Er eldres helse blitt hot?

Eldre og helse

Eldre og helse har tradisjonelt blitt sett på som litt traust og ikke det mest faglig spennende. Sånn er det ikke lenger. Nå er eldre og helse hot! Statistisk sentralbyrå slår fast at antall eldre vil stige betydelig i årene framover. Samfunnet må finne gode måter å håndtere dette på, slik at alle kan gå alderdommen trygt i møte. Vi må både tenke folkehelse i alle aldre og bærekraftig og god omsorg for å møte utfordringene som følger med dette.

Tekst av: Kari Midtbø Kristiansen, daglig leder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, Oslo universitetssykehus og Sykehuset i Vestfold.
Foto: Martin Lundsvoll, Aldring og helse.

Eldre og helse er en bransje i vekst

Jeg har en venn som i alle år har jobbet med luftambulanse og akuttmedisin. Dette er et felt som alltid har fått mye presse og oppmerksomhet, og det er ikke fritt for at jeg var litt misunnelig på at han jobbet med det som ble sett på som superkult innen helse.

For en stund siden sa han:

«Hva er det dere gjør egentlig? Deres saker er jo i media hele tiden, og helse- og omsorgsministeren dukker stadig opp på deres arrangementer? Nå har aldring og demens blitt skikkelig hot!»

Og sånn oppleves det faktisk. Og kanskje med god grunn? Det sterke fokuset på eldre og helse understrekes ved at det nå er opprettet en egen ministerpost for dette området. Norge har fått sin første eldre- og folkehelseminister.

Eldre fortjener, og har selvfølgelig krav på, de samme tjenester som alle andre grupper. Likevel er det fortsatt sånn at det eksisterer en viss alderisme i samfunnet, både bevisst og ubevisst.

Den uttrykkes også fra de eldre selv: «Det er ikke så farlig med meg for jeg er så gammel jeg.»

Samtidig hersker glød og engasjement for å utvikle tjenestene og kunnskapen til beste for de eldre i tjenestene. Brukerengasjementet er også stort.

Kari midtbø
Kari Midtbø Kristiansen, leder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. 

Hvor mange har egentlig demens?

Som følge av økt levealder kan hver femte person være 70 år eller eldre i 2060, mot hver niende i dag, i følge Statistisk sentralbyrå. Veksten kommer særlig blant innvandrere og den vil være sterkere i distriktene enn i byene.

Når det gjelder hvor mange personer som har demens i Norge, er tallene sprikende. Ut fra dagens beregningsgrunnlag varierer anslagene mellom 70 000 til 104 000, avhengig av hvilke tall man legger til grunn.

Dette gjør det selvsagt vanskelig, for ikke å si umulig, å planlegge tjenestene for framtida. Det er derfor gledelig at regjeringens Demensplan sørger for at vi i disse dager er i gang med en undersøkelse for å finne ut hvor mange som faktisk har demens i Norge.

På oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomføres denne undersøkelsen av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse i samarbeid med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).

Det satses på eldres helse

Et så stort samfunnsmessig fokus gir også muligheter.

Det er bevilget betydelige midler til utviklingsprosjekter, kompetanseprogrammer og forskning de senere årene, og vi er stolte over å kunne lede mange av disse satsingene.

Vi har blant annet utviklet Demensomsorgens og Eldreomsorgens ABC. Det er et opplæringsprogram for ansatte i tjenestene i norske kommuner som siden starten i 2007 hatt over 30 000 deltakere. ABC-modellen er nå en del av Demensplan 2020.

Gjennom delprosjektet «Med ABC til helsefagarbeider» har nærmere 250 ufaglærte tatt fagbrev som helsefagarbeider samtidig som de fortsetter i sin jobb i eldreomsorgen. Dette er en «vinn-vinn-situasjon», hvor ufaglærte får mulighet til å ta en fagutdanning samtidig som de er i jobb, og arbeidsplassen får fagutdannet personale som sannsynligvis vil forbli stabil arbeidskraft.

Som en av deltakerne sa: «Det er så mye man kan klare i livet hvis man vil det virkelig og ønsker det selv. Jeg ser at jeg er nærmere mitt mål, som er å ta fagbrev.»

Mangelfull kunnskap i utdanningene

I bachelorutdanningene er det litt mer uklart hvor stort fokuset på aldring og helse er. Sykepleiere, vernepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter og sosionomer har alle en nøkkelrolle for å bidra til gode helse- og omsorgstjenester til eldre mennesker i Norge.

En rapport fra 2015, viser at til tross for klare politiske føringer om å styrke kompetansen på feltet, er tematikken utydelig og til dels skjult i overordnede beskrivelse av læringsutbytte. Rapporten konkluderer derfor med: «Dette gir grunnlag for å oppfordre til en større bevissthet rundt hvordan eldres helse og særegne behov synliggjøres og tematiseres i rammene for utdanningene og i det faktiske utdanningstilbudet.»

One size does NOT fit all

Verdigrunnlaget vi ønsker å jobbe etter i eldreomsorgen er «personsentrert omsorg». Det innebærer en erkjennelse av at alle mennesker er unike personer. Alle mennesker skal møtes med anerkjennelse, respekt og tillit slik at de opplever å være en betydningsfull person for oss.

I arbeidet med Demensplan 2020 fikk personer med demens fortelle om sine behov. Det handler om å få være en normal samfunnsdeltaker på egne premisser. Som en av dem sa: «I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som alle andre.»

Det betyr at tjenestene og tiltakene må tilpasses den enkelte, og ikke at den enkelte må tilpasses systemet. One size does NOT fit all! Kartet skal tegnes etter terrenget og ikke omvendt.

Eldre er som alle andre forskjellige. Det er ikke en homogen gruppe. Det er stort sprik i funksjonsnivå og behov for tjenester. Mange har ulik grad av funksjonssvikt, flere sykdommer og bruker flere legemidler. Feltet kjennetegnes derfor av komplekse problemstillinger. Det er også det som gjør det til et så spennende og krevende felt å jobbe i, for eldre og helse er nemlig hot!

Vi håper derfor at dere i perioden med «eldre og helse» på Ekspertsykehuset kan bli bedre kjentmed noe av det spennende som foregår på dette feltet.

Lenker og referanser:

www.aldringoghelse.no

https://www.aldringoghelse.no/alle-artikler/eldrehelse-mangler-en-plass-i-bachelorutdanningene/

https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/innsikt/leve-hele-livet/id2547684/

https://helsenorge.no/sykdom/hjerne-og-nerver/demens

https://helsedirektoratet.no/demens

5 kommentarer om “Er eldres helse blitt hot?

  1. Tilbaketråkk: Bedre livskvalitet med veileder på nettbrett?

  2. Tilbaketråkk: Meg og min alder – snakk med meg om det!

  3. Tilbaketråkk: Hvordan avdekker vi overforbruk av alkohol?

  4. Tilbaketråkk: – Mor har blitt så tynn…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s