og det er håp om å ansette flere innen utgangen av året. Grenseløst engasjement og dugnadsånd har vært en forutsetning for å lykkes med dette midt oppe i en pandemi.
Rom for forbedringer
Da WHO 30. januar erklærte koronaviruset en global folkehelsekrise var det ikke mer enn 10 år siden forrige pandemi, den gang med svineinfluensa (2009 H1N1 viruset).
Mange av oss har fortsatt situasjonen frisk i minne – på et øyeblikk var vi overmannet av usikkerhet og en følelse av utilstrekkelighet når livsviktige beslutninger skulle tas på bakgrunn av inkomplett kunnskap og fragmentert informasjon, ofte basert på retrospektive data.
Adskillig med selvransakelse er kommet i kjølvannet av den pandemien, og som er blitt nedtegnet for ettertiden: behov for koordinert strategi, samarbeid på tvers av geografi, og sanntids data-drevet klinisk håndtering – i hvert fall for de aller sykeste av oss som blir innlagt på sykehus.
Fant gull
Stående ansikt til ansikt mot denne nye trusselen stod vi i januar med andre ord ikke på bar bakke, men var solid utrustet med erfaringer fra forrige pandemi. Og viktigst av alt, vi hadde fått en ny mulighet til å gjøre det bedre enn sist!
Spørsmålene haglet i møte med et nytt og ukjent virus:
- Hvor smittsomt var det?
- Hvor farlig?
- Hvilke risikogrupper av pasienter er spesielt utsatt?
- Og hvordan er vi i stand til å identifisere dem tidlig nok slik at effektive mottiltak kan iverksettes?
- Dessuten, hvilke behandlingsmuligheter finnes, som kan redde liv?
- Og hva med immunitet? Vil vi kunne utvikle vaksine?
- Og vanskeligst, hvordan skal vi gå frem for å få svar på alt dette?
- Har vi nok tid?
Etter noen timers søk på nett ble det klart at ISARIC (International Severe Acute Respiratory and Emerging Infection Consortium), et globalt forbund av kliniske forskningsnettverk, hadde gjort grundig forarbeid basert på tidligere erfaringer fra utbrudd som svineinfluensa, Ebola og Lassa feber.
Sammen med WHO hadde de publisert en komplett verktøykasse til bruk i sykehus ved utbruddssituasjoner, nå tilpasset covid-19. Verktøykassa bestod av standardisert protokoll, web-basert dataregistreringsverktøy, databehandleravtaler, samtykkeerklæringer og så videre, det vil si alt man trengte for å komme raskt i gang!
Global forskningsrespons
Forbundet har, ved å generere og spre kliniske forskningsdata av høy kvalitet på en global skala, som formål å mobilisere en slagkraftig og koordinert forskningsrespons mot utbrudd med nye smittestoffer, når som helst og hvor som helst i verden de måtte oppstå.
Strategien er å samle relevante kliniske data og prøvematerialer på en så effektiv og systematisk måte som mulig, som gir informasjon om viruset, individet, og samspillet mellom dem (immunforsvaret).
Håpet er at denne nye innsikten om sykdomsmekanismer i sin tur vil kunne åpne for nye muligheter innen diagnostikk, behandlingsformer og potensielt nye vaksine kandidater.
Kappløp med tiden
I løpet av tre intense dager ble studien brakt fra idé til ferdig REK-søknad (Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk). Fagmiljøene fra infeksjon- og akuttmedisinske avdelinger og mikrobiologisk lab ved Oslo universitetssykehus, som på tidspunktet var spredt rundt i Norge, Barcelona, Etiopia og Bangladesh, jobbet på pc-ene sine døgnet rundt.
Utfordringen fra oss til REK var: Hvis vi på vår side klarte å levere en patent søknad innen 3 dager, ville de i sin tur kunne gjennomføre en hastebehandling?
