Er opplevelse av smerte arvelig?

MorDatter.jpg

I vanvare tar du tak i kakeformen som akkurat har vært i ovnen. I løpet av noen tidels sekunder trekker du hånda tilbake – lenge før du engang har rukket å tenke at dette er vondt eller farlig. Varmen har stimulert nerver i huden, som lynraskt gir hjernen beskjed om å trekke hånda tilbake.

Tekst av: Bendik Winsvold, lege og forsker ved Formidlingsenheten for muskelskjeletthelse (FORMI) og Kaja Selmer, lege og forsker ved Avdeling for forskning og utvikling, Nevroklinikken, Oslo universitetssykehus.
Foto: Øystein Horgmo, Universitetet i Oslo.

Smertereaksjonen i kroppen beskytter deg for ytterligere skade – en livsviktig funksjon. Men noen ganger slutter ikke smerteopplevelsen, selv om faren er over. Smerten blir kronisk. Hvorfor gjør den det?

Når man utsettes for skade på kroppen oppleves en akutt ubehagsfølelse – smerte. Smerte er en livsnødvendig egenskap, som styrer atferden vår slik at vi unngår farer, skade og sykdom. Det er derfor forståelig at egenskapen er blitt godt bevart gjennom evolusjonen.

Forfattere: Bendik Winsvold, lege og forsker, Kaja Selmer, lege og forsker, OUS.

Problemet oppstår når denne sunne akutt-reaksjonen utvikles til en kronisk tilstand, det vil si når smerten ikke avtar, men fortsetter mer enn tre måneder. Dette er en av vår tids store helseutfordringer.

Omtrent 30 % av den voksne befolkning i Norge oppgir at de har kronisk smerte.  Kronisk smerte er den viktigste årsaken til langtidssykefravær og uførhet, hvor muskel- og skjelettsykdommer og migrene utgjør den største andelen. For å kunne behandle kronisk smerte bedre trenger vi å forstå fenomenet. Hvorfor utvikler noen kronisk smerte, mens andre ikke gjør det?

Akutt og kronisk smerte

Det finnes mange ulike former for smerte, og den enkeltes opplevelse av smerte er subjektivt og høyst situasjonsbetinget. For eksempel vil smerte oppleves sterkere dersom personen oppfatter smerten som unaturlig og med potensiale for store konsekvenser.

Et klassisk eksempel på en situasjon der mennesker har høy toleranse for smerte, er ved barnefødsel. Den fødende kvinnen vet at smerten er naturlig, og relativt ufarlig, og har derfor ofte god toleranse for den.

Når akutt smerte blir for stor, har vi i dag en rekke effektive smertedempende medisiner. Ved kroniske smerter, derimot, har det vist seg langt vanskeligere å finne tilfredsstillende behandling.

Hvorfor utvikler noen kronisk smerte?

Nær sagt alle vil på et eller annet tidspunkt i livet oppleve smerte i muskler og skjelett. Hos noen pasienter blir smerten kronisk, selv om den utløsende årsaken til smerten ikke lenger er tilstede.

Figur1
FIGUR 1: En forenklet skisse av den biopsykososiale årsaksmodellen, der både biologiske, sosiale og psykologiske faktorer spiller viktige roller i utviklingen av kronisk smerte.

Hvem som utvikler kronisk smerte, og hvorfor, vet vi ennå veldig lite om. Den rådende teorien siden sent 70-tall baserer seg på den biopsykososiale modellen (se Fig. 1), hvor både biologiske, psykologiske og sosiale faktorer, og det dynamiske samspillet dem imellom er underliggende årsaker.

En vesentlig biologisk faktor har vist seg å være genetikk: En har beregnet at oppimot 50% av klinisk variasjon hos smertepasienter skyldes arv.

Les også: Kan vi gi bedre smertebehandling?

Så, har genene skylda?

For noen få pasienter kan vi faktisk svare ubetinget «ja» på dette spørsmålet. I disse tilfellene skyldes smerten en feil i ett enkelt gen, og kan dermed anses som en arvelig sykdom.

Disse alvorlige genfeilene er imidlertid svært sjeldne. For de aller fleste som utvikler kronisk smerte er årsaksmekanismene mye mer komplekse, med bidrag fra flere ulike gener i samspill med miljøfaktorer.

Hvordan finne «smertegenene»?

