Ung på sykehus – hvilke rettigheter har du?

FRA BARN TIL VOKSEN SOM PASIENT: Store utfordringer og viktig å vite hvilke rettigheter man har. Foto: Shutterstock

Det å være ung på sykehus, kan være ekstra vanskelig. Barne- og ungdomstiden er en tid preget av utvikling og forandringer både fysisk, psykologisk og sosialt. Du føler kanskje at du faller mellom to stoler. Du er ikke barn, men du er ikke helt voksen, heller. For ungdom som blir syke, kan det være vanskelig å godta at de ikke klarer så mye som før, at utseendet og allmenntilstanden forandrer seg, og at de ikke er som alle andre. Avhengighet av andre og mangel på kontroll gjør at mange føler seg annerledes. Du får kanskje dårligere selvtillit, blir sint eller innesluttet.

Tekst: Hanne Sofie Bonnevie Hamre, juriststudent og Stine Dybvig, jurist. Foto: Privat og Shutterstock.

Vi som skriver dette blogginnlegget, har selv erfaring med å være ung på sykehus. Vi har opplevd både god og dårlig involvering i behandlingsforløpene våre.

JURIST: Stine Dybvig (26).

Stine fikk for eksempel en tegning som viste resultatet etter en komplisert hofteoperasjon. Det gjorde det enkelt å se for seg hvordan ting var blitt, og stille relevante spørsmål.

I den andre enden av skalaen fikk hun informasjon om at de kanskje kom til å kutte over lårbeinet hennes i forbindelse med et inngrep. De måtte se det an, men i så fall kom hun til å bli sittende i rullestol permanent. På det tidspunktet var Stine tolv år, brukte rullator i det daglige, og samtalen fant sted kvelden før operasjon. Hendelsen er muligens et eksempel på at involveringen gikk litt vel langt.

SNART JURIST: Hanne Sofie Bonnevie Hamre (25).

Hanne har hatt mye erfaring med prinsippet om taushetsplikt, både dens positive sider, men også hendelser hvor dens fravær er stor.

Som 16-åring opplevde hun at helsepersonell tok det for gitt at hennes mor skulle delta i alle samtaler. Når man er ung trenger man forståelse for at enkelte spørsmål kan være litt personlige, og at man ikke nødvendigvis ønsker å inkludere foreldrene sine her. Det kan gjelde alt fra spørsmål om alkohol i kombinasjon med medisiner, sex i forbindelse med sykdom osv.

Det er svært viktig at helsepersonell informerer unge pasienter om reglene og praksisen rundt taushetsplikt, og ikke glemmer at en 16-åring faktisk kan få velge hvem de involverte i samtale med helsepersonell, skal være.

Stine Dybvig (26) er ferdig utdannet jurist og sitter som medlem av sentralt brukerutvalg ved OUS, og er brukerutvalgets representant i Ungdomsrådet, OUS.

Hanne Sofie Bonnevie Hamre (25) er snart ferdig jurist og leverer inn sin masteroppgave om helserett snart. Hanne sitter også som nestleder i Ungdomsrådet, OUS.

Det å være ung på sykehus, kan være ekstra vanskelig. Barne- og ungdomstiden er en tid preget av utvikling og forandringer både fysisk, psykologisk og sosialt. Du føler kanskje at du faller mellom to stoler. Du er ikke barn, men du er ikke helt voksen, heller. For ungdom som blir syke, kan det være vanskelig å godta at de ikke klarer så mye som før, at utseendet og allmenntilstanden forandrer seg, og at de ikke er som alle andre. Avhengighet av andre og mangel på kontroll gjør at mange føler seg annerledes. Du får kanskje dårligere selvtillit, blir sint eller innesluttet.

Rett til taushetsplikt

De som jobber på sykehus, har noe som heter ”taushetsplikt”. De kan ikke gi opplysninger om deg videre til andre. På den måten kan du trygt gi dem informasjon, og de får de opplysningene de trenger for å behandle deg. Taushetsplikten følger av helsepersonelloven.  I pasient- og brukerrettighetsloven er det en egen bestemmelse som sier at du har rett til vern om opplysningene dine.

• Les også denne: – Se hele meg og ikke bare sykdommen min

Rett til medvirkning

Som ungdom har du rett til informasjon. Du har behov for muligheten til å være med på å ta avgjørelser om egen helse. Du må oppleve delaktighet og ærlighet.  Retten til medvirkning og retten til informasjon går fram av pasient- og brukerrettighetsloven, og skal sikre godt samarbeid mellom pasienter og helsepersonell.

Loven utfyller de pliktene helsepersonell har etter helsepersonelloven. Hvis du er under 16 år, vil foreldrene dine i stor grad bestemme over behandlingen din. Det er de som må samtykke på vegne av deg. Derfor pleier man å si at den helserettslige myndighetsalderen er 16 år.

Rett til informasjon

Når du er under 16 år, skal både du og foreldrene dine informeres om behandlingen din. Barn og unge har på samme måte som voksne behov for informasjon om sykdommen sin. Informasjonen må tilpasses forutsetningene dine. Det betyr at helsepersonellet blant annet skal ta hensyn til alder, modenhet og språk. De skal gi deg informasjonen på en hensynsfull måte.

Hvis du er mellom 12 og 16 år, kan det i noen tilfeller bli bestemt at foreldrene dine ikke skal få informasjon om deg, hvis det er spesielle grunner til at du ikke vil gi dem informasjonen. Det kan for eksempel dreie seg om råd om prevensjon, eller enkeltepisoder med mobbing. Regelen er likevel streng. Hvis foreldrene dine trenger opplysningene for å ivareta foreldreansvaret sitt på en god måte, skal de få informasjonen frem til du fyller 18 år. Grunnen er at noen situasjoner kan være så alvorlige, at det blir feil om foreldrene dine skal holdes utenfor. Hvis de for eksempel ikke vet hvor du er, må de få vite at du er trygg.

Rett til samtykke

Pasient- og brukerrettighetsloven  regulerer hvem som har rett til å samtykke til helsehjelp. Hovedregelen er at du kan samtykke til helsehjelp når du har fylt 16 år. Som nevnt tidligere er det da du er ”helserettslig myndig”. Før dette er det i de fleste tilfellene foreldrene dine som bestemmer, selv om du etter hvert som du blir eldre i økende grad skal bli hørt.

Når du har fylt 12 år skal du få si din mening i alle spørsmål som angår helsen din. Det skal legges økende vekt på hva du mener, avhengig av din alder og modenhet.

Kilder:
Pasient- og brukerrettighetsloven (Lov 2 juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter)
Helsepersonelloven (Lov 2. Juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv.)
Syse, Aslak. Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer (4. utgave) 2015.

Du finner flere gode råd og retningslinjer på OUS sine nettsider.