DNA-spor – så sikkert som man tror?

Securitas
Avdelingsingeniør Heidi Haltbakk på screeningrommet. Ved hjelp av UV lys kan man se spor av blod og sæd. Genseren og buksen på bildet er fra ei angivelig voldtatt jente. Blod ble funnet på genser, men buksen og genseren testet negativt for sæd. Spormaterialet sendes videre til ekstrasjon for mikroskpering av sædceller og DNA analyse.

Du har kanskje hørt om at politiet sikrer DNA fra åsteder for en forbrytelse. Hva kan dette fortelle om gjerningspersonen og forbrytelsen? 

Tekst: Vibeke Bertelsen, Spesialingeniør / Saksbehandler, Seksjon for rettsgenetikk i straffesaker, Avdeling for rettsmedisinske fag, OUS.
Foto: Lise Åserud / Scanpix

Fra mediene og TV-serier får vi inntrykk av at dersom det finnes DNA i en kriminalsak kan man alltid finne den mistenkte og oppklare en sak.

Enkelte ganger er det faktisk slik at bitte små mengder DNA har stor betydning for utfallet av en kriminalsak.

I drapssaken der 12 år gamle Kristin Juel Johannessen ble drept fikk DNA en avgjørende betydning. 16 år etter drapet kunne vi ved hjelp av forbedret analysemetode finne DNA fra drapsmannen under neglene hennes. Dette blir regnet som det fellende beviset som førte til at gjerningsmannen ble dømt for drapet.

Vi legger igjen mange spor

I mange straffesaker sikrer politiet biologiske spor. De fleste forbinder biologiske spor med bloddråper, hår og sædceller. Men vi legger også igjen små mengder DNA via spyttdråper når vi snakker, hoster eller nyser – eller fra hudceller når vi flasser eller berører ulike gjenstander.

Introduksjon av DNA i straffesaker anses som en revolusjon.

Det gjør at vi sikkert kan identifisere opphavet til et biologisk spor. Uten tvil har DNA som bevis ført til at flere straffesaker oppklares og at rettssikkerheten har økt. Likevel er det viktig å huske på at DNA alene ikke kan løse en kriminalsak, og at slike bevis må vurderes i lys av andre omstendigheter i saken.

Hva forteller DNA-profilen din om deg?

Vi mennesker deler 99,9 % av DNA-et vårt med hverandre. Likevel er sjansen for at en annen ubeslektet person har lik DNA-profil som deg kun 1 av 1 milliard.

Det betyr at når vi har et DNA-treff mellom et biologisk spor og en person er det kun en teoretisk mulighet for at sporet er fra en annen.

Genene, som koder for arvelige egenskaper, utgjør kun 1-2% av DNA-molekylet vårt. Mellom genene finnes det områder som ikke har kjent funksjon, disse omtales gjerne som junk-DNA.

Figur EPG med tabell
Figuren viser resultatet av DNA-analysen, et såkalt elektroferogram og en DNA-profil. Hver markør, eller STR, gir ved analysen en kombinasjon bestående av to tall, og minst 10 sammenfallende STR-områder regnes som identifiserende. Til venstre i nederste felt ser vi en X-topp og en Y-topp som viser DNA-profilen til en mann. En kvinne vil bare ha en X-topp.

Det er imidlertid her man finner såkalte STR (Short tandem repeats) som benyttes i rettsgenetisk DNA-analyser. Disse viser stor variasjon mellom individer, og informasjon fra disse områdene kan derfor brukes til å identifisere hvem det biologiske sporet stammer fra. I tillegg analyseres et område på kjønnskromosomene som forteller om det biologiske sporet stammer fra en dame eller mann.

Siden STR-områdene ligger utenfor genene forteller DNA-profilen ikke noe om en persons arvelige egenskaper, utseende eller sykdomsrisiko, bortsett fra hvilket kjønn den stammer fra.

Hva brukes en DNA-profil til?

En DNA-profil fra et biologisk spor har ingen verdi før den sammenlignes med andre DNA-profiler, f.eks. en mistenkt eller fornærmet i en sak. I saker med ukjent gjerningsperson kan DNA-profilen søkes mot DNA-registeret.

DNA-registeret forvaltes av Kripos og er delt i to deler:

  • Sporregisteret: der det ligger uidentifiserte DNA-profiler fra andre kriminalsaker, sikret tidligere på andre åsteder.
  • Personregisteret: som inneholder DNA-profilen til domfelte personer og til personer som er siktet eller mistenkt i en sak.

Hvis DNA-profilen fra et biologisk spor er lik en profil i DNA-registeret kalles det et DNA-treff.

Et treff kan enten være mot en person, eller mot et spor i en annen sak. Uløste saker med biologiske spor fra samme person kan dermed knyttes opp mot hverandre.

Er du vitne eller fornærmet i en straffesak og avlegger DNA-prøve blir profilen din ikke registrert i DNA-registeret.

Forbryter eller på feil sted til feil tid?

vibeke-bertelsen
Vibeke Vibeke Bertelsen Spesialingeniør, Seksjon for rettsgenetikk i straffesaker.

En DNA-profil fra et åsted sier ikke noe om når eller hvordan det biologiske sporet ble avsatt.

Kan det ha vært tilstede på åstedet FØR forbrytelsen? Kan det ha blitt tilført etterpå før politiet kom og sikret spor? Kan det være avsatt av politiet under sporsikringen? Disse spørsmålene er det opp til politiet og rettsvesenet å ta stilling til.

Vår oppgave er å bidra med fagkunnskap og å finne ut hvem som har avsatt det biologiske materialet.

I tillegg er det viktig å huske på at en person kan ha begått en forbrytelse uten at vi finner en DNA-profil.

Men dersom man vet at sporet er relevant for forbrytelsen, f.eks. sædceller etter en voldtekt, er DNA viktig på to måter:

  • det kan knytte en person med kjent DNA-profil til forbrytelsen
  • det kan utelukke en uskyldig person som feilaktig har blitt mistenkt i saken

DNA alene kan ikke løse en kriminalsak

DNA-analyse er et viktig verktøy for å knytte en gjerningsperson til et åsted for en forbrytelse.

Finner politiet biologiske spor i form av blod på en knust rute etter et innbrudd, og analysen viser at det er ditt DNA, skal du ha en veldig god forklaring på hvordan ditt blod har havnet der for ikke å bli dømt for innbruddet.

Men i de fleste saker er DNA bare ett av mange bevis, kun en brikke i et stort puslespill. Det må en etterforskning til for å knytte DNA-beviset til den kriminelle handlingen.

Vil du lese mer bruken av DNA som bevis og om hvor sikkert et DNA-bevis er?

Nylig ble det gitt ut en guide til hva DNA-spor kan -og ikke kan- fortelle oss.  Den er skrevet av European Forensic Genetics Network of Excellence (EUROFORGEN-NoE), som seksjon for rettsgenetikk i straffesaker er en del av.

Fakta om rettsgenetikk

Seksjon for rettsgenetikk i straffesaker ved OUS utføres det undersøkelser av biologiske spor på oppdrag fra politiet.

Årlig analyseres litt over 30 000 prøver fra ca. 8000 forskjellige straffesaker.

Biologisk materiale som danner grunnlag for DNA-analyse:

  • Blod
  • Sæd
  • Hår
  • Spytt
  • Hud
  • Slimhinneceller
  • Tenner
  • Bein
  • Vev

En kommentar om “DNA-spor – så sikkert som man tror?

  1. Tilbaketråkk: Kan en celle felle en gjerningsmann?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s