Ryggmargsstimulering kan redusere smerter og forbedre livskvalitet

Langvarige smerter er ofte vanskelig å behandle. For noen av disse pasientene er det mulig å dempe smertene med elektrisk strøm i ryggen. Vi kaller det ryggmargsstimulering. Dette er en behandlingsmetode som har vært brukt i flere tiår.

Tekst: Bård Lundeland, overlege/ph.d. ved Avdeling for smertebehandling, Oslo universitetssykehus. Foto: Shutterstock, OUS.

I jobben som lege ved Avdeling for smertebehandling møter jeg pasienter med kompliserte smertetilstander. De fleste har hatt sterke smerter over lengre tid og har forsøkt mange typer behandling uten tilfredsstillende lindring.

Ved vår avdeling behandler vi langvarige smerter i et tverrfaglig samarbeid. Ulike legespesialister, psykologer, fysioterapeuter og sykepleiere jobber sammen for å gi en best mulig behandling til hver enkelt pasient.

Målet vårt er å lindre pasientens smerter, forbedre hans eller hennes funksjon i hverdagen og bedre livskvalitet.

Overlege, ph.d.: Bård Lundeland, OUS. Foto: OUS.

Strøm kan dempe smertene

Rundt 30 prosent av den voksne befolkningen i Norge har langvarige smerter. Å leve med en slik tilstand kan snu livet på hodet.

Smertene kan sette begrensninger for livet ditt. Kanskje klarer du ikke gjøre oppgaver på jobb og fritidsaktiviteter slik du gjorde tidligere.

Langvarige smerter er en av de vanligste årsakene til sykemeldinger og uførhet, og er et stort samfunnsproblem.

Ved noen smertetilstander kan tekniske metoder som ryggmargsstimulering være god hjelp når andre behandlingsformer ikke har effekt.

Ryggmargsstimulering har blitt brukt i flere tiår og innebærer at ryggmargen stimuleres med svak strøm. Dette skjer ved at en tynn elektrodekabel under en liten operasjon plasseres like bak ryggmargen.

Elektrodekabelen kobles så til en pulsgenerator (et batteri som ligner på en pacemaker) som sender svake strømpulser mot ryggmargen.

BILDETEKST: Illustrasjon av system for ryggmargsstimulering med elektrodekabel og pulsgenerator. Illustrasjon: Ø.Horgmo.

Hvordan ryggmargsstimulering reduserer smerter vet vi ikke i detalj, men forskning viser at den svake elektriske strømmen kan normalisere funksjonen til overaktive nerveceller. Det er disse som overfører smertesignaler både i ryggmargen og i hjernen. På denne måten kan smertene dempes.

Kan hjelpe pasienter med langvarige smerter

Da ryggmargsstimulering ble utviklet, håpet man at alle typer smerter skulle kunne reduseres med metoden. Det har vist seg at det kun er enkelte typer smerter som lindres. Dette gjelder spesielt såkalte nevropatiske smerter (nervesmerter), som skyldes skade eller sykdom i nervesystemet.

Den største gruppen som behandles med ryggmargsstimulering er pasienter som tidligere er operert i ryggen eller nakken men likevel fortsatt har nevropatiske smerter i ben eller armer. Pasienter med nevropatiske smerter etter lokal skade eller kirurgiske inngrep kan også behandles med ryggmargstimulering.

Les også: Smerte – et symptom, en sykdom og en diagnose

Videre kan pasienter som har smertefull polynevropati i ben eller armer, ofte som følge av diabetes, ha positiv effekt av behandlingen. Komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS) er en annen tilstand som kan lindres med ryggmargsstimulering.

I tillegg har mange pasienter med alvorlig angina pectoris (hjertekrampe) hvor andre behandlingsformer ikke virker (medikamenter, utblokking av kransarterier), ofte positiv effekt av ryggmargsstimulering og får mindre smerte og bedre funksjon.

Enkelte pasienter med sykdom i perifere blodkar kan også få hjelp av ryggmargsstimulering.

Testes ut i en uke

Avdeling for smertebehandling har et eget team som vurderer aktuelle pasienter, utfører operasjoner og følger opp behandlingen hos hver enkelt pasient.

Selv om en pasient har en smertetilstand der ryggmargsstimulering kan være aktuelt, er det ikke sikkert at behandlingen virker. Derfor gjør vi vanligvis først en prøvebehandling. Pasienter som bruker høye doser sterke smertestillende medisiner må regne med å redusere dosene før en prøvebehandling.

Ved hjelp av røntgen legger legen inn elektrodekabelen med en nål like bak ryggmargen i det som kalles epiduralrommet. Kabelen trekkes så ut gjennom huden og kobles til en test-pulsgenerator, som tapes fast på huden på ryggen.

