Obduksjon avslører trender i rus- og legemiddelinntaket vårt

Om lag to tusen unaturlige dødsfall undersøkes rettsmedisinsk hvert år. Funn av stoffer i avdødes kropp brukes til å bestemme om det er et bidrag eller årsak til dødsfallet. Trendene over tid gjenspeiler hvilke legemidler som forskrives og hvilke rusmidler som er tilgengelige på det illegale markedet. Snart har vi også kunnskap om hvor mange dødsfall det er som er relatert til de enkelte rusmidlene.

Tekst: Hilde Marie Erøy Edvardsen, forsker, Seksjon for rusmiddelforskning, Avdeling for rettsmedisinske fag, OUS.
Foto: Shutterstock og Hilde Marie Erøy Edvardsen.

Rettslig undersøkelse

Årlig utfører vi  omlag 2000 rettslige obduksjoner. Dette utgjør ca. 95 % av alle sakene i Norge. Obduksjonene blir begjært av politiet, i henhold til straffeprosessloven og påtaleinstruksens og er ikke en helsetjeneste.

I utgangspunktet er det unaturlige dødsfall som blir undersøkt rettsmedisinsk. Et dødsfall sies å være unaturlig dersom det ikke utelukkende skyldes sykdom.

Typiske eksempler på slike dødsfall er:

• Drap
• Selvmord
• Ulykke som forlis, brann, skred, lynnedslag, drukning eller fall
• Yrkesulykke
• Trafikkulykke
• Feil, forsømmelse eller uhell ved undersøkelse eller behandling av sykdom eller skade
• Narkotikamisbruk
• Ukjent årsak når døden har inntrådt plutselig og uventet
• Dødsfall i fengsel eller under sivil eller militær arrest
• Funn av ukjent lik
• Uventede dødsfall hos barn under 18 år

Rettstoksikologi

Det utføres rettstoksikologisk analyse i forbindelse med en rettsmedisinsk onduksjon. Det vil si en analyse av stoffer i for eksempel blod, urin, øyevæske, muskel eller hår fra avdøde. I hovedsak ser vi etter de vanligste rusgivende stoff og et utvalg legemidler som kan være relevante med tanke på bidrag til død.

• Les også: Når skjedde drapet?

I tillegg er det mulig med supplerende analyser når det er spesielle omstendigheter ved en sak, eller dersom man mistenker at spesielle stoffer har blitt inntatt.

I 2016 ble 1998 prøver fra obduksjoner analysert, med positivt funn i overkant av 75 % av prøvene. Menn utgjør den største gruppen rettslig obduserte personer, med en andel på ca 70 % der kjønnet er kjent.

Gjennomsnittsalderen til de avdøde var i 2016 på 54 år, og den har vært svakt økende de siste 15 årene i likhet med befolkningen ellers. Det har blitt påvist 4-5 stoffer i blod i gjennomsnitt fra hver enkelt obduksjon, noe som kan innebære et overforbruk som kan ha bidratt til døden.

Hvilke stoffer finner vi?

Alkohol er det stoffet som oftest blir påvist, og de senere år har det i omtrent 20 % av prøvene blitt påvist alkohol man antar ble inntatt like før døden.

De 20 vanligste stoffene som blir påvist i blod omfatter hovedsakelig stoffer som har en effekt på hjernen, med unntak av paracetamol (virkestoff i blant annet Paracet) og hjertemedisinen metoprolol (virkestoff i blant annet Selo-Zok).

Det er særlig to grupper legemidler som ofte blir påvist, nemlig psykofarmaka (legemidler som brukes til behandling av psykiatriske sykdommer) og opioider (sterke smertestillende). Utover dette sees THC (virkestoff i cannabis) og amfetaminer.

Trender

Figuren viser at antallet saker har vært økende de siste 5 år, og at antallet positive prøver følger den samme trenden.

Andelen av opioider, antidepressiva, alkohol, antipsykotika, z-hypnotika (sovemidlene zopiklon og zolpidem) og amfetaminer i prøvene minket noe i 2016 sammenliknet med året før, mens andelen var omtrent uendret for beroligende og krampestillende midler (benzodiazepiner) og cannabis.

Den økte for ecstasy (MDMA) og kokain. Kripos rapporterer at beslagene av ecstasy er vel så høye og hyppige nå som da stoffet sist hadde en popularitetstopp på begynnelsen av 2000-tallet.

Hilde Marie Erøy Edvardsen, forsker, Seksjon for rusmiddelforskning.

Disse funnene gjenspeiler en kombinasjon av trender med tanke på hvilke legemidler som forskrives og hvilke rusmidler som er tilgjengelige på det illegale markedet.

Siden påvisning av stoffene i blod i seg selv ikke kan si noe om årsaken til død må dataene enten kobles opp mot obduksjonsrapporter eller Dødsårsaksregisteret for å se hva som faktisk var konkludert dødsårsak i sakene.

Vi jobber nå med å gjøre en slik kobling, og resultatene derfra vil kunne bidra med ny kunnskap om hvor mange dødsfall det er som er relatert til enkelte stoffer. Dette arbeidet skal utføres hvert år, med årlig rapportering.

I praksis skal analysefunn med personnummer kobles mot diagnosekoder for dødsårsak hos Dødsårsaksregisteret.

Disse kodene omfatter i liten grad enkeltstoffer, men dreier seg om årsak knyttet til forgiftning med grupper av stoffer, følgelig vil en kobling identifisere hvilke stoffer det er som oftest forårsaker død.

• Les også: Hva er rettsmedisinske fag?

Vi skal se etter ulike rusmidler og legemidler, og tar utgangspunkt i analysenetil våre. Totalt sett så innebærer dette stoffer som virker på organsystemer i hele kroppen, og ikke bare dem som påvirker hjernen.

Lenke til mer informasjon:

Mer detaljerte kan ses i en utgitt og nedlastbar rapport: https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/rettsmedisinske-fag/obduksjonsstatistikk-arsrapport-2016

Legemidler/rusmidler: www.rettstoks.no