Du kan leve symptomfritt med diabetes type 2

Nesten 90 prosent av alle personer med diabetes i Norge har type 2. Vi har ikke en nøyaktig statistikk over hvor mange personer i Norge det dreier seg om, men folkehelseundersøkelser i Nord-Trøndelag og Tromsø tyder på at det muligens er 180.000. Samtidig har kanskje 100.000 – 150.000 personer sykdommen uten å vite om det.

Tekst: Trond Jenssen, Professor, dr.med., Nyreseksjonen, Avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus.
Foto: Diabetesforbundet og Shutterstock.

Det å få diabetes type 2 er sterkt arvelig, og man får den helst i voksen alder etter fylte 30 år. Av alle som får denne typen diabetes, har halvparten en nær slektning med samme sykdom. I tillegg til høyt blodsukker kompliseres diabetes type 2 av høyt blodtrykk og høye fettstoffer i blod, for eksempel kolesterol.

Ikke alle med anlegg for diabetes type 2 får sykdommen, men de som i tillegg øker i vekt og har en ugunstig livsstil i forhold til kost, mosjon og røykevaner, er spesielt disponert.

Med andre ord, både gener og levevaner påvirker det hele. En klok mann sa en gang: «Genene lader revolveren, og levevanene får skuddet til å gå av».

Det er derfor mye å hente på å få oppdaget diabetes type 2 så tidlig som mulig.

Omlegging av levevanene på et tidlig tidspunkt og en moderat vektreduksjon vil kunne normalisere blodsukkeret og de andre risikofaktorene, og man kan dermed utsette diabetesen med flere 10-år i livet.

Trond Geir Jenssen, Professor/dr.med, Oslo universitetssykehus. Foto: Diabetesforbundet.

• Les også: Kan fiber hjelpe de med diabetes type 2?

Tidligere diagnostiserte man diabetes type 2 ved å måle blodsukker fastende eller etter inntak av sukkervann. I dag kan en enkel ikke-fastende blodprøve (HbA1c) hos fastlegen avdekke om du har diabetes eller ikke.

Det finnes også en risikokalkulator på nett hvor du kan sjekke om du er i faresonen. Denne finner du på Diabetesforbundets eller Helsedirektoratets hjemmesider.

Ubehandlet eller dårlig regulert diabetes type 2 øker risikoen for å få hjerte-karsykdom, nyreskade, øyeskade og nerveskade senere i livet. Noen, som har gått med uoppdaget diabetes i 10-15 år, oppdager den først i forbindelse med sitt første hjerteinfarkt. Det skulle helst vært unngått.

Snikende symptomer

Før komplikasjonene kommer gir diabetes type 2 kun vage symptomer som man ofte tolker som en del av dagliglivet. De kan komme enkeltvis, alternativt flere samtidig:

• Slapphet og tretthet. Kommer gradvis og skyldes stigende blodsukker, tilskrives ofte andre årsaker.
• Urinveisinfeksjoner, eventuelt sopp i skjeden hos kvinner. Høyt blodsukker øker vekstvilkårene for sopp og bakterier, spesielt på slimhinner.
• Tørste og/eller hyppig vannlating. Gjerne et sent tegn når blodsukker har steget ytterligere.

Det finnes i dag god kunnskap om hvordan man skal redusere risikoen for senkomplikasjoner i livet etter at man har fått diabetes. Noen enkle grep i hverdagens levevaner kan for noen være tilstrekkelig.

Utover det fins det nye og effektive medikamenter som på en god måte regulerer blodsukker, blodtrykk og kolesterol inn i normalområdet.

Det dreier seg i det hele ikke bare om normal livslengde, men også om normal mengde leveår med god livskvalitet.

 

Mer informasjon:

Type 2 diabetes in general practice in Norway 2005–2014: moderate improvements in risk factor control but still major gaps in complication screening:

https://drc.bmj.com/content/5/1/e000459

 

Pathophysiology and treatment of type 2 diabetes: perspectives on the past, present, and future:

Klikk for å få tilgang til pdfft