Vil gi overvektige barn et bedre tilbud

shutterstock_776204500 — Mange barn i Norge er overvektige. Disse barna og familiene deres trenger ett helhetlig og godt tilbud. Derfor er Oslo universitetssykehus og Oslo kommune nå i gang med et samhandlingsprosjekt å bedre det eksisterende tilbudet. Illustrasjonfoto: Shutterstock.

1 av 6 barn og unge i Norge har en overvekt eller en så alvorlig overvekt at det defineres som fedme. Et godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen er helt avgjørende for å gi disse barna et godt og helhetlig tilbud. Denne samhandlingen mangler dessverre i dag. Derfor har vi nå startet opp et prosjekt sammen med Oslo kommune for å bedre tilbudet til denne pasientgruppen.

Tekst: Sunniva Nordang, prosjektkoordinator og klinisk ernæringsfysiolog ved Enhet for barneernæring, Magnhild L.P.Kolsgaard, registerkoordinator og klinisk ernæringsfysiolog, ph.d., Enhet for barneernæring og Sara Shah, prosjektleder og konstituert overlege ved Sosialpediatrisk seksjon, Oslo universitetssykehus (OUS).
Foto: Shutterstock.

I følge Folkehelseinstituttet har omtrent 1 av 6 norske barn og unge overvekt eller fedme. I Oslo er dette tallet enda høyere. En studie fra 2005 finner at så mange som 1 av 5 barn og unge i Oslo er overvektige eller har fedme, og den viser store forskjeller mellom bydelene – med høyere andel overvekt og fedme i østlige bydeler versus vestlige bydeler.

I følge SSB er det 132’210 barn (0-17 år) i Oslo kommune. Om man tar bort de minste barna mellom 0-2 år og antar at 20% har overvekt og 5 % fedme vil man finne at mer enn 20’000 barn har en overvekt og 6’000 en fedme i Oslo kommune.

Vekt, høyde, alder og kjønn er det som trengs for å vurdere hvorvidt et barn har overvekt eller fedme. Fra vekt og høyde kan man regne ut barnets kroppsmasseindeks (KMI) som igjen plasseres i en kjønns- og aldersjustert tabell for å vurdere om barnet er undervektig, normalvektig, overvektig, har en fedme eller en alvorlig fedme.

KMI = vekt (kg)/høyde(m²). For voksne har man per definisjon en overvekt med KMI over 25, fedme KMI over 30 og alvorlig fedme/sykelig overvekt KMI over 35. Hos barn er disse verdiene justert for alder og kjønn (isoKMI).

Hvilke konsekvenser har overvekt for barna?

Jenny er 8 år, veier 40 kilo og er 1,3 meter høy. Jenny har en KMI på 23,6 som tilsvarer fedme. Det er ikke så farlig tenker du?

Hos oss på Oslo universitetssykehus møter vi barn med diabetes, fettlever og plattfothet, for å nevne noe. I tillegg møter vi barn med redusert livskvalitet og selvfølelse på grunn av mobbing, utestengelse, depresjon. Når det er sagt så gjelder dette selvfølgelig ikke alle barna vi møter.

I tillegg er det viktig å forstå at fedme er en kronisk sykdom som trenger tett og ofte lang oppfølging, og som er en sykdom som er vanskelig å snu. Livslang overvekt vil medføre betydelig risiko for ytterligere sykdommer som for eksempel hjerte- og karsykdommer og tidlig død.

Tidlig forebygging og behandling er nøkkelen for suksess. Og heldigvis vil et barn eller ungdom som får hjelp til å normalisere vekten i løpet av barne- og ungdomsåra ikke ha noen større risiko for sykdom i voksen alder sammenlignet med barn som har vært normalvektige hele tiden.

Jenny har fått avdekket fedme hos helsesykepleier etter skolemåling i 3. klasse. Ifølge Helsedirektoratets retningslinjer for behandling av overvekt og fedme skal hun da til en obligatorisk undersøkelse hos fastlege. Da helsesykepleier har erfaring med at dette ofte ikke blir gjort, samtaler hun selv med barnets foreldre.

Det viser seg at Jenny har risikofaktorer i tillegg til sin egen fedme. Hun har foreldre med overvekt og Jenny hadde økt raskt i vekt.

Helsesykepleier henviser Jenny til OUS og tenker at barnet nå er ivaretatt medisinsk. På OUS får de tilbud om time til lege 1-2 ganger i året, klinisk ernæringsfysiolog 3-4 ganger i året, samt en kartleggingssamtale til psykolog.

Helsesykepleieren følger fortsatt opp Jenny, men ikke så mye som før fordi hun tenker at barnet nå følges av sykehuset.

Kommunikasjonen mellom sykehuset og helsesykepleieren er begrenset gjennom behandlingsforløpet, og når Jenny avsluttes på overvektspoliklinikken etter to års behandling, har helsesykepleier liten informasjon om hva som har vært gjort på sykehuset, og sykehuset har liten informasjon om hvilket tilbud pasienten sendes hjem til.

Samhandlingsprosjekt mellom kommune og sykehus

Og det er her vi kommer til sakens kjerne! Samhandlingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten er såpass dårlig at det går utover kvaliteten og effektiviteten av helsetilbudet pasientene får.

Med vårt prosjekt ønsker vi å utvikle en modell for å bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten i Bydel Grünerløkka og Bydel Bjerke og spesialisthelsetjenesten (OUS). Prosjektet vårt vil innebære tett samarbeid, individuelt tilpasset og med tverrfaglig pasientbehandling ved hjelp av ambulant team, felles konsultasjoner, konfereringsmulighet gjennom vakttelefon og kompetanseheving gjennom felles fagdager.

I tillegg til bedre samhandling har vi fått penger til å opprette et kvalitetsregister for å få bedre kunnskap om denne pasientgruppen, deres behov og hvilken behandling som har best effekt gjennom å anonymt registrere kliniske, sosiale og psykososiale parametere, samt biodata. Dette registeret gjør at vi på sikt kan få informasjon om hvilke tiltak som nytter både med tanke på å unngå fremtidig sykdom, men også å behandle nåværende fedmerelatert sykdom. Det gir mulighet til å kunne optimalisere og effektivisere behandlingstilbudet.

Jennys mamma og pappa endret på kostholdet – de valgte sunnere matvarer, reduserte porsjonene til Jenny, unngikk småspising mellom måltidene og fjernet søte drikker og kuttet søtsaker og snacks i hverdagene.

Forandringene var ikke lett for foreldrene, Jenny var misfornøyd, men mamma og pappa ble trygget i at det ikke er farlig å være sulten, og at det etter en tid blir lettere om de klarte å stå i kampene med Jenny. Og det ble det.

Jennys mage ble vant til mindre porsjoner og de nye endringene ble til vaner og rutiner.

Prosjektet vil ha oppstart i januar 2020, og vi rekrutterer barn og unge fra de aktuelle bydelene. Prosjektet blir etterfulgt av en evaluering, og forhåpentligvis ytterligere midler til å fortsette arbeidet.