Det er ikke bare i møte med helsevesenet at genetikkens tidsalder får konsekvenser for den enkelte. Også i møte med politi og rettsvesen får enkeltindivider oppleve følgene av mer effektive og omfattende DNA-analyser.
Tekst av: Daniel Kling og Eirik Natås Hanssen, Avdeling for Rettsmedisinske fag, Oslo universitetssykehus.
Foto: Privat og Shutterstock
Formålet med rettsgenetiske undersøkelser er å påvise biologisk slektskap eller å identifisere biologisk materiale i form av menneskelige levninger eller biologiske spor i kriminalsaker.
Den teknologiske utviklingen på DNA-området åpner nå for muligheter utover hva de tradisjonelle DNA-analysene hittil har gitt. Før politiet kan ta i bruk avanserte genetiske metoder i sitt etterforskningsarbeid, er det imidlertid viktig å løfte frem potensielle etiske og juridiske utfordringer, og enes om eventuelle begrensninger for slik bruk.
Jakten på en av tidenes verste serieforbrytere
I årene 1976 til 1986 rystet serieforbryteren med tilnavnet «The Golden State Killer» vestkysten i USA. Hans metoder var særlig brutale. Han valgte sine ofre med omhu og angrep ofte mens de sov i sine egne hjem. Han kunne voldta et kvinnelig offer mens fedre eller ektemenn var tilstede i huset. Enkelte ganger endte det også med at noen ble drept. Hendelsene virket også svært skremmende på lokalbefolkningen, og politiet opplevde et ekstremt press for å løse saken. Så i 1986, stoppet plutselig voldshandlingene opp.
Politiet fortsatte selvfølgelig etterforskningen, og med utviklingen av «DNA-fingerprintingmetoden» fra midten av 80-tallet kunne de analysere biologiske spor fra åstedene. På denne måten ble enda flere forbrytelser koblet sammen.
Til slutt mente politiet å ha bevis for minst 12 mord, 50 voldtekter og 100 innbrudd begått av samme mann. Politiet fikk imidlertid ingen treff mot noen gjerningsperson, og tiden gikk mens seriemorderen fortsatt var på frifot.
- Les også: Kan en celle felle en gjerningsmann?
En rivende rettsgenetisk utvikling
«DNA-fingerprinting» har siden starten i 1985 vært standard metode for identifisering av biologiske spor i kriminalsaker. Metoden er optimalisert til å bli ekstremt følsom og treffsikker, og brukes i dag over hele verden.
Metoden leser korte områder i ulike deler av DNA-tråden som varierer mellom personer, og kombinasjonen av de avleste variantene utgjør DNA-profilen. DNA-profilen fremstilles som en tallrekke og kan ses på som et biologisk personnummer.
Siden områdene som avleses ikke ligger i genene, men i de «ikke-kodende» delene av DNA-tråden, gir ikke DNA-profilen informasjon om personlige egenskaper. Det eneste unntaket er informasjon fra amelogenin genet som angir om personen er en mann eller kvinne.
I de fleste kriminalsaker vil politiet ha en mistenkt eller siktet. Da kan en personprøve analyseres og DNA-profilen sammenliknes direkte mot DNA-profilene for sporprøvene i saken. Hvis politiet står uten en potensiell gjerningsperson, kan sporprofilene søkes mot politiets DNA-register som inneholder både personprofiler og uidentifiserte sporprofiler fra andre saker.
Hvis sporet ikke gir treff, er praksis å la sporprofilen blir liggende i registeret i påvente av at den vil treffe mot nye person- og sporprofilene som fortløpende registreres. Et slikt spor kan forbli uidentifiserte over lang tid, og politiet er da avhengig av andre etterforskningskritt for å få fremdrift i saken. Det er her nye metoder kan føre til endringer.
