Kan vi gi bedre smertebehandling?

VARMESTIMULERING: Eksempel på smertetest som brukes i laboratoriet. Med økende varmestimulering gitt på underarmen kan vi blant annet måle terskel og toleranse for varmestimulering. Foto: Marie Udnesseter Lie.

Alle reagerer ulikt på smertefulle stimuli. Noen tåler mye, mens andre tåler mindre. På Oslo universitetssykehus har vi et eget smertelaboratorium hvor vi måler smerte for å finne ut hvordan og hvorfor vi reagerer ulikt. Hensikten er å finne markører for persontilpasset behandling.

Tekst av: Marie Udnesseter Lie, PhD student, Kristian Bernhard Nilsen, spesialist i klinisk nevrofysiologi og seksjonsleder, PhD, Linda Margareth Pedersen, forsker, PhD, Oslo universitetssykehus. Foto: Marie Udnesseter Lie.

Smerte kan måles på mange forskjellige måter. På smertelaboratoriet som drives av FORMI (Forsknings- og formidlingsenheten for muskelskjeletthelse) ved Oslo universitetssykehus, testes både friske personer og pasienter for smertefølsomhet med stimuleringer i form av varme, kulde, trykk og elektrisitet på armer eller ben.

Hvordan smerte utløses og oppleves

Smerteopplevelsen har stor individuell variasjon. Opplevelse av smerte varierer mye fra person til person, men også hos samme person avhengig av for eksempel tid, sted og situasjon.

Les også: Slik jobber vi sammen om langvarig smerte

Grad av opplevd smerte er avhengig av mange faktorer, ikke bare av den smerteutløsende årsak, men også av egenskaper ved personen som oppfatter smerten.

På denne måten kan grad av smerteopplevelse påvirkes av stimuli som utløser smerten, kulturell bakgrunn, sinnstilstand, den sosiale sammenhengen, eller tidligere opplevelser.

Siden smerteopplevelse er subjektiv er det ingen annen måte å måle smerte på enn å spørre personen. Da bes pasienten om å angi opplevd smerteintensitet på en skala fra 0 til 10, hvor 0 representerer «ingen smerte» og 10 representerer den «verst tenkelige smerten».

I vårt spesialiserte laboratorium kan vi sammenligne smertefølsomheten til ulike deltakerne og se etter kjennetegn på de som reagerer annerledes.

Forfattere: Marie Udnesseter Lie, PhD student, Kristian Bernhard Nilsen, seksjonsleder, PhD, Linda Margareth Pedersen, forsker, PhD, Oslo universitetssykehus. Foto: Marie Udnesseter Lie.

Hvorfor er det å måle smerte så viktig?

Etter en skade blir de aller fleste friske innen kort tid, men mange fortsetter å være plaget av skaden i lang tid. Hvorfor det er slik vet vi fortsatt ikke, men vi tror at smertefølsomheten kan hjelpe oss å forstå dette bedre.

Tidligere studier har vist at pasienter med blant annet hodepine, fibromyalgi, og kneartrose har lavere smerteterskel sammenlignet med friske.

Studier har også vist at pasienter med lavere smerteterskel har større risiko for å utvikle langvarige plager enn de med høyere smerteterskel.

Disse funnene har ledet til hypoteser om at en enkel smertetest kan forutsi hvem som kommer til å utvikle sykdommer og plager.

Les også: Ryggmargsstimulering kan redusere smerter og forbedre livskvalitet

På FORMI har vi fulgt en gruppe pasienter som er innlagt på sykehus for akutte ryggsmerter. Vi har gjort en lang rekke tester og sammenlignet ulike mål på funksjon i den delen av nervesystemet som styrer smerteopplevelsen.

Vi har sett på smertefølsomhet, kroppens evne til å hemme smerte, samt den enkeltes tendens til å forsterke et vedvarende smertestimulus.

Resultatene våre viser ingen forskjeller mellom ryggpasientene og friske forsøkspersoner, eller noen sammenheng mellom smertefølsomhet og utvikling av langvarige ryggplager.

Født sånn eller blitt sånn?

Hvorfor noen har høy smerteterskel, mens andre har lav er fortsatt en gåte for forskere. Noen studier tyder på at arveanlegget vårt kan forklare en god del. Vi har derfor undersøkt noen spesifikke gener som vi tror kan påvirke smertefølsomheten vår.

Enn så lenge har vi ikke funnet noen tydelige tegn til dette, men vi har kun testet en ørliten andel av arveanlegget, så her gjenstår det fortsatt mye forskning.

De ulike eksperimentelle måtene å undersøke smertefølsomhet på kan gi oss verdifull kunnskap om smertemekanismer. Foreløpig er dette metoder som primært brukes i forskningsaktivitet i  laboratoriet og ikke i klinikken.

Veien videre

Jakten på fysiologiske og genetiske markører som kan hjelpe oss å gi riktig persontilpasset behandling er ikke over.

Ved OUS er det nå mange forskere som jobber med dette fra ulike synsvinkler. Noen arbeider med å lage bedre smertetester, noen tester ut nye behandlingsformer, og noen ser etter genvarianter som kan gjøre det lettere å velge rett medisin.

Forskerne på ulike avdelinger samarbeider tett, og vi samarbeider også tett med forskere på Folkehelsa, OsloMet og Statens arbeidsmiljøinstittutt. I tillegg er det et utstrakt samarbeid med forskere i andre deler av verden.

Arbeidet er komplekst og tidkrevende, men takket være det tette samarbeidet med andre går det stadig framover og vi håper at persontilpasset behandling kan tilbys om få år.

Les mer om Forsknings- og formidlingsenheten for muskelskjeletthelse (FORMI).

Referanser:
Andersen, S., et al. (2015). «Pressure pain thresholds assessed over temporalis, masseter, and frontalis muscles in healthy individuals, patients with tension-type headache, and those with migraine–a systematic review.» Pain 156(8): 1409-1423.

Fingleton, C., et al. (2015). «Pain sensitization in people with knee osteoarthritis: a systematic review and meta-analysis.» Osteoarthritis Cartilage 23(7): 1043-1056.

Wilder-Smith, O. H. (2011). «Chronic pain and surgery: a review of new insights from sensory testing.» J Pain Palliat Care Pharmacother 25(2): 146-159.