Ida (14): – Mamma spør om blodsukkeret mitt før hun sier hei!

Norge er i verdenstoppen når det gjelder barn og ungdom som får diabetes. Å få diagnosen i ungdomstiden er ofte krevende. Ungdom vil ikke skille seg ut fra sine jevnaldrende, noe som gjør det vanskelig å måle og sette insulin flere ganger om dagen. Samtidig gjør pubertetens hormoner at kroppen faktisk trenger mer insulin enn voksne. Dagens teknologi gir nye og gode behandlingsmuligheter slik at ungdom kan leve godt og normalt.

Tekst av: Anne Karin Måløy, Kjersti Andersen og Siv Janne Kummernes, Diabetessykepleiere ved Barne- og ungdomsklinikken, Oslo universitetssykehus HF, Ullevål.
Foto: Oslo universitetssykehus.

En vanlig dag for Ida 14 år

Torsdag 08:10: Alarmen piper, blodsukkeret er litt lavt på 3,2. Ida må få i seg mat og kommer for seint til 1. time.

10:30: Det er lunsj på skolen. Hun måler blodsukker som er 8,6. Alle skal på REMA å kjøpe seg Litago og boller. Hvor mye insulin trenger jeg til disse karbohydratene? Ida regner ut at hun trenger 5 enheter insulin, og tar frem insulinpumpen.

15:30: Rett etter skolen går Ida på trening. Hun spiller håndball. Blodsukkeret før trening er 13, og det er høyt. Ida er litt i tvil om hva hun skal gjøre, hun velger å sette litt insulin for å få blodsukkeret ned. Underveis i treningen blir blodsukkeret 3,5. Ida må ta en pause i treningen og spise for å få blodsukkeret opp igjen. Det stiger og hun er raskt på banen igjen.

18:00: Middag og ny runde med måling av blodsukker, telle karbohydrater og sette insulin.

22:00: Sengetid, blodsukker på 7 og et godt utgangspunkt for natten.

Norge i verdenstoppen av type 1 diabetes

Type 1 diabetes (T1D) er den vanligste formen for diabetes hos barn og ungdom i Norge. Det er omtrent 350 barn og ungdom som får denne diagnosen hvert år.

Type 1 diabetes er en insulinmangelsykdom som vi ikke kjenner årsaken til. Bukspyttkjertelen har sluttet å lage det livsviktige hormonet insulin. Insulinet regulerer sukkerinnholdet i blodet og sørger for at kroppen gjør nytte av maten vi spiser. Blodsukkeret måles ved hjelp av et blodsukkerapparat. Et normalt blodsukker for en person uten diabetes varierer mellom 4 – 7.

Siv Janne - Anne Karin - Kjersti — Siv Janne Kummernes og Kjersti Andersen, Diabetessykepleiere OUS. (Anne KarinMåløy var ikke tilstedet da bildet ble tatt).

Ja, diabetes er spesielt utfordrende når du er ungdom

Fysiologisk har ungdom behov for mer insulin som kan gjøre det vanskelig å oppnå god blodsukkerregulering.

Kognitivt opplever ungdom utvikling og endring i sin identitet og selvstendighetstenkning fordi hjernen er under «ombygging».

Sosiale forhold som løsrivelse fra foreldre og ønske om uavhengighet påvirker hvordan ungdommen mestrer sin diabetesbehandlingen og blodsukkerregulering. Ungdommens utfordring er ofte ivaretagelse av sin egen sykdom. Å leve med diabetes betyr at du må tenke på, passe på og gjøre mange ting som vennene dine slipper. Ungdom oppfatter seg selv som udødelig, de ønsker å være fleksible og rutiner kan være vanskelig å følge, de vil være lik sine jevnaldrende og IKKE skille seg ut!

Les også: Ung på sykehus – hvilke rettigheter har du?

Utstyr gjør sykdommen synlig

Noen sier de føler seg sykere når de har mye utstyr på kroppe. At diabetesen blir mer synlig. Noen sier det er trøblete å ha på pumpe og sensor når de skal pynte seg, eller på sommeren når klærne blir lettere og tynnere. Andre «elsker» utstyret som gjør at de slipper å stikke seg ofte.

Slik ser det ut på pasientrommet ved Ullevål der barna og ungdommene følges opp.

En heltidssykdom

Diabetes krever mye arbeid hver eneste dag, man har aldri helt fri. I tillegg til de praktiske ferdighetene og teoretiske vurderingene rundt behandlingen, kreves det kognitiv og emosjonell modenhet for å håndtere hverdagen.

Likevel er diabetes en sykdom som setter få begrensninger i forhold til fysisk aktivitet, skolegang, yrkesvalg og sosialt liv.

Jeg blir drittlei når folk spør meg hva jeg gjør når jeg setter insulin. (Ida, 14).

Kroppen trenger insulin døgnet rundt og insulinbehovet varierer fra dag til dag. Ting i hverdagen som påvirker insulinbehovet er matinntak, fysisk aktivitet og infeksjonssykdommer. Følelser som for eksempel forelskelse, og stress kan også påvirke dette.

Det å ta frem insulinpumpen og sette insulin foran gjengen er ikke alltid like greit. Eller at mamma maser om blodsukker og insulin mens ungdommen selv vil gjøre noe helt annet!

Les også: Diabetes hos barn – fra sprøyter til insulinpumper

Hvilke muligheter for behandling har ungdommene?

Diabetes behandles med insulin og må settes i underhudsfettet hvor det suges opp i blodbanen. Dette kan gjøres på flere måter.

Insulinpumpe brukes hos oss av 73 % av alle barn og ungdom med diabetes. Dette verktøyet gir litt insulin hele tiden (basaldose), og hver gang man spiser må man trykke på pumpen for å få insulin (bolusdose) tilpasset den mengden karbohydrater man skal spise.

Insulinpenn er en annen måte å sette insulin på. Bruk av insulinpenn krever ca. 5-8 injeksjoner med insulin hver dag. Langtidsvirkende insulin settes 1-2 ganger pr dag og hurtigvirkende insulin før hvert måltid.

Måling av blodsukkeret

Når en bruker insulin er det viktig å ha hjelpemidler som kan fortelle hva blodsukkeret er. I dag har vi blodsukkerapparater som trenger en bloddråpe (fingerstikk) og gir svar etter få sekunder.

For en optimal diabetesbehandling krever det mellom 4-8 blodsukkermålinger om dagen. Det er når mamman til Ida minner henne på å måle og sette insulin at det oppleves som mas.

Det er også tilgjengelig andre typer målesystemer, hvor en sensor måler glukose (sukker) kontinuerlig i underhudsfettet. Her får man raskt en oversikt over vevssukkeret akkurat nå, og man ser piler og grafer som forteller om blodsukkeret er på vei opp eller ned.

Det finnes også et annet system hvor verdiene overføres til avleseren med en rask scanning. Dessverre må man i Norge dekke dette utstyret selv, fordi det ikke er avklart fra helsemyndighetenes side hvem som skal dekke disse kostnadene.

Det er en del å huske på, men jeg gjør det bare, og da går det fint. (Sindre 15 år).

For oss som jobber med barn og ungdom med diabetes er det viktig å gi god og riktig opplæring og veiledning. Ungdom er i en sårbar livssituasjon og det er viktig at vi møter hver og en der hvor de er.