Hva er rettsmedisinske fag?

Rettsmedisinske fag er nylig blitt en del av Oslo universitetssykehus. Et spennende og stort fagfelt som utfører viktige oppgaver for samfunnet. Men hva er egentlig rettsmedisin? Og hva gjør over to hundre medarbeidere inne dette fagfeltet ved sykehuset vårt?

Tekst: Truls Simensen, avdelingsleder, Avdeling for Rettsmedisinske fag, Oslo universitetssykehus.
Foto: Shutterstock.

Rettsmedisin er medisinsk/biomedisinsk kunnskap anvendt i rettslig eller annen sammenheng.

Rettsmedisin omfatter rettspatologi, klinisk rettsmedisin, rettstoksikologi, rettsgenetikk, rettsantropologi, rettsodontologi samt rettspsykiatri. Vi arbeider primært med de 4 førstnevnte fagområdene.

Rettmedisinen har ikke pasienten i fokus, men har som oppgave å bistå den sivile og strafferettslige rettspleien. Det overordnede kvalitetsmålet for rettsmedisinen er rettssikkerhet.

Rettspatologi

er betegnelsen på sakkyndige likundersøkelser der målet er å forklare dødsårsak og årsaksmekanismer eller hendelsesforløp. Undersøkelsen omfatter billedtaking med røntgen og fotografi, likskue med kontroll av hudoverflaten og kroppens hulrom samt obduksjon med undersøkelse av indre organer. Det sikres prøver som undersøkes ved hjelp av en rekke ulike analysemetoder innen patologi, farmakologi, genetikk, biokjemi, immunologi og mikrobiologi.

Rettsgenetikk

er i strafferettslig sammenheng betegnelse for undersøkelser og identifisering av biologiske spor. Siden 1987 har analyser av DNA vært rådende i rettsgenetikken og har bidratt til å avklare en rekke draps-, volds- og overgrepssaker men også vinningskriminalitet. I sivilrettslig sammenheng benyttes DNA analyser for å avklare nedstammingsspørsmål og familierelasjoner. Det er aktuelt ved identifisering av avdøde men også i farskapssaker og andre familispørsmål.

Rettstoksikologi

innebærer analyser av biologiske prøver med hensyn på innhold av legemidler, rusmidler og andre giftstoffer og fortolking av resultatene – ofte i strafferettslig sammenheng men også for kontroll og oppfølging av personer med tanke på rusmisbruk. Prøvene innhentes blant annet fra sakkyndige likundersøkelser, av politiet i ved mistanke om bilføring i påvirket tilstand, i narkotikasaker og ved kontroll i fengsler.

Klinisk rettsmedisin

er betegnelsen på kliniske undersøkelser av levende som har vært involvert i volds- eller overgrep saker, som mistenkt eller som offer. Hensikten er å dokumentere fysiske skader og å sikre spor for spesifikke analyser som kan bidra til å belyse hendelsesforløpet. Det er ved kliniske undersøkelser særlig viktig å skille tydelig mellom rollene helsetjener og rettsmedisiner.

I 2016 fikk vi nasjonalt fagansvar for biologiske aldersvurderinger av unge asylsøkere. Oppgaven innebærer å definere metoder for biologiske aldersvurderinger og å rådgi UDI i prosesser relatert til disse.

• Les også: Obduksjon avslører trender i rus- og legemiddelinntaket vårt

Historikk

Norges første professor i rettsmedisin, Michael Skjelderup (1769 – 1852), definerte rettsmedisin som «anvendelse av legevitenskapens forskjellige deler for å opplyse og besvare fremsatte rettsspørsmål».

Definisjonen er fortsatt aktuell.

 «Legen ikke skal dosere, ikke bruke latinske ord eller kunstord og ikke forveksle sannsynlighet med visshet.» Skjelderup

Også dette utsagnet er like gyldig i dag. Rettsmedisin er kommunikasjon av kompliserte naturvitenskapelige forhold på et korrekt og forståelig norsk. Oppdragsgiver og retten skal opplyses og ikke blendes eller imponeres med medisinsk eller biologisk fagterminologi.

