Får ny biologisk hjerteklaff via lysken

Aortastenose er tranghet i klaffen mellom venstre hjertekammer og hovedpulsåren som rammer først og fremst den eldre del av befolkningen. Pasientene får kateterbasert behandling av hjerteklaff – en metode som på fagspråket heter TAVI. En ny biologisk klaff plasseres inne i den gamle og syke klaffen gjennom blodårer i lysken mens pasienten er våken.  Metoden har lav risiko men fordi metoden er ny vet vi ikke sikkert varighet av klaffene er over tid.

Tekst: Lars Aaberge, Seksjonsleder, Kardiologisk avdeling,  Oslo universitetssykehus.
Foto: Shutterstock og TV2.

Hva er aortastenose og hvorfor gjennomføres behandlingen?

Aortastenose er tranghet i klaffen mellom venstre hjertekammer og hovedpulsåren og rammer først og fremst den eldre del av befolkningen. Alvorlig aortastenose kan gi symptomer i form av anstrengelsesutløste brystsmerter, tung pust, svimmelhet og besvimelser og er forbundet med reduserte leveutsikter.

Anstrengelsesutløst besvimelse ved aortastenose er et alvorlig symptom og gir økt risiko for plutselig død under anstrengelser.

Grunnen til å gjennomføre klaffeutskiftning er den samme enten det skjer ved åpen kirurgi eller ved en kateterbasert behandling.

Når den syke klaffen er erstattet med en ny biologisk klaff bedres vanligvis både symptomer, livskvalitet og leveutsikter.

TAVI er kateterbasert behandling av aortastenose og forkortelsen kommer fra engelske ”Trans Catheter Aortic Valve Implantation”. 
Ved TAVI plasseres en ny biologisk klaff inne i den gamle og syke klaffen ved hjelp av et kateter som føres fram til den syke klaffen. Kateterklaffen er laget av kalveperikard eller griseperikard eller en kombinasjon av disse og er montert på en stent.

To ulike systemer

Stenten med den påmonterte klaffen krympes ned til en dimensjon som gjør at den kan føres fram gjennom blodårene i et tynt kateter og plasseres og forankres inne i den gamle klaffen.

Det finnes i hovedsak to ulike systemer: Klaffer som er montert på en metallstent som ekspanderes ved hjelp av en ballong og klaffer som er montert på en selvekspanderende stent.

Teknikken kan nesten sammenlignes med å få et seilskip inn i en flaske.

Det vanligste i dag er at TAVI gjøres i lokalbedøvelse med innstikk i begge lyskearteriene og at pasienten er våken under inngrepet. Tilgangen til blodårene i lysken kan gjøres ved at man setter innføringshylsen inn i blodåren direkte eller ved at man åpner karet kirurgisk.

Lars Aaberge, Seksjonsleder, Kardiologisk avdeling

Pasienten kan i de fleste tilfeller mobiliseres etter noen timer og komme hjem etter noen dager.

• Les også: Kan bedre tarmflora hjelpe hjertesyke?

Noen ganger er det ikke gode nok tilganger i lyskene på grunn av sykdom i blodårene. Man kan da gjøre TAVI gjennom en liten åpning i brystkassen og levere klaffen med et kateter som settes inn enten gjennom hovedpulsåren eller hjertespissen. Disse operasjonene gjøres selvfølgelig i full narkose og har noe lengere forløp.

Ved TAVI benyttes den gamle og syke klaffen som forankring for den nye, mens ved åpen kirurgi klippes den gamle ut og den nye som er festet på en ramme sys fast.

Mindre inngrep enn åpen kirurgi

Behandlingen tilbys i første omgang eldre pasienter over 75 år, pasienter som på grunn av andre kompliserende sykdommer har forhøyet risiko ved åpen klaffekirurgi og pasienter som av ulike årsaker vil ha problemer med rehabilitering etter åpen kirurgi.

Den største forskjellen mellom TAVI og åpen kirurgi er at inngrepet ved TAVI er mindre og rehabiliteringen er vanligvis enklere og de fleste kan komme hjem etter noen dager. Ikke alle pasienter er egnet for TAVI og tilbys da åpen kirurgi.

• Les også: Forsker på å finne nye årsaker til hjerteinfarkt

Lav risiko og få komplikasjoner

Risikoen ved TAVI er i dag generelt lav, men som ved åpen kirurgi er det en viss risiko for slag (2%), død (1-2%) og blødningskomplikasjoner (5%). Noen flere pasienter får behov for pacemaker etter TAVI enn åpen kirurgi og det er her forskjeller mellom de ulike klaffene som brukes.

Fordi metoden er relativt ny vet man ikke sikkert hvordan varigheten av disse klaffene er over tid. Foreløpig ser det ikke ut til at varigheten på kateterklaffene og de som opereres inn er forskjellig.

Oppfølging

Medisinsk behandling og etterkontroller er de samme som etter åpen klaffekirurgi. Pasientene kontrolleres nøye før utskrivelse og senere kontroller foregår vanligvis ved lokalsykehus. En del pasienter inngår i forskningsprosjekter og disse kontrolleres i henhold til forskningsprotokollene.

Lenker

Les mer om den kliniske studien TAVI her

Les mer om åpen klaffekirurgi

Les mer om behandlinger ved hjertesvikt ved OUS