Arvestoffet (DNA) til hver enkelt av oss består av mer enn 20 000 gener som fungerer som oppskrifter for proteiner i kroppen. Disse oppskriftene er ganske like hos alle mennesker, men noe variasjon er det.

Variasjonen i genene fører til at vi alle er ulike, og helt unike, siden hver enkelt av oss har DNA med helt unik kombinasjon av variasjon (DNA fingeravtrykk). Denne variasjonen kan føre til økt risiko for sykdom, som for eksempel utvikling av kroniske smerter.

Siden hver enkelt variant ofte bare gir en bitteliten økning i risiko for sykdom, må DNA undersøkes fra svært mange personer for å kunne avsløre disse enkelt- variantene.

Ved Forsknings- og formidlingsenheten for muskelskjeletthelse (FORMI) ved Oslo Universitetssykehus er det en gruppe forskere som undersøker DNA fra over 70 000 personer i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Tromsøundersøkelsen, for å finne variasjon som gir økt risiko for smerte.

Figur2
FIGUR 2: Genetisk assosiasjonsstudie.

Her sammenlignes vi genetisk variasjon mellom smertefrie personer og de som har utviklet kronisk smerte (Fig. 2), slik som kronisk nakke- eller korsryggsmerte, fibromyalgi eller hodepine.

Dersom noe genetisk variasjon forekommer oftere hos gruppen med kronisk smerte, vil denne variasjonen antas å være viktige genetiske risikofaktorer. Tilsvarende ser vi på sammenhengen mellom genetisk variasjon og smerteterskel, målt for eksempel ved tiden man holder ut å ha hånden senket i iskaldt vann.

Forskningsgruppen studerer også hvordan miljø og arv påvirker hverandre, og sammen bidrar til at noen personer utvikler kronisk hodepine. Dette gjøres ved å undersøke epigenetiske endringer, som handler om hvordan gener skrus av og på, etter påvirkning av ytre faktorer.

Les også: Ryggmargsstimulering kan redusere smerter og forbedre livskvalitet

Fra genetisk risikofaktor til behandling

Det å påvise slike «smertegener» gjør at vi i neste omgang kan studere proteinene som disse genene er oppskrift for, og undersøke hvilken oppgave de har i kroppen vår og betydningen de har for smerteutvikling.

Dette vil kunne avsløre viktige og ukjente biologiske mekanismer for smerte, og dermed kunne gi viktig hint til hva slags type medisin man vil ønske å bruke og utvikle i framtiden.

Ved å undersøke sammenhengen mellom genetiske profiler og smerte håper man også å utvikle persontilpasset medisin, der en persons genetiske profil kan veilede legen om hvilken behandling som vil fungere best for akkurat den personen.

Mennesker med kroniske smertetilstander er ofte svært plaget, med redusert livskvalitet og manglende evne til å være i arbeid.

Studier av genetiske årsaker til kronisk smerte har skutt stor fart de siste par årene, takket være nye metoder og stor datakraft, og gir håp om at vi på sikt kan utvikle bedre behandling for disse pasientene.

Les mer om Forsknings- og formidlingsenheten for muskelskjeletthelse (FORMI):

Artikler:
Breivik, H., Collett, B., Ventafridda, V., Cohen, R., & Gallacher, D. (2006). Survey of chronic pain in Europe: Prevalence, impact on daily life, and treatment. European Journal of Pain, 10, 287–333.
Gormley P, Winsvold BS, Nyholt DR, Kallela M, Chasman DI, Palotie A (2016). Migraine genetics: from genome-wide association studies to translational insights. Genome Medicine, 8(1):86.
Anttila V, Winsvold BS,  et al. (2013). Genome-wide meta-analysis identifies new susceptibility loci for migraine. Nature Genetics, 45(8):912-917.

En kommentar om “Er opplevelse av smerte arvelig?

  1. Gunnar Klem

    Livet er herlig, men til tider også tøft og vondt. Min diagnose HSP forårsaker stive, vonde ben fra knær og utover. I disse regioner slites med kroniske smerter. I tillegg har jeg to operasjoner for prolaps samt en avstiving i korsryggen. Jeg sliter med kroniske plager muskulært i dette området. Dette må jeg leve med. Trener jevnlig styrke og kondisjon på sykkel. Dette er den beste medisin!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s