Tør du bruke en hjertestarter?

Var det ikke noe med disse hjertestarterne som er utplassert rundt om i det offentlige rom? Hvordan bruker vi dem? Viktig melding – en hjertestarter er like enkel å bruke som en støvsuger.

Tekst: Kristin Alm-Kruse, stipendiat NAKOS/Akuttklinikken, intensivsykepleier Generell intensiv 1, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus.
Foto: Oslo universitetssykehus.

De fleste av oss frykter å havne i en situasjon som involverer hjertestans. Å være den som står mellom liv og død. Vi vet hvordan vi skal gjøre hjerte-lungeredning med brystkompresjoner og munn-til-munn, men tør vi gi et elektrisk sjokk til et hjerte som har stoppet?

Når noen faller om

Når hjertet slutter å pumpe blod rundt i kroppen, får ikke hjernen oksygen. Den som er rammet av hjertestans mister bevisstheten.

Ofte forstår ikke de som er til stede at det er en hjertestans fordi det fortsatt er lyder og bevegelser som likner pust fra den som har falt om. Dette kalles agonale gisp. Dette kan være dype, gispende åndedrag, eller bare unormal pust som blir svakere og etter hvert stopper helt.

Å starte et hjerte

Det første du må gjøre ved hjertestans er å ringe 113. Når du ringer medisinske nødtelefon er du ikke alene. Da får du profesjonell hjelp til både å kjenne igjen agonale gisp og starte hjerte-lunge-redning.

Kristin Alm-Kruse, stipendiat NAKOS/Akuttklinikken og intensivsykepleier, Oslo universitetssykehus. Foto: OUS.

Vi vet at det er viktig å komme i gang så raskt som mulig med hjerte-lunge-redning. Veksle mellom 30 dype og raske kompresjoner midt på brystkassen, og 2 rolige pust med munn-til-munn til brystkassen hever seg.

Poenget med hjertelungeredning er å erstatte hjertets jobb, ved å pumpe blod rundt i kroppen. God hjerte-lunge-redning kan gi nok sirkulasjon til hjernen til å forebygge hjerneskade. Dessuten kan god hjerte-lunge-redning også gjøre hjertet mer mottakelig for sjokk, slik at vi får startet hjertet igjen.

Når hjertet mister takten

Hjertet styres av et elektrisk system som bestemmer hvor fort hjertet skal slå, og med hvilken rytme. Hjertet kan slå for fort, for sakte eller uregelmessig. Dette kalles arytmier. I verste fall slutter hjertet å slå.

En av tre personer som får hjertestans har en hjerterytme som kalles ventrikkelflimmer. Når dette skjer jobber de ulike delene av hjertet ukoordinert, slik at det ikke klarer å pumpe blod. Dette er en hjerterytme som kan «sjokkes» med en hjertestarter.

Målet er å få hjertet over til en rytme hvor det greier å pumpe blod igjen.

• Les også: Hvorfor får unge idrettsutøvere hjertestans?

For å gi «sjokk» til hjertet trenger vi en hjertestarter. En hjertestarter er et apparat som sender strøm gjennom hjertet. Strømstøtet nullstiller hjertets rytme for å hjelpe hjertet til å starte med en koordinert rytme og bevegelse igjen.

Enkel som en støvsuger

Du har sikkert sett skilt med hjertestarter eller AED, som det også kalles, på offentlige steder. Ofte i kombinasjon med et hjerte og/eller et strømtegn. Utbredelsen av hjertestartere i Norge er eksplosiv. Noen tiår tilbake var dette noe som bare fantes på sykehus og helseinstitusjoner.

Nå finnes hjertestartere i økende grad på treningsstudioer, skoler, kontor og butikker. I tillegg er det stadig fler som har en hjertestarter hjemme eller på hytta.

En del sier at de ikke tør å bruke en hjertestarter. Folk er redde for å gjøre noe feil. Mange synes det er skummelt å sende strøm gjennom en annen person, at det ser vondt ut, at det er for avansert å bruke en hjertestarter og så videre.

Men er det farlig å bruke en hjertestarter? La meg avkrefte dette med én gang; hvis du kan bruke en støvsuger kan du også bruke en hjertestarter. Dersom man får på plass en hjertestarter, i tillegg til at det utføres god hjerte-lunge-redning, er det en bonus som vil øke sjansen for overlevelse.

Når sjokket kommer

Hjertestartere som selges til offentlig bruk er automatiske. De har en innebygd datamaskin som analyserer hjerterytmen og ser om hjertet er mottakelig for sjokk. Hjertestarteren snakker til deg og forteller deg hva du skal gjøre. Når du har slått på maskinen og plassert elektrodene etter anvisning, gjør hjertestarteren resten av jobben.

Alt du trenger å gjøre er å trykke på støtknappen – hvis du får beskjed om det.

Hvis det ikke er riktig å gi støt, får du heller ikke avlevert et sjokk. Da kan du trykke på så mange knapper du vil, maskinen vil ikke sende strøm gjennom pasienten. Du kan ikke gjøre noe feil!

Det du må passe på er at elektrodene sitter godt på huden, og at ingen berører pasienten akkurat når du trykker på knappen! Etter at støtet er gitt, er det viktig at du fortsetter å gjøre god hjerte-lunge-redning.

Dersom pasienten våkner til, kan du selvfølgelig stoppe.

• Les også: Forskjellen på hjerteinfarkt og hjertekrampe

Hva må jeg huske?

• Ring 113 hvis du kommer over noen som er bevisstløse og ikke lar seg vekke.
• Hvis de puster unormalt eller har sluttet å puste, må du starte hjerte-lunge-redning.
• Det er ikke farlig å gjøre hjerte-lunge-redning, det eneste du kan gjøre feil er ikke å prøve.
• Tid er viktig. Start hjertelungeredning så fort som mulig. Hvis du vet om en hjertestarter i nærheten, få noen til å hente den. Det kan også hende at du får beskjed om en hjertestarter i nærheten når du ringer 113.
• Hjertestarteren gir ikke noen feilaktige sjokk. Du får kun beskjed om å sjokke hvis dette er riktig. Hvis du ikke får beskjed om å sjokke, er det viktig at du fortsetter hjerte-lunge-redning til ambulansen kommer. God hjerte-lunge-redning øker sjansen for å overleve! 113 har oversikt over alle hjertestartere som er registrert i hjertestarterregisteret. Hvis du eier en hjertestarter, er det enkelt å legge den inn i registeret og gjøre den synlig for medisinsk nødtelefon.

Gå til registerets nettsted på www.113.no og sjekk om hjertestarteren der du er, er i registeret!

Fakta:

• I Norge er det drøye 3000 som får hjertestans per år.
• Hjertestans rammer menn oftere enn kvinner, og gjennomsnittsalderen er 65 år.
• Den vanligste årsaken til hjertestans er hjertesykdom.
• 60 % av all hjertestans skjer i hjemmet.
• 4 av 5 hjertestanspasienter får hjerte-lunge-redning før ambulansen kommer.
• I 2016 hadde 13 % av pasientene blitt tilkoblet en defibrillator da ambulansen kom.
