Akutte forgiftninger må avdekkes raskt

Er det mistanke om en akutt forgiftning må det gjøres mange analyser. Det haster ofte å finne ut hvilke stoffer pasienten har fått i seg slik at legen kan starte riktig behandling. Foto: Shutterstock.

Akutte forgiftninger er en vanlig problemstilling i akuttmottaket. Som regionsykehus mottar Ullevål også de dårligste forgiftningspasientene fra hele Østlandet. Pasientene er ofte vanskelig å få kontakt med eller de er bevisstløse når de kommer til sykehuset. Dette gjør det vanskelig å få informasjon om hva de faktisk har fått i seg. Er pasienten forgiftet er det viktig å komme raskt i gang med behandlingen. Vårt bidrag er å analysere prøvene for en rekke lege- og rusmidler, slik at pasienten skal få riktig behandling raskest mulig.

Tekst og foto: Erik Hansen Aslaksen, lege i spesialisering, og Ilah Le Nygaard, overlege, Seksjon for klinisk farmakologi, Oslo universitetssykehus (OUS).
Foto: OUS og Shutterstock

Når legen i akuttmottaket mistenker at pasienten er forgiftet, enten av legemidler eller rusmidler, tas en rekke prøver. For det er ulike laboratorieanalyser vi benytter dersom det mistenkes forgiftning og analyse av alle disse prøvene er et samarbeid mellom flere ulike laboratorieavdelinger.

Det tas blodprøver for å sjekke både blodprosent, mineraler, lever- og nyreverdier, for alle disse sier noe om pasientens tilstand.

Vi som jobber ved Seksjon for klinisk farmakologi på Ullevål utfører analyser for å avdekke rus- og legemidler som pasientene har inntatt. Noen av prøvene som tas ved mistanke om forgiftning analyseres fortløpende på store analysemaskiner, som går døgnet rundt.

Andre analyser er mer spesialiserte. De kan være tidkrevende og analyseres som regel på dagtid. Det er vår oppgave som kliniske farmakologer, i samarbeid med behandlende lege, å bedømme hastegraden av analysene. Hvor mye det haster avhenger av tilstanden til pasienten. Er pasienten ustabil og uavklart må den prioriteres. Hvis analysen viser en giftig konsentrasjon av et stoff må vi varsle legen umiddelbart.

• Les også: Hvordan avdekker vi overforbruk av alkohol?

300 000 blod- og urinprøver analyseres hvert år

Seksjon for klinisk farmakologi ved Ullevål består av totalt 25 medarbeidere, både leger, ingeniører og bioingeniører.

I 2017 utførte vi i underkant av 300 000 analyser av blod og urin.

Erik hansen Aslaksen, lege i spesialisering, Seksjon for klinisk farmakologi.

Den vanligste årsaken til innleggelse på sykehus med forgiftning er alkoholforgiftning (etanol). Om lag 25 % av akutte forgiftninger som innlegges på sykehus skyldes alkohol. Så langt i 2018 har vi utført 1700 analyser for etanol i blod.

Paracetamol er det legemiddelet vi oftest ser ved forgiftninger, men også antipsykotika, beroligende legemidler og sovemidler er vanlige årsaker. Vi har så langt i 2018 utført omtrent 600 analyser av paracetamol i blod.

Rusmiddelforgiftninger er også en vanlig problemstilling etter inntak av for eksempel GHB, sentralstimulerende stoffer, som amfetamin og ecstasy, eller heroin.

Blandingsforgiftninger, det vil si der det er inntatt to eller flere midler samtidig, er vanlige og noen studier viser at nesten halvparten av alle forgiftninger er av en slik type. Alkohol er hyppigst representert i blandingsforgiftninger.

• Les også: Spytt, hår og negler avslører rusmidler

Ilah Le Nygaard, overlege, Seksjon for klinisk farmakologi.

Blodprøver avdekker giftige alkoholer

Av de mer sjeldne, men alvorlige forgiftningene er inntak av toksiske (giftige) alkoholer som metanol (tresprit) og etylenglykol (frostvæske).

Inntak av dette fører som regel til overskudd av syre i blodet (metabolsk acidose). Dette avdekker vi ved hjelp av blodgassanalyser, som er en spesiell blodprøve som viser blodets surhetsgrad og gassinnhold. Vi analyserer metanol, etylenglykol og stoffene de brytes ned til i kroppen, som henholdsvis er maursyre og glykolsyre.

Hva kan akutte forgiftninger føre til?

Toksiske alkoholer er ikke giftige i seg selv, men når de brytes ned i kroppen forårsaker de alvorlige skader og symptomer.

Maursyre er svært toksisk og kan i alvorlige tilfeller gi blindhet og skader på nervesystemet med parkinsonliknende sykdomsbilde.

Omdannelsesprodukter av etylenglykol, glykolsyre og oksalsyre, kan føre til nyresvikt og hjerteforstyrrelser. Da inntak av toksiske alkoholer kan ha svært alvorlige følger er det viktig med rask avklaring av hva som er inntatt og igangsetting av behandling med motgift som kan begrense skadene.

På tross av potensielt alvorlige konsekvenser ved forgiftning viser forskning at pasientene som kommer til sykehus har god overlevelse.

God klinisk vurdering og rask igangsetting av behandling er avgjørende for dette, men også analyse av aktuelle rusmidler og legemidler er viktig.