Norges største aktør innen medisinsk og helsefaglig forskning

OUS har årlig omtrent 2000 vitenskapelige artikler, og 3000 er involvert i forskningsaktiviteten i sykehuset. Her er noen nøkkeltall fra forskningen om hvem som er involvert, hvor pengene kommer fra og hva resultatet er. Tekst: Pål Bakke, Spesialrådgiver, Stab forskning, innovasjon og utdanning. Hva får vi når vi legger sammen ledere og enkeltpersoner med en …

Fortsett Norges største aktør innen medisinsk og helsefaglig forskning

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Forskning er et nøkkelelement i Oslo universitetssykehus' visjon for utvikling av morgendagens behandling. Målet med forskningen er at fremtidens pasienter skal oppleve kortere sykdomstid, mer presis diagnostikk og tilpasset behandling med færre bivirkninger. Tekst: Matthias Kolberg, Spesialrådgiver/PhD, Stab Forskning, Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: OUS og Shutterstock. Forskning er en av kjernevirksomhetene ved et universitetssykehus. På …

Fortsett Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Innovasjon i OUS – fordi vi må, vil og kan

Tekst: Christian Skattum, leder, Innovasjonsavdelingen ved Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: OUS og Shutterstock. Siden jeg begynte å jobbe i Innovasjonsavdelingen ved OUS for to år siden, har jeg vært så heldig å få svare på samme spørsmål mange ganger: "Innovasjon ved OUS – hva betyr det egentlig"? Jeg har også vært så heldig å få …

Fortsett Innovasjon i OUS – fordi vi må, vil og kan

Stor satsing på livsvitenskap vil gi bedre helsetjenester og økonomisk vekst

Livsvitenskap vil bidra til å løse store utfordringer innen helse og miljø. Universitetet i Oslo jobber for at Oslo skal bli verdensledende på forskning, utdanning og innovasjon innen livsvitenskap. Hva er livsvitenskap? Og hva vil det bety for befolkningen i regionen? Tekst: Per Morten Sandset, viserektor for forskning og innovasjon ved Universitetet i Oslo (UiO) og Carl …

Fortsett Stor satsing på livsvitenskap vil gi bedre helsetjenester og økonomisk vekst

Vil fremtidens barn dø av dagens uskyldige infeksjoner?

Mirakelmedisinen antibiotika har siden 1940 begrenset sykdom og reddet utallige liv. Nå er den ikke lenger så effektiv. Bakteriers motstandsdyktighet overfor antibiotika er økt dramatisk. I land som India er dette foreløpig et større problem enn i Norge, men bakterier respekterer ikke manglende innreisetillatelse. For tidlig fødte nyfødte er de mest utsatte for alvorlige infeksjoner. …

Fortsett Vil fremtidens barn dø av dagens uskyldige infeksjoner?

Ultralyd diagnostiserer hjertesvikt

Antall pasienter med hjertesvikt i Norge er økende (ca 100.000 pasienter), og ultralydundersøkelse av hjertet er det viktigste hjelpemiddelet for å oppdage pasienter med hjertesvikt. Tekst av: Thor Edvardsen, avdelingsleder og professor, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Foto: Oslo universitetssykehus og Shutterstock. Hva kan ultralyd avsløre? Ved hjertesvikt pumpes det for lite …

Fortsett Ultralyd diagnostiserer hjertesvikt

Tåler hjertetransplanterte å trene med høy intensitet?

Vår forskning på hjertetransplanterte ett år etter transplantasjonen har vist at intervalltrening med høy intensitet er bra for å øke den fysiske kapasiteten. Imidlertid vet vi ennå ikke effekten av dette hos nylig hjertetransplanterte, men vi holder for tiden på med en forskningsstudie hvor vi undersøker dette. Det er for tidlig å si noe om …

Fortsett Tåler hjertetransplanterte å trene med høy intensitet?

Forskjellen på hjerteinfarkt og hjertekrampe

Hjerteinfarkt og hjertekrampe (angina pectoris) skyldes en fullstendig eller delvis tilstopping av en kransarterie som forsyner selve hjertemuskelen med blod. Ved akutt hjerteinfarkt skjer dette plutselig, mens ved angina pectoris er prosessen mer gradvis. Tekst: Bjørn Bendz, overlege/seksjonsleder og førsteamanuensis ved Kardiologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Foto: Shutterstock og Bjørn Bendz. Symptomene …

Fortsett Forskjellen på hjerteinfarkt og hjertekrampe

Kan bedre tarmflora hjelpe hjertesyke?

Forskning viser sammenheng mellom hjertesykdom og tarmfloraen. Endring av bakteriesammensetningen i tarmen foreslås som et svært lovende innen forebygging og behandling av hjertelidelser. En studie tyder på at direkte påvirkning av tarmfloraen med gjærsopp og probiotika kan bedre pumpefunksjon hos kroniske hjertesviktpasienter. Vår studie vil se nærmere på denne sammenhengen. Tekst: Ayodeji Awoyemi, lege og PhD-kandidat, Senter …

Fortsett Kan bedre tarmflora hjelpe hjertesyke?

Hjertet er kroppens viktigste muskel

Kroppen trenger oksygen for å holde seg i gang. Et nettverk av arterier og vener transporterer oksygenrikt blod til kroppen og returnerer oksygenfattig blod til lungene. Sentralt i denne kontinuerlige prosessen står hjertet, en pumpemuskel på størrelse med knyttneven din. I november setter Ekspertsykehuset fokus på kroppens forsyningssenter – hjerte og kar. Tekst: Otto A. …

Fortsett Hjertet er kroppens viktigste muskel