Hvordan avdekker vi overforbruk av alkohol?

Det er stadig flere eldre som drikker alkohol og eldre drikker oftere enn tidligere. Samtidig gjør aldersmessige endringer de eldre mer sårbare for virkningene av alkohol. Det fører til større risiko for flere alkoholrelaterte problemer hos denne delen av befolkningen og kartlegging av alkoholforbruket er en viktig del av utredningen ved en rekke sykdommer og tilstander. Kartlegging bør inkludere både grundig gjennomgang av alkoholvaner og måling av alkoholmarkøren fosfatidyletanol (PEth) i blodet.

Tekst: Ilah Le Nygaard, Legespesialist, Avdeling for farmakologi, Oslo universitetssykehus.
Foto: Shutterstock og OUS.

Alkohol er det vanligste rusmiddelet i Norge og befolkningsundersøkelser viser at det er flere eldre som drikker alkohol nå sammenlignet med tidligere og at eldre drikker oftere enn yngre.

Ilah Le Nygaard, Legespesialist, OUS. Foto: privat.

Det er velkjent at langvarig høyt alkoholforbruk kan ha skadelige effekter på mange av kroppens organer og dermed gi økt risiko for utvikling av sykdommer, blant annet i hjernen og nervesystemet, lever, bukspyttkjertel, hjerte/kar i tillegg til ulike former for kreft.

Det kan gi symptomer som forvirring, dårlig hukommelse, sviktende oppmerksomhet, angst, depresjon, hjerneslag, falltendens, høyt blodtrykk, hjertearytmier og hjerteinfarkt.

• Les også: Er eldres helse blitt hot?

Forskning viser at økende alder fører til biologiske endringer som gjør eldre mer sensitive for effektene av alkohol. Eldre har dermed større risiko for utvikling av symptomene nevnt over. Kombinasjon av alkohol og legemidler kan øke risikoen ytterligere.

Vanskelig å avdekke

Diagnostisering av alkoholoverforbruk kan være vanskelig hos eldre pasienter. Ofte presenteres symptomer som er lite spesifikke (dårlig hukommelse, forvirring, depresjon, falltendens) eller som forbindes med annen somatisk eller psykiatrisk sykdom.

Eldre underrapporterer rusproblemer i større grad enn yngre og det rapporteres at helsepersonell kartlegger alkoholbruk hos pasienter i mindre grad enn for eksempel tobakksbruk.

Dette kan skyldes at alkoholbruk oppleves som en privatsak som man unngår å spørre om av frykt for at det kan oppleves krenkende.

For å kunne gi pasienten nødvendig behandling og oppfølging er det essensielt at overforbruk av alkohol avdekkes der dette kan være en medvirkende årsak til, eller ha en kompliserende virkning på, en sykdomstilstand de kommer til fastlegen eller spesialisthelsetjenesten med.

Det er derfor viktig at det finnes praktiske og nyttige kartleggingsverktøy som kan brukes til dette.

Identifiserer ved hjelp av spørreskjemaer og blodprøver

Det finnes en rekke ulike spørreskjemaer som i varierende grad kartlegger pasientens egen rapportering om alkoholforbruk.

Et av de vanligst brukte skjemaene er AUDIT (Alcohol Use Disorder Identification Test). Dette er et screeningsverktøy for å identifisere problemfylt bruk av alkohol de siste 12 måneder og består av ti spørsmål som kartlegger forbruk, drikkemønster, avhengighet til alkohol og konsekvenser.

Det finnes også kortversjoner av denne med tre (AUDIT-C) og fire (AUDIT-4) spørsmål.

Analyse av alkoholmarkører i biologisk materiale kan også brukes for å kartlegge alkoholforbruket hos en pasient. Det finnes en rekke alkoholmarkører som kan si noe om alkoholinntak. Disse kan inndeles i indirekte og direkte alkoholmarkører.

Indirekte alkoholmarkører er endogene (kroppsegne) stoffer der nivået endres som følge av alkoholens effekt på kroppens celler og vev. Karbohydratfattig transferrin (CDT %), som tradisjonelt har vært mye brukt ved mistanke om alkoholmisbruk, er et eksempel på en indirekte alkoholmarkør. Transferrin er et transportprotein for jern i blodet. Et høyt alkoholinntak over tid vil endre sammensetningen av karbohydrater i transportproteinet.

Direkte alkoholmarkører er stoffer som normalt ikke finnes i kroppen og som krever tilstedeværelse av etanol (alkohol) for å bli dannet.

• Les også: Obduksjon avslører trender i rus- og legemiddelinntaket vårt

PEth-konsentrasjon i blod reflekterer alkoholforbruket

Fosfatidyletanol (PEth) er en spesifikk (direkte) markør for alkoholinntak. Ved inntak av etanol dannes PEth i cellemembraner blant annet i røde blodceller og kan måles i fullblod. PEth-konsentrasjonen gir en indikasjon på det totale alkoholinntaket de siste ukene før prøvetaking.

Studier viser at det er sammenheng mellom mengde inntatt etanol og PEth-konsentrasjon, men det er imidlertid vanskelig å korrelere en gitt PEth-verdi til en eksakt inntaksmengde eller inntaksmønster.

Ved fortolkning av PEth-konsentrasjoner i blod angis det grenseverdier for hva som regnes som forenlig med ingen eller kun sporadisk/lavt alkoholinntak (under 0,03 µmol/L), hva som regnes for å være forenlig med et moderat alkoholforbruk (mellom 0,03 og 0,30 µmol/L) og hva som vanligvis representerer mer omfattende, regelmessig og skadelig alkoholforbruk (over 0,30 µmol/L).

Den angitte grenseverdien mellom moderat og skadelig høyt forbruk er ikke absolutt og verdier i øvre del av dette området utelukker imidlertid ikke skadelig bruk.

PEth-analyse brukes medisinsk i forbindelse med diagnostikk og oppfølging av alkoholavhengighet og alkoholrelaterte lidelser, men kan i tillegg brukes i forbindelse med vurdering av om helsekrav til førerkort er oppfylt.

 

For mer informasjon, se nettsidene våre:
Om avdeling for farmakologi og PEth-analysen ved Oslo universitetssykehus

• Ved spørsmål om analysen, kontakt vakthavende lege (klinisk farmakolog) på telefon 48 01 62 74 (ukedager kl 8-15) eller laboratoriet for klinisk farmakologi ved Ullevål sykehus på telefon 22 11 94 64.

 

Referanser:

Folkehelserapporten, Folkehelseinstituttet https://www.fhi.no/nettpub/hin/levevaner/alkohol-og-andre-rusmiddel–folkehe/#main