Vel vitende om at dette forslaget fra vår side var i overkant dristig – et arbeid som normalt tar mange måneder – så var det likevel mulig ved at vi kunne omforene kreftene som allerede var i sving mellom klinikk og lab i andre pågående samarbeidsprosjekter, og rette disse inn mot covid-19.
Svaret fra REK var ja, og 6. februar ble søknad sendt inn for hastebehandling. Nøyaktig 4 uker etterpå, den 5. mars, ble studien REKgodkjent – akkurat tidsnok til å inkludere de aller første pasientene som ble innlagt på OUS.
Underveis var det mye som måtte på plass: Oppkobling mot ISARIC studieledelsen i Oxford i Storbritannia, sikre godkjenning for bruk av web-basert dataplatform i REDCap, vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA), risiko og sårbarhetsanalyser mv. Alt dette ble gjennomført på rekordtid takket være dugnadstemte jurister, konsulenter og saksbehandlere, som strakk seg langt for å hjelpe oss med utfordringene vi stod ovenfor.
Med REK-godkjent kraftpakke av en ISARIC/WHO studie, web-basert dataplatform og juridiske avtaler i boks som la rammene for samarbeid var grunnlaget lagt for rask utvidelse av studien.
Kun 48 timer var nok til å få nytt senter opp å stå, klare til inklusjon av aller første pasient innlagt med covid-19 på sykehuset!
Dette var fra midten av mars, mens smittetallene var økende og pasientene på full fart inn, og landet gikk i lock down, behørig omtalt i Drammens tidene og Aftenposten.
I alt er 10 norske sykehus fra alle fire helseregioner, fra Kalnes i sør til Finnmarkssykehusene i nord, blitt med i samarbeidet.
Sarah Nur, Liv Hesstvedt, Erik Christensen, Marthe Jøntvedt Jørgensen. Ikke tilstede: Anne Ma Dyrhol-Riise, Susanne Dudman, Fredrik Müller. Foto: Lars Petter Devik, OUS.
Nasjonalt og internasjonalt samarbeid
I dag er Norwegian SARS-CoV-2 study partner i WHO/ISARIC globalt covid-19 nettverk, ledet fra University of Oxford i Storbitannia, sammen med 562 sykehus i 42 andre land i verden.
Prosjektet samarbeider med NOR-Solidarity behandlingsstudien om felles biobank og mange av prosjektmedarbeiderne deltar i begge studier. I tillegg samarbeider studien med flere andre koronastudier og bredt på tvers av fagmiljøer i klinikk og lab i Norge og i utlandet.
Samarbeidet har vært svært effektivt. Allerede nå er det produsert 10 vitenskapelig arbeider i «fast-track», hvorav 8 er submittert og 4 publisert i internasjonale, prestisjetunge tidsskrifter.
Ett av dem er omtalt her, hvor vi for første gang i verden presenterer et rasjonale for helt ny behandling av alvorlig covid-19. Foruten Storbritannia har studien etablert laboratoriesamarbeid med Finland, Tyskland, Italia og Kina.
Oslo universitetssykehus fasiliterer forskningssamarbeid som blir lagt merke til
Dette prosjektet, som er initiert og drevet frem av infeksjonsmedisinsk- og mikrobiologisk avdeling ved OUS, hadde ikke vært mulig uten en enorm innsats over lang tid fra meget kompetente bioingeniører, sykepleiere, leger, forskere og et stort antall administrativt støttepersonell, .
Disse personene som i tillegg til sitt kliniske arbeid, har bidratt til inklusjon av pasienter, registrering av kliniske data, prøvetaking og håndtering av biobank, alt til bruk for senere forskning.
Å ha kapasitet til å gjennomføre denne typen prosjekter som leverer høykvalitets forskningsdata i sann tid og publiserer artikler i verdensledende tidsskrifter midt oppe i en pandemi, er en fremvisning av viljestyrke og bidrag i pasientomsorgen som vil sette spor etter seg i mange år fremover.
Her kan du lese om Norwegian SARS-CoV-2 study ledet av Jan Cato Holter, OUS.
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 