Hjernens glemte celler – en ny vei i epilepsibehandlingen?

Til tross for stadig økende kunnskap om epilepsi og et mangfold av tilgjengelige medikamenter, opplever fortsatt så mye som en tredjedel av pasientene å få gjentatte og invalidiserende anfall. Den manglende effekten av dagens epilepsimedisiner kan skyldes at de alle er rettet mot funksjoner i selve nervecellene, nevronene, der de påvirker en rekke ulike kanaler …

Fortsett Hjernens glemte celler – en ny vei i epilepsibehandlingen?

Blodpropp i hjertet kan føre til hjerneslag

Tenk at du nettopp har fått et lite hjerneslag. Du har vært heldig og kommet deg bra gjennom det. En ting er sikkert, du vil ikke at det skal skje igjen! En ny blodpropp må for all del unngås. Tekst: Anne Hege Aamodt, overlege ph.d., Nevrologisk avdeling, Regional slagenhet, OUS og Dan Atar, forskningssjef, professor, …

Fortsett Blodpropp i hjertet kan føre til hjerneslag

Intensivpasienter som ikke kan kommunisere

Kommunikasjonsproblemer rapporteres av tidligere intensivpasienter som noe av det mest plagsomme de opplevde mens de lå på respirator. Flere beskriver det som en opplevelse av panikk og frykt. Oppunder halvparten av pasientene som har ligget i respirator har fortalt at det var ekstremt vanskelig å kommunisere med sykepleierne mens de lå på intensivavdeling. Tekst: Tone Rustøen, Avdeling for forskning og utvikling, …

Fortsett Intensivpasienter som ikke kan kommunisere

Akuttmedisinsk kompetanse – alltid og uansett

Vi arbeider med pasienter fra lokalområdet, hele regionen og hele Norge. Vi er en støttespiller og landets bakvakt. Vi arbeider med akuttpasienter i blålys fra prehospital. Vi arbeider med ABCD og gjenopplivning og vi arbeider i lengre tidsperspektiver. Vi arbeider for og med alle - fra de aller minste premature til de eldste - med de hyperakutte skadde …

Fortsett Akuttmedisinsk kompetanse – alltid og uansett

Kan nesespray redde liv ved overdose?

Hun ligger urørlig på bakken. Hun puster ikke og leppene er blå. Kameratens stemme skjelver når han ringer 113: «Hun har tatt en overdose! Hjelp!» Han tar frem nesesprayen med motgift, og med skjelvende hånd setter han den i det ene neseboret. Men vil det fungere? Sprayen er godkjent basert på studier i friske frivillige, …

Fortsett Kan nesespray redde liv ved overdose?

– Jeg er sykepleier for barna vi forsker på

Vi forskningssykepleiere jobber sammen med medisinprodusentene og forskerne for at barn og unge skal få medisiner tilpasset dem. Mange av medisinene som gis i dag, er bare testet og godkjent for voksne. Før de kan godkjennes for barn, må det derfor gjøres studier. Vi forskningssykepleiere syns det er spennende å være en del av dette forskningsarbeidet og …

Fortsett – Jeg er sykepleier for barna vi forsker på

Strålende masker til superhelter

Barn og unge som strålebehandles ved Oslo Universitetssykehus bruker i dag de samme behandlingsmaskene som voksne pasienter. Dette ønsket vi å gjøre noe med, for barn er ikke små voksne. I disse dager starter vi derfor opp prosjektet "Strålende masker til Superhelter". Tekst og foto: Mathilde Haraldsen Normann, fagutviklingsterapeut ved seksjon for strålebehandling, Kreftklinikken, OUS. Vil …

Fortsett Strålende masker til superhelter

Bedre livskvalitet med veileder på nettbrett?

Vi lever lengre enn før, og andelen eldre i befolkning øker stadig. Eldre er mer utsatt for sykdom enn yngre, og flere eldre betyr økt behov for helsetjenester i Norge. Hvordan kan vi sikre at økt levealder også kommer med flere selvstendige, gode leveår? Kan ny teknologi tas til hjelp? Dette forsker vi på i …

Fortsett Bedre livskvalitet med veileder på nettbrett?

Hva skjer når eldre ikke får delta i kliniske studier?

Tenk om en ny effektiv behandling med lite bivirkninger var tilgjengelig for din sykdom, ville du da vært interessert i å prøve denne? Tenk deg så at legen forteller deg at du ikke kan få den fordi pasientene den var testet på var yngre enn deg. Tekst: Cecilie Delphin Amdal MD, PhD, overlege, Avdeling for …

Fortsett Hva skjer når eldre ikke får delta i kliniske studier?

Algoritmer gir raskere svar på kreftdiagnosen

Alle som har ventet på svar på en kreftprøve vet hvor fæl den tiden kan være. Med teknologi basert på kunstig intelligens (AI) kan prosessen gå mye raskere, svaret bli mer pålitelig og behandlingen mer presis. Tekst: Håvard E. Danielsen, leder, Institutt for Kreftgenetikk og Informatikk (IKI)/professor, Universitetet i Oslo. Foto:  Shutterstock og IKI. Ved …

Fortsett Algoritmer gir raskere svar på kreftdiagnosen