Mange myter om mat og ernæring

patient_eating

Det er ganske mye forvirring i samfunnet om hva som er et sunt kosthold. Hovedårsak til forvirringen er at mange velger ut artikler og studier som støtter egne forutinntatte holdninger og meninger. Det er helheten i alle vitenskapelige publikasjoner som bestemmer kunnskapsstatus – ikke enkeltstudier. Den beste kilden til informasjon finnes derfor i systematiske kunnskapsoppsummeringer.

 Tekst: Rune Blomhoff, professor, leder av Ernæringsrådet, OUS. Foto: Shutterstock, OUS.

I de store kunnskapsoppsummeringer samarbeider flere hundre av verdens beste forskere over lang tid før de konkluderer om forskningsstatus.

Det hersker en full forvirring i media om hva som er et sunt kosthold

Ernæring, kosthold og helse er temaer som får stor plass i trykte og sosiale medier. Mange selvutnevnte eksperter hevder å ha fasiten på hva du bør spise, en fasit som ofte er langt fra ernæringsforskernes kunnskapsoppsummeringer.

IMG_0309
RUNE BLOMHOFF: Leder for Ernæringsrådet, OUS.

En hovedårsak til denne forvirringen er at mange aktører misbruker resultater fra ernæringsforskning til å støtte sine egne forutinntatte meninger og holdninger.

Mange skjønner ikke hvordan ernæringsvitenskap skal oppsummeres. Enkeltstudier skal aldri brukes alene til å trekke konklusjoner om et sunt kosthold.

Alle konklusjoner må bygge på mange, ofte hundrevis, av vitenskapelige studier fra et vidt spekter av studietyper.

Systematiske kunnskapsoppsummeringer, den beste kilden til kunnskap

Ernæringsvitenskapen bygger stein på stein. Nesten uten unntak vil en enkelt studie alene aldri kunne forandre våre konklusjoner eller brukes som utgangspunkt for å komme med kostråd.

Alle konklusjoner, og råd, bør bygges på hundrevis, kanskje tusenvis vitenskapelige studier.

Den beste kilden til kunnskap er omfattende og systematiske kunnskapsoppsummeringer, ikke enkeltartikler.

Derfor bør du høre på ernæringseksperter som baserer sine utsagn på systematiske kunnskapsoppsummeringer.

Mange kaller seg for ernæringseksperter

Vekslende trender med vekt på ulike matvarer og tilskudd gjør at folk får mindre tiltro til vitenskap. I tillegg finnes det produsenter og andre aktører som har egne interesser å ivareta.

De fleste av disse opinionsdannerne velger selektivt ut vitenskapelige rapporter fra forskningen som støtter deres egne synspunkter.

Les også: Sjarmen uten tarmen

Debatten om ernæringsvitenskap i media er preget av et stort og voksende antall kilder og avsendere som har lav troverdighet. Det er derfor en stor utfordring for de fleste å identifisere det som er basert på god ernæringsforskning.

Kreftsykdommer

Kreft er den vanligste dødsårsaken i Norge. De siste årene er kurven økende. Hvert år får nå omkring 30 000 mennesker i Norge kreft, og mer enn én tredjedel vil i løpet av livet få en kreftdiagnose.

Nesten 300 000 nordmenn har eller har hatt en kreftdiagnose, og de aller fleste har et familiemedlem eller en venn som har kreft.

Da er det viktig at alle disse får riktig informasjon, og kan navigere i ernæringslandskapet på nyansert vis.

Det bør ikke være opp til enhver «ernæringsekspert» å synse og mene noe om dette viktige området, uten at man har god kjennskap til ernæringsvitenskap og kunnskapsoppsummeringer.

Ernæring er viktig for kreftsykdommer

Det gode budskapet er at de store kunnskapsoppsummeringene konkluderer med at et sunt kosthold og andre gode levevaner kan forebygge nesten 50% av all for-tidlig kreft.

Kreft er en veldig aldersrelatert sykdom, og når gjennomsnittsalderen øker i befolkningen vil nok flere få kreftsykdommer sent i livet. Men målet med forebygging er at mest mulig av for-tidlig kreft, det vil si kreft før man kommer i 80-årene, skal forebygges.

Les også: Kan et digitalt verktøy gi bedre ernæringsoppfølgning på sykehus?

Dette er noe av hva nye kunnskapsoppsummeringer konkluderer om sammenhengen mellom mat og kreft:

  • Overvekt og fedme er blant de aller viktigste risikofaktorene.
  • Et hovedsakelig plantebasert kosthold er spesielt viktig. Et kosthold der minst to tredjedeler av maten er fra matplanter, er noe av det viktigste for å redusere risiko for kreft.
  • Fullkornsprodukter, grønnsaker, frukt, bær og belgfrukter er også viktige faktorer som beskytter mot kreft. Et slikt kosthold hjelper også mot vektoppgang, overvekt og fedme.
  • Høyt inntak av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker kreftrisiko.
  • Høyt inntak av alkohol øker kreftrisiko.
  • Kosttilskudd vil ofte gjøre mer skade enn nytte. Kosttilskudd anbefales ikke for kreftforebygging.
  • Supermat finnes ikke. Det er helheten i kostholdet som betyr noe.
  • Kreftpasienter som er under aktiv kreftbehandling har stor risiko for en uheldig vektnedgang. Kreftpasienter med risiko for vektreduksjon bør ikke kutte inntaket av energirik mat, da energi- og næringsinntaket ofte er så lavt at det kan få konsekvenser for kreftbehandlingen.
  • Omkring 70 % av alle pasienter får en vektnedgang mens de ligger på sykehuset, og det gjelder spesielt mange kreftsykdommer
  • For kreftpasienter med risiko for vektreduksjon er det viktigste å få i seg nok kalorier. Når den aktive kreftbehandlingen – og risikoen for vektreduksjon er over – bør man igjen fokusere på inntaket av energi og det sunne kostholdet.

Her kan du lese mer om vår Ernæringsstrategi ved Oslo universitetssykehus:  Ernæringsstrategi 2019-2022

Her kan du lese mer om ernæring og næringstett kost: Energi- og næringstett kost_SKE_OUS

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s