Hvem er vi- operasjonssykepleierne på dagkirurgen, Rikshospitalet

Dagkirurgi på Rikshospitalet tilhører seksjon i Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi (HHA) og Kirurgisk dagavdeling. Vi har fem operasjonsstuer for dagkirurgiske operasjoner. På denne avdelingen jobber operasjonssykepleiere og oppvåkningssykepleiere i samarbeid med kirurger, anestesisykepleiere, assistenter og kontormedarbeidere for å gi pasientene god og moderne kirurgisk behandling. Tekst: Seksjonsleder Natalie Vartdal og fag- og …

Fortsett Hvem er vi- operasjonssykepleierne på dagkirurgen, Rikshospitalet

Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon

Oslo universitetssykehus dekker alle områder av kirurgisk behandling som utføres i Norge. Den mest avanserte kirurgiske behandlingen utføres i OUS, men også håndtering av alvorlige komplikasjoner og følgetilstander etter behandling. Kirurgien har gjennomgått en rivende utvikling de siste årene, preget av økende tverrfaglighet og teamarbeid, spesialisering og høyteknologiske hjelpemidler. Tekst: Klinikkleder Morten Tandberg Eriksen, Klinikk …

Fortsett Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon

Hvordan tar vi vare på pårørende når noe alvorlig skjer?

Akuttmottaket på Ullevål tar i mot mange kritisk syke, der sykdom, skader og død kommer brått og uventet inn i de pårørendes liv. Slike situasjoner stiller store krav til oss som kontakter de pårørende og skal overbringe et budskap som skaper angst, sorg og fortvilelse. Vår avdeling har derfor en pårørendeansvarlig som alltid er tilgjengelig, som gjennomgår egen opplæring, for å ivareta dem …

Fortsett Hvordan tar vi vare på pårørende når noe alvorlig skjer?

Akuttmedisinsk kompetanse – alltid og uansett

Vi arbeider med pasienter fra lokalområdet, hele regionen og hele Norge. Vi er en støttespiller og landets bakvakt. Vi arbeider med akuttpasienter i blålys fra prehospital. Vi arbeider med ABCD og gjenopplivning og vi arbeider i lengre tidsperspektiver. Vi arbeider for og med alle - fra de aller minste premature til de eldste - med de hyperakutte skadde …

Fortsett Akuttmedisinsk kompetanse – alltid og uansett

Får ny biologisk hjerteklaff via lysken

Aortastenose er tranghet i klaffen mellom venstre hjertekammer og hovedpulsåren som rammer først og fremst den eldre del av befolkningen. Pasientene får kateterbasert behandling av hjerteklaff – en metode som på fagspråket heter TAVI. En ny biologisk klaff plasseres inne i den gamle og syke klaffen gjennom blodårer i lysken mens pasienten er våken.  Metoden har lav …

Fortsett Får ny biologisk hjerteklaff via lysken

Hjertet er kroppens viktigste muskel

Kroppen trenger oksygen for å holde seg i gang. Et nettverk av arterier og vener transporterer oksygenrikt blod til kroppen og returnerer oksygenfattig blod til lungene. Sentralt i denne kontinuerlige prosessen står hjertet, en pumpemuskel på størrelse med knyttneven din. I november setter Ekspertsykehuset fokus på kroppens forsyningssenter – hjerte og kar. Tekst: Otto A. …

Fortsett Hjertet er kroppens viktigste muskel

Hva skjer etter at fingeren er sydd på?

Påsying av kroppsdeler som har vært atskilt fra kroppen kalles på fagspråket for replantasjon. Sykepleien til de som får påsydd en kroppsdel bidrar til at nesten 80 prosent av operasjonene blir vellykket. I Norge blir 60-70 personer hvert år behandlet for avkappede fingre og 4-5 for større skader fra håndrot og oppover.  Tekst: Ingelin Malmedal, seksjonsleder, Ortopedisk avdeling, Oslo …

Fortsett Hva skjer etter at fingeren er sydd på?

Benkreft rammer barn og unge voksne

200 nordmenn får hvert år diagnosen sarkom. Sarkomer er sjeldne ondartede svulster som oppstår i ben eller bløtvev. Årsaken til at sarkomer oppstår vet vi lite om og behandlingen er kirurgi ofte kombinert med annen kreftbehandling. De fleste kan få fjernet svulsten uten å amputere. Et godt liv etter behandling krever likevel god oppfølging og rehabilitering. …

Fortsett Benkreft rammer barn og unge voksne

Benforlengelse er en smertefull men viktig prosess

  Ulik benlengde medfører ofte ryggsmerter og vanskeligheter med å gå. Fra 1977 til i dag har OUS utført over 700 benforlengelser og lagd over 2300 cm nytt bein til våre pasienter. Hvis ulikheten er mer enn 3-4 centimeter anbefales det å forlenge benet. Dette er en langvarig og til dels smertefull prosess. Det gjelder derfor …

Fortsett Benforlengelse er en smertefull men viktig prosess