• Les også: Når skjedde drapet?

Norsk rettsmedisin er siden begynnelsen av 1900-tallet blitt overvåket av Den rettsmedisinske kommisjon. Den har en veilednings- og kvalitetssikringsfunksjon for de sakkyndige ved å gjennomgå, og ved behov kommentere, sakkyndigerklæringer avgitt i straffesaker.

Avdeling for rettsmedisinske fag ved OUS har sitt opphav i Rettsmedisinsk institutt opprettet ved UiO i 1938 og Statens Rettstoksikologiske Institutt opprettet i 1968. Begge virksomhetene ble innlemmet i Folkehelseinstituttet henholdsvis i 2003 og 2011 og var organisatorisk samlet i divisjon for rettsmedisinske fag siden 2011.

Hvem er vi i rettsmedisin?

Ved overdragelse til OUS i 2017 ble virksomheten organisert som del av klinikk for laboratoriemedisin. Vi driver tjenesteproduksjon for våre oppdragsgivere og utfører forskning innen rettspatologi, klinisk rettsmedisin, rettsgenetikk og rettstoksikologi.

Avdeling for rettsmedisinsk fag har om lag 240 medarbeidere på 3 lokalisasjoner i Oslo.

Vårt samfunnsoppdrag er å fremskaffe objektive opplysninger i enkeltsaker, i hovedsak til justissektoren. Opplysningene baseres på undersøkelser av biologiske prøver fra person og materielle beslag. Resultatene vil kunne få sanksjonære konsekvenser for prøvegiver.

Tjenesteproduksjon

Våre oppdragsgivere er politi/påtalemyndigheten, domstoler, kriminalomsorgsdirektoratet, utlendingsdirektoratet, NAV, sosial- og barneverntjenesten, spesialist- og primærhelsetjenesten og kommersielle bedrifter. Rettsvesenets aktører benytter ofte våre sakkyndig erklæringer som del av offentlige rettsprosesser.

Behandlingsgrunnlaget for vår tjenesteproduksjon er gitt gjennom databehandleravtaler med oppdragsgivere. Behandlingsgrunnlag for vår forskning er gitt av REK, datatilsynet eller annen relevant myndighet.

Forskning

Forskning og fagutvikling er avgjørende for å sikre aktualitet, relevans og kvalitet i vår rettsmedisinske tjenesteproduksjon.

Våre forskningsområder er blant annet krybbedød, trafikkdød, dødstidspunktsbestemmelse, rusmiddelepidemiologi, nevrobiologiske studier av rusmiddelbruk, rettstoksikologiske og rettsgenetiske problemstillinger.

Vårt fagmiljø er internasjonalt anerkjent for utvikling av statistiske metoder, særlig innen rettsgenetikk. Helt nylig har statistiske metoder vært avgjørende i etablering av system for aldersvurderinger.

Truls Simensen, avdelingsleder, Avdeling for Rettsmedisinske fag.

For å sikre vekst i forskning og fagutvikling må også vi utnytte eksterne finansieringsmuligheter best mulig. En stadig økende andel av vår forskning er eksternfinansiert.

Undervisning og utdanning

I vårt fagmiljø for rettstoksikologi tilbys leger store deler av spesialistutdanningen i klinisk farmakologi som grunnlag for å bli overlege og sakkyndig i rettstoksikologi.

I våre fagmiljøer for rettspatologi og rettgenetikk utdanner vi sakkyndige etter internt definerte kompetansekrav og læreløp. Det skyldes at det ikke er etablert et formalisert, myndighets-definert system for sakkyndighet utover minimumskravenene satt av Den rettsmedisinske kommisjon.

Vi har til enhver tid flere ivrige PhD stipendiater og mastergradsstudenter som veiledes av dyktige medarbeidere i rettsmedisinske fag.

Rettsmedisin er et relativt lite fagfelt som gir vesentlige bidrag til rettssikkerhet i samfunnet. Derfor er det hver eneste dag interessant og givende å jobbe innen vårt fagområde.

Hjemmeside til Avdeling for rettsmedisinske fag