– Vi tror trening gjør det lettere å være rusfri

En pilotstudie ved Seksjon for rus- og avhengighetsbehandling viste at rusavhengige fikk mindre russug etter kun èn treningsøkt. I høst planlegges en ny forskningsstudie for å se videre på effekten av trening til denne pasientgruppen.

Fysisk aktivitet og trening har stor gevinst for den fysiske og psykiske helsen. Derfor er fysisk aktivitet en integrert del av rusbehandlingen hos oss, og er sidestilt med annen behandling. I en forstudie fant vi at personer med rusmiddelavhengighet fikk god effekt av kun én enkeltstående treningsøkt. Denne ene økten gav dem de bedre humør, de fikk positive endringer i følelsene sine, bedre selvfølelse og mindre russug. 

Tekst av: Sunniva Launes Johannesen, spesialsykepleier og Maren Mikkelsen, psykologspesialist, Seksjon rus- og avhengighetsbehandling Voksen, Oslo universitetssykehus.
Foto: Oslo universitetssykehus.

Det er tirsdag morgen, klokken nærmer seg halv ti, og både personalet og pasienter gjør seg klare for dagens behandlingsgruppe med fysisk aktivitet. I dag er det sirkeltrening. Det er tungt å komme i gang, det føles bedre å sitte i sofaen eller på kontoret. Motivasjon er svingende, det er et kjent fenomen for de fleste. Noen dager er tyngre enn andre. Både pasienter og ansatte må motivere seg selv og hverandre for å delta. Det hjelper ikke alltid å vite hvor viktig det er å være aktiv, men det kan hjelpe å minne seg på det når sofaen eller kaffekoppen frister. Det hjelper at fysisk aktivitet står på timeplanen og at økten er planlagt på forhånd. Treningsklærne ligger allerede klare, for i går var motivasjonen for å trene i dag stor. Har du en plan og en avtale med deg selv eller andre er det lettere å gjennomføre. Å la lysten her og nå bestemme kan fort bikke deg tilbake i senga.

Selv om dørstokkmila er lang, oppleves det alltid positivt når økten er ferdig. Jeg angrer aldri på at jeg deltok. (Deltager).

Fysisk aktivitet gir helsegevinster også ved psykiske lidelser

Er du inaktiv og begynner å bevege deg vil du leve lenger og ha færre helseplager i årene du lever. Helsedirektoratet sier at 30 minutter daglig moderat fysisk aktivitet er nok for at du skal få helsegevinster. Blir du så ivrig at du begynner å trene med høy intensitet kan du faktisk doble gevinsten.

Fordelene med fysisk aktivitet er mange; du får bedre humør, mer energi, bedre søvn og bedre selvfølelse. Du reduserer dessuten risikoen for overvekt, diabetes 2, hjerte-karsykdommer og du får bedre immunforsvar.

Siden fysisk aktivitet har så store gevinster, og er uten bivirkninger, er det nå en viktig del av behandlingen for en rekke psykiske lidelser. Det er blant annet veldokumentert at fysisk aktivitet bedrer symptomer på depresjon og angst.

Angsten forsvinner når jeg er på trening. (Deltager).

Fysisk aktivitet i rusbehandling

Fysisk aktivitet anbefales å være en del av alle faser i rusbehandling. Personer med rusavhengighet har ofte redusert fysisk helse. Den fysiske alderen kan tilsvare den til en person som er 15-20 år eldre.

Risikoen for hjerte- kar sykdommer, muskel- og skjelett sykdommer, bruddskader og kreft øker hvis du har en avhengighetslidelse. I tillegg sliter mange med psykiske lidelser. Depresjon og angst er for eksempel mye vanligere for mennesker som har en avhengighetslidelse.

• Les også: Vi er skapt for bevegelse

Styrketrening og kondisjonstrening over tid motvirker noen av risikofaktorene for den fysiske helsen hos personer med avhengighetslidelse.

Vi ser endringer under behandlingen. For eksempel når dårlig balanse og høy grad av anstrengelse på gåtur de første ukene forvandles til deltakelse i holmenkollstafetten noen måneder etter.

Studier viser også at det å trene jevnlig kan gi reduksjon i russuget, i tillegg til at folk føler seg bedre og får mindre symptomer på angst og depresjon. Pasienter hos oss beskriver de positive psykologiske effektene av fysisk aktivitet.

Når jeg er på trening tenker jeg ikke på noen ting, jeg er fri og kan være helt meg selv. (Deltager).

Maren Mikkelsen, psykologspesialist, OUS.

Kan en økt hjelpe?

Å være i aktivitet, å løpe seg en tur eller spille fotball, bidrar til å få tanker vekk fra problemer, demper ubehag i kroppen, gir en mestringsfølelse og et velbehag. Derfor tenker vi at ulike former for fysisk aktivitet kan være en mestringsstrategi, et verktøy for å hindre bruk av rusmidler. Et verktøy både i og etter behandling.

Vi har begynt å se på dette, om det å ta seg en treningsøkt når ting er vanskelig, for å klarne hodet eller få en positiv opplevelse, gjør det lettere å være rusfri.

Ni personer som var innlagt hos oss deltok i en forstudie. Her så vi at en økt med sirkeltrening og fotball gav bedre humør, mer positive og mindre negative følelser. Flere beskrev bedre selvfølelse, og mindre russug.

Når jeg trener kjenner jeg meg normal, jeg er ikke annerledes enn alle andre. (Deltager).

