Det å finne få celler fra en person på et åsted kan tolkes som at personen har vært involvert i den kriminelle handlingen. Men er disse cellene spor etter gjerningsmannen?
Tekst: Ane Elida Fonneløp , Forsker, Rettsgenetikk i straffesaker OUS.
Foto: Ane Elida Fonneløp og Shutterstock.
En kvinne er funnet død i sin leilighet, antatt drept etter et overfall. Som en del av etterforskningen har politiet sikret prøver fra kvinnens hender og t-skjorte.
Analyseresultatet viser at prøvene inneholder litt DNA fra en kollega av den avdøde. Dette kan ses som et tegn på at det nylig har vært direkte kontakt mellom de to, for eksempel under et overfall.
De siste årene har det vært en rask utvikling av forbedrede analysemetoder i rettsgenetikken som har ført til at DNA-analysene har blitt mere sensitive.
Det nå mulig å få frem en DNA-profil fra kun fåtalls celler.
Dette er bra da det gir bedre muligheter for å finne DNA fra en gjerningsperson på et åsted. Samtidig er det også er større mulighet for å få frem DNA-profiler fra personer som ikke har vært involvert i handlingen, da disse cellene kan være avsatt ved et tidligere tidspunkt eller ha blitt ført dit av en annen person.
Det er mulig å flytte celler fra en person videre til et nytt sted via en person eller en gjenstand. Det er også større muligheter for å avdekke kontaminering i prøver.
Tilbake til drapssaken…
For en tid tilbake siden kjøpte kvinnen en bærbar PC fra kollegaen, som han hadde brukt jevnlig. Hans celler vil derfor være på den da hun overtok den.
Når det er mange celler fra en person på en gjenstand, kan det ta tid før alle cellene blir borte og disse cellene kan overføres til hendene til andre personer som tar på denne gjenstanden.
Kollegaen hevder i avhør at dette er årsaken til hans DNA finnes i prøven fra kvinnens hender, de stammer fra PC-en, ikke fra overfallet.
En annen forklaring kunne vært at hans celler var tilstede på deres felles arbeidsplass, for eksempel på et felles utsyr, og kan ha blitt overført fra disse omgivelsene til kvinnes klær og hender.
Vår forskning har vist at begge disse forklaringene er mulig.
Celler fra en tidligere bruker av et utsyr kan overføres til hendene til en ny bruker så lenge som en uke etter at utstyret sist ble brukt av den tidligere eieren. Cellene våre kan overføres til omgivelse der vi oppholder oss, f.eks. arbeidsplassen vår og videre til hendene eller klærne til kollegaer.
- Les også: DNA-spor – så sikkert som man tror?
Veldig ofte gir allikevel ikke prøver sikret etter berøring en DNA-profil. Det er mange faktorer som påvirker overføring av slike celler, for det første er det er forskjell mellom personer på hvor mange celler de avsetter ved berøring, noen personer avsetter mange celler andre avsetter nesten ingen ting. Vi kaller dette personens «avsetterstatus».
Hvor mange celler som blir avsatt er også påvirket av mekanismen bak overføringen (kraft, trykk) og hva slags overflate det blir overført til (glatt eller ru). Kunnskap om slike faktorer i en straffesak vil i noen tilfeller gjøre det mulig å vurdere alternative forklaringer til hvordan en persons DNA har havnet på et bevis i saken. Tid spiller også en stor rolle, fremmede celler på hender eller utstyr forsvinner fort ved nye berøringer.
Det er ikke alltid en direkte kobling mellom en DNA-profil fra få celler i en prøve fra et kriminalåsted og personens deltakelse i den kriminelle handlingen. Hvis DNA-spor fra få celler skal brukes som bevis i straffesaker er det derfor viktig å gjøre en vurdering av om disse sporene er relevante for gjerningen og vurdere om de kan være avsatt før den kriminelle handlingen, evt. ført inn på åstedet av andre.
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 
Tilbaketråkk: DNA-spor – så sikkert som man tror?
Tilbaketråkk: Hvilket verktøy brukes for aldersvurdering av enslige mindreårige asylsøkere?
Tilbaketråkk: Avansert genetikk gir politiet bedre og flere spor