Mind the gap – nå er du voksen!

Overganger er utfordrende for de aller fleste. Ikke minst for ungdom med langvarige psykiske lidelser som spiseforstyrrelse. Mange ungdommer er lite forberedt på den brå  overgangen fra barne- til ungdomspsykiatrien når de fyller 18. Det fører til at mange faller ut av behandlingen. Overgangen føles utrygg, psyken forverrer seg og tilfriskningsprosessen får en knekk. Kan forskning …

Fortsett Mind the gap – nå er du voksen!

Klonene angriper i cøliaki-krigen

En behøver ikke å reise til en galakse langt unna for å oppdage klonekriger. Det skjer til en hver tid i kroppens eget mikrounivers når immunforsvaret bekjemper inntrengere som virus, bakterier og andre mikroorganismer. Hos de som rammes av cøliaki blir glutenproteiner gjenkjent som farlige inntrengere og immunologiske klonekriger oppstår. Tekst av: Louise Fremgaard Risnes, Postdoktor og Ludvig …

Fortsett Klonene angriper i cøliaki-krigen

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Forskning er et nøkkelelement i Oslo universitetssykehus' visjon for utvikling av morgendagens behandling. Målet med forskningen er at fremtidens pasienter skal oppleve kortere sykdomstid, mer presis diagnostikk og tilpasset behandling med færre bivirkninger. Tekst: Matthias Kolberg, Spesialrådgiver/PhD, Stab Forskning, Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: OUS og Shutterstock. Forskning er en av kjernevirksomhetene ved et universitetssykehus. På …

Fortsett Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Avansert genetikk gir politiet bedre og flere spor

Det er ikke bare i møte med helsevesenet at genetikkens tidsalder får konsekvenser for den enkelte. Også i møte med politi og rettsvesen får enkeltindivider oppleve følgene av mer effektive og omfattende DNA-analyser. Tekst av: Daniel Kling og Eirik Natås Hanssen, Avdeling for Rettsmedisinske fag, Oslo universitetssykehus. Foto: Privat og Shutterstock Formålet med rettsgenetiske undersøkelser er å …

Fortsett Avansert genetikk gir politiet bedre og flere spor

Forskning som løser gåter

Dagens teknologi avleser enkelt alle våre gener og har gitt oss kraftfulle metoder for å stille presise diagnoser. Ofte er den største utfordringen å tolke resultatene avlesningen gir, spesielt hvis vi finner genfeil i en av de mange tusen genene med ukjent funksjon. Da er det behov for omfattende laboratoriearbeid for å vurdere om denne …

Fortsett Forskning som løser gåter

Rett behandling til rett pasient

Forskerne i DoMore!-prosjektet ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk utvikler nå verktøy basert på kunstig intelligens. Dette for å kunne gi raskere og sikrere prognose og dermed bedre kunnskap om hva slags behandling hver enkelt pasient krever. For mange kreftpasienter kan fremtidens behandling bety mindre behandling. Hvordan kan det egentlig ha seg?  Tekst: Tarjei Sveinsgjerd Hveem, …

Fortsett Rett behandling til rett pasient

Multippel Sklerose i dag er ikke hva det var før!

De siste 25 årene har det vært en enorm utvikling innen behandling av multippel sklerose (MS). Nå har vi flere ulike medikamenter vi håper kan bidra til at de fleste som utvikler sykdommen kan leve et langt og godt liv. Tekst: Elisabeth Gulowsen Celius, Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus. Foto: Universitetet i Oslo og Shutterstock. Sykdomsbildet …

Fortsett Multippel Sklerose i dag er ikke hva det var før!

Ved å finne hjernealder kan vi gi bedre behandling av multippel sklerose

Ved å benytte avanserte maskinlæringsalgoritmer kan vi nå estimere hjernealderen din basert på MR-bilder. Estimering av hjernealder kan potensielt bidra som en viktig MS-markør der vi tar med den teknologiske utviklingen direkte inn i pasientoppfølgingen. I forskningsgruppen multippel sklerose (MS) har vi nå funnet at MS-pasienter fulgt i seks år etter diagnose har signifikant høyere hjernealder enn …

Fortsett Ved å finne hjernealder kan vi gi bedre behandling av multippel sklerose

Hjernens glemte celler – en ny vei i epilepsibehandlingen?

Til tross for stadig økende kunnskap om epilepsi og et mangfold av tilgjengelige medikamenter, opplever fortsatt så mye som en tredjedel av pasientene å få gjentatte og invalidiserende anfall. Den manglende effekten av dagens epilepsimedisiner kan skyldes at de alle er rettet mot funksjoner i selve nervecellene, nevronene, der de påvirker en rekke ulike kanaler …

Fortsett Hjernens glemte celler – en ny vei i epilepsibehandlingen?

Blodpropp i hjertet kan føre til hjerneslag

Tenk at du nettopp har fått et lite hjerneslag. Du har vært heldig og kommet deg bra gjennom det. En ting er sikkert, du vil ikke at det skal skje igjen! En ny blodpropp må for all del unngås. Tekst: Anne Hege Aamodt, overlege ph.d., Nevrologisk avdeling, Regional slagenhet, OUS og Dan Atar, forskningssjef, professor, …

Fortsett Blodpropp i hjertet kan føre til hjerneslag