Pasienten kan så prøve ut systemet i en uke. Testen må gi pasienten vesentlig smertelindring og bedre funksjon dersom det skal være hensiktsmessig å operere inn et permanent system senere.

Varig system

Dersom pasienten har god effekt av prøvebehandlingen, er det aktuelt å operere inn et varig system for ryggmargsstimulering. Dette skjer på en operasjonsstue.  Vi legger inn en elektrodekabel på samme måte som under prøvebehandlingen. Elektrodekabelen kobles til en pulsgenerator som legges under huden.

Pulsgeneratoren har som regel nok strøm til at pasienten kan bruke denne i flere år. Systemet gir automatisk beskjed om når det er behov for å skifte pulsgenerator. Da skifter vi ut den gamle med en ny. Dette gjør vi på en operasjonsstue.

Les også: Mindre smerter med hypnose før operasjon

Pasienten får lokalbedøvelse. Dersom strømforbruket til pulsgeneratoren er høyt, kan det noen ganger være behov for at vi setter inn en oppladbar pulsgenerator.

Pasienten kan styre behandlingen selv

Noen uker etter operasjonen kommer pasienten til kontroll. Da vurderer vi om det er nødvendig å gjøre endringer i innstillingene av systemet for at effekten skal bli så bra som mulig.

Dersom pasienten har brukt smertestillende medisiner regelmessig før operasjonen, hjelper vi pasienten med å lage en plan for å trappe ned bruken av medisiner.

Pasienten kan selv styre behandlingen ved hjelp av en trådløs fjernkontroll. Med denne kan stimuleringen slås av og på, styrken på stimuleringen kan reguleres og det er mulig å veksle mellom ulike programmer, for eksempel ulike strømfrekvenser og ulike spesialtilpassede programmer for om man ligger eller er oppe.

Ulike typer stimulering

Vi bruker forskjellige stimuleringsteknikker når vi behandler med ryggmargsstimulering. Den tradisjonelle teknikken gjør at pasienten merker dirring i området som behandles. I tillegg  bruker vi høyfrekvent teknikk der behandlingen kan pågå uten at pasienten merker det.

Ofte tester vi ut begge teknikkene fordi pasientene kan oppleve ulik smertelindrende effekt av de to.  Noen ganger kan pasienten også få bedre effekt av strømstimulering av de store nervene som går ut fra ryggmargen enn ved stimulering av selve ryggmargen. Ved slik behandling (dorsalrotganglionstimulering)  bruker vi spesialelektroder.

Liten risiko

Ved alle inngrep er det en risiko for komplikasjoner, men ved ryggmargsstimulering er dette sjelden. De vanligste er sårinfeksjon, smerter i operasjonsområdet og tekniske problemer.

Alvorlige komplikasjoner som dype blødninger og nerveskader er ekstremt sjeldne.

Hvor god er effekten av ryggmargsstimulering?

Flere forskningsstudier har vist at ryggmargsstimulering kan redusere smerter og gi pasienten bedre funksjon og livskvalitet. Samtidig vet vi at dyre og teknisk avanserte behandlinger ofte gir det som kalles placeboeffekt.

Positive forventninger fra både pasient og behandlere om at en behandling skal virke kan i seg selv ha en smertelindrende effekt. Foreløpig har vi ikke så mye kunnskap om placeboeffekter ved ryggmargsstimulering.

Ved Avdeling for smertebehandling starter vi nå opp en forskningsstudie for å undersøke effekten av en type høyfrekvent ryggmargsstimulering (”Burst”-stimulering) hos pasienter med nerveskade i en arm eller et ben som har ført til nevropatiske smerter.

I denne studien skrur vi systemet av og på i tilfeldig rekkefølge over gjentatte to-ukers perioder for å undersøke om effekten av ”Burst”-ryggmargsstimulering gir bedre smertelindring og funksjon enn placebo.

Mer informasjon om «Burst» studien finner du her:

Er du en potensiell  deltaker for studien?

Til studien vår søker vi voksne pasienter med nevropatiske smerter på grunn av nerveskade i en arm eller et ben. Deltakerne må bo i Oslo eller så nær at de kan møte på Ullevål sykehus regelmessig over flere måneder. Fordeler ved å delta i studien er rask spesialistvurdering og tett oppfølging over tid.

Fastlege og legespesialister kan henvise aktuelle pasienter til Avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus. Vi ber om at henvisningen merkes med ”Burst-studien”.

Lurer du på noe om studien, kan du kontakte  Bård Lundeland (baalun@ous-hf.no) eller Christopher Ekholdt (chrekh@ous-hf.no).

Her kan du lese mer om stimulering av ryggmargen, en behandling ved Oslo universitetssykehus.