Å være ung og psykisk syk

Som ungdom vil du gjerne være som alle andre. Du vil så gjerne klare deg gjennom skolen som normalt. Du vil være med på vennekvelder og fester. Du vil gå rundt på senteret, gå inn i butikker og gå på kafé. Du vil klare deg selv og ikke være avhengig av foreldrene dine. Men hva når du ikke klarer dette?

Tekst: Ingrid Tronesvold Hodø, medlem i Ungdomsrådet, Oslo universitetssykehus.
Foto: Shutterstock.

Når du verken klarer eller orker å være på skolen, men føler et enormt press, både fra deg selv og de rundt deg, til å klare det. Når mange av vennene dine forsvinner fordi du alltid sier nei til å være med på ting. Når du alltid må ha med deg noen når du skal i butikken, fordi du ikke klarer det på egenhånd.

Dette er noe jeg tror mange unge med en langvarig og alvorlig sykdom kan kjenne seg igjen i. Og det er utrolig vanskelig å ha det sånn. Men spesielt vanskelig er det når grunnen til at du ikke klarer ting er hodet ditt. Når det er tankene dine som sier stopp og sier at dette klarer du ikke. Eller at dette er for skremmende.

• Les også: Vonde opplevelser setter spor

Det er ikke rart at andre, som ikke har vært der selv, ikke klarer å forstå hvordan det er. Det er også det som gjør det frustrerende. Man kan ikke ta en blodprøve hvor det står at du er deprimert, eller at du har angst.

For det å være psykisk syk er frustrerende og forvirrende, ikke bare for de rundt, men også for den som er syk. Det er ikke alltid like lett å forstå hva som foregår inne i sitt eget hode.

Det er utrolig vondt når man ikke mestrer hverdagen, når alt føles svart og når man bare klarer å tenke negativt om seg selv. Dette er dessverre noe alle kan oppleve. Psykisk helse er noe absolutt alle har. Det er ikke sånn at hodet ikke er en del av kroppen.

Ingrid Hodø, ungdomsrådet, OUS. Foto: privat.

Spørsmålet da er hvordan i helvete skal man klare å bli frisk? Hvordan skal man klare å snu de vonde tankene? Hvordan skal man finne lyset i alt det mørke?

Snakk med noen

Alt starter med å klare å fortelle en person hvordan du har det. Det kan være en i familien, en venn. Det kan være fastlegen, legen du har på sykehuset, helsesøster eller du kan ringe en av hjelpetelefonene som finnes. Det er ikke noe å skjemmes over.

Alle mennesker trenger hjelp noen ganger, og de aller fleste vil slite med psyken en gang i løpet av livet. Den personen du forteller det til vil mest sannsynlig klare å hjelpe deg. Enten ved at det bare hjelper å snakke med den personen, eller at den personen kan hjelpe deg videre sånn at du kan få mer hjelp.

• Les også: Hjemmesykehus til psykisk syke barn

Det er så utrolig viktig at du ikke går rundt å bærer på alt alene. Bare det at noen vet hvordan du har det hjelper mer enn du kanskje tror.

Det kommer ikke til å bli enkelt, men jeg lover deg at det kommer til å være verdt det.

Fortsett å kjemp, jeg tror på deg.

 

Mer informasjon:

Ungdom på sykehus – informasjon fra OUS om hva som skjer før, under og etter sykehusoppholdet.

Ungdomsrådet ved Oslo universitetssykehus – setter ord på hvordan det er å være ung pasient.