Tror flere økter vil gi større effekt

Én enkeltstående økt gav disse resultatene og effektene varte i opptil fire timer etterpå. Effektene av gåturer, der deltakerne anstrengte seg mindre, viste samme trend, men de var ikke like tydelige.

Dersom én økt gir slike effekter betyr det at vi for eksempel kan ta en løpetur dersom tankekjøret er stort, eller gå i gymsalen og spille innebandy hvis angstsymptomene kjennes for vanskelige. Gjentar vi dette flere ganger tenker vi at effekten kan bli enda større.

• Les også: Unge med rusproblemer får hjelp før og etter behandling

Må studere effektene nærmere

Vi fant klare trender for at trening gir positive effekter. Vi trenger derimot å se på effektene i en studie med flere deltakere.

Noen deltakere kjente også en økning i russug igjen etter noen timer, etter først å ha kjent en reduksjon. Dette er viktig å undersøke videre for å kunne forebygge eller tilrettelegge treningen slik at deltakere får fullt utbytte av de positive effektene treningen har. Vi planlegger å gjøre en slik studie nå i høst.

Fysisk aktivitet i det lange løp

Å være rusfri i behandling er en ting. Å fortsette å være rusfri etter utskrivelse er en annen. Mange trenger et nytt nettverk, nye aktiviteter å drive med, i tillegg til å skulle opprettholde rutiner og mestre alle utfordringer alene. Derfor er det viktig å etablere rutinene i behandling, men det er også viktig at aktivitetene og nettverket er «der ute».

Ulike former for fysisk aktivitet fungerer som ikke bare et verktøy for å håndtere tanker og følelser, en type behandling du kan gjøre på egenhånd. Det er en hobby, livsstil og et sted for å møte nye mennesker og få et rusfritt nettverk.

Når treneren din ringer deg og sier at han savnet deg på trening i går har du en tilknytning til noe annet enn rusen. (Deltager).

Det er mange som ikke søker behandling for sin ruslidelse. For eksempel når bruken av rusmidler ikke oppleves alvorlig nok, tabuet omkring det å søke behandling kjennes for stort eller når det mangler behandlingstilbud i nærområdet.

Fysisk aktivitet kan være en alternativ behandlingsform. Det er billig, eller helt gratis, du kan gjøre det hvor som helst, når som helst og du trenger ikke gå til en spesialist for å gjennomføre den.

Tirsdag morgen, en time senere, er sirkeltreningen gjennomført, noen valgte å stå over, men gikk tur eller trente på egenhånd i stedet. Motivasjonen var større for dette i dag, og det viktigste er å være i bevegelse. Deltakerne i gruppen beskriver en god opplevelse etter gjennomføringen, det er godt å bevege seg. Det gjelder å registrere følelsen du får etterpå, så du kan minne deg på den senere, som en hjelp til å komme i gang neste gang. Pasienter og personale skal gjøre denne øvelsen, motivere seg til fysisk aktivitet, igjen på fredag. Nå som du kjenner til alle fordelene, klarer du den samme øvelsen denne uka?

Lenker og referanser:

Seksjon rus- og avhengighetsbehandling Voksen

Aktivitetshåndboken fra Helsedirektoratet

Ellingsen, M.M, Johannesen, S.L., Martinsen, E. W., Hallgren, M. (2018) Effects of acute exercise on drug craving, self-esteem, mood and affect in adults with poly-substance dependence: feasibility and preliminary findings. Drug and alcohol review. DOI: 10.1111/dar.12818

Hallgren, M., Vancampfort, D., Giesen, E. S., Lundin, A., & Stubbs, B. (2017). Exercise as treatment for alcohol use disorders: systematic review and meta-analysis. Br J Sports Med. doi:10.1136/bjsports-2016-096814

Helsedirektoratet (2010). Vunne kvalitetsjusterte leveår (QALY) ved fysisk aktivitet. Rapport IS-1794. Helsedirektoratet, Oslo.

Flemmen, G., Unhjem, R., Wang, E. 2014). High-Intensity Interval Training in Patients with

Substance Use Disorder. BioMed Research International. http://dx.doi.org/10.1155/2014/616935

Flemmen, G., & Wang, E. (2015). Impaired Aerobic Endurance and Muscular Strength in

Substance Use Disorder Patients. Implications for Health and Premature Death. Medicine. doi: 10.1097/MD.0000000000001914.

Martinsen, E. W. (2008). Physical activity in the prevention and treatment of anxiety and depression. Nord J Psychiatry, 62 Suppl 47, 25-29. doi:10.1080/08039480802315640

Unhjem, R., , Flemmen, G., Hoff, J.,  Wang, E. (2016). Maximal strength training as physical rehabilitation for patients with substance use disorder; a randomized controlled trial . BMC Sports Science, Medicine and Rehabilitation   DOI 10.1186/s13102-016-0032-2

Ussher, M., Sampuran, A. K., Doshi, R., West, R., & Drummond, D. C. (2004). Acute effect of a brief bout of exercise on alcohol urges. Addiction, 99(12), 1542-1547. doi:10.1111/j.1360-0443.2004.00919.x

Wang DS, Wang YQ, Wang YY, Li RN, Zhou CL. Impact of Physical Exercise on Substance Use Disorders: A Meta-Analysis. PloS one. 2014;9.

Wang DS, Zhou CL, Zhao M, Wu XP, Chang YK. Dose-response relationships between exercise intensity, cravings, and inhibitory control in methamphetamine dependence: An ERPs study. Drug and alcohol dependence. 2016;161:331-339.