- Les også: Forskning som løser gåter
Med moderne DNA-sekvenseringsteknologi øker analysekapasiteten sammenliknet med standard kapillær elektroforese, samtidig som vi kan hente ut informasjon fra alle deler av genomet. Hvis vi henter informasjon fra «kodende» gensekvenser, betyr det at analysen av et uidentifisert spor kan fortelle politiet mer enn at personen er en mann eller kvinne.
Allerede i dag er det teknisk mulig å utlede personens biologiske opphav og utseende, noe som åpenbart kan bidra til å spisse politietterforskningen. Selv om det forskes intenst på flere sammenhenger mellom genetikk og utseende, er det få fagfolk som ser for seg at man i fremtiden klarer å lage en fantomtekning på bakgrunn av DNA-analyser.
Intelligence search – utvidet bruk av databaser
En annen mulighet er å utnytte politiets egne registre eller sågar «åpne» slektsforskningsdatabaser til å finne frem til mulige slektninger av den som har avsatt sporet og på den måten sirkle inn vedkommende.
Såkalte familiesøk i Politiets egne DNA-registre er allerede en etablert etterforskningsmetode i flere land. Ved familiesøkene sammenlignes tradisjonelle DNA-profiler fra spor med personprofilene i registeret for å se om det kan være en nær slektning av en av de registrerte som har avsatt sporet.
Privatpersoners interesse for slektshistorie og jakten på kunnskap om hvem de er og hvor de stammer fra har ført til en eksplosjon av såkalte «direct-to-consumer» tester. Flere kommersielle aktører (f.eks. 23andMe, Ancestry.com og MyHeritage) tilbyr rimelige DNA-tester hvor kunden, ved å sende inn en liten mengde spytt til analyse, får tilgang til store mengder genetisk informasjon om seg selv. Mange velger å gjøre disse dataene fritt tilgjengelige og søkbare via åpne portaler, slik at likesinnede kan fine frem til nære slektninger. Politiet i USA har med god hjelp fra slektsgranskningseksperter utnyttet denne muligheten for å lete etter nære slektninger av potensielle lovbrytere.
The Golden State Killer blir tatt
24. april 2018 gikk etterforskere ut med den sensasjonelle nyheten at Joseph de Angelo var arrestert i den såkalte Golden State Killer-saken. Politiet hadde kontaktet den pensjonerte juristen og slektsgranskningseksperten Barbara Rae-Venter. En helgenomprofil fra et av de beste sporene ble brukt til å søke etter slektninger i en åpen slektsforskningsdatabase hvor politiet utga seg for å være en fiktiv person på jakt etter slektninger. Søket ga treff, men kun mot mulige firmenninger av den som hadde avsatt sporet. I over et år arbeidet etterforskere sammen med Rae-Venter for å finne frem i de ulike slektstrærne. De brukte også DNA-analyser for hår- og øyefarge for å innsnevre letingen. Etter ett år med etterforskning kunne man til slutt pågripe den tidligere politimannen Joseph de Angelo i sitt hjem i Citrus Heights, og grunnlaget for pågripelsen; en personprofil fra de Angelo viste seg å gi fullt treff mot åstedsprofilene.
Hva skjer i Norge
De nye metodene er ikke i bruk i Norge ennå, men nye sekvenseringsinstrumenter er på plass i avdeling for Rettsmedisinske fag og vil utvilsomt bli et nyttig supplement til standardmetodene. Interessen er stor hos politiet, og tiden er moden for å diskutere nye anvendelsesområder, kostnader og ikke minst etiske og personvernmessige aspekter ved slik bruk.
Etter at Bioteknologirådet tok opp problemstillingene i fjor høst, ble det klart at en utredning og en eventuell lovendring må til før metodene kan brukes i norske kriminalsaker. Spørsmål knyttet til personvernet til kriminelle, deres familier og personer som frivillig legger ut sine genetiske data på åpne plattformer samt den juridiske statusen til et uidentifisert biologisk materiale, er blant temaene som bør utredes.
Les videre
Lenke til Bioteknologirådets rapport
Lenke til artikkel i The New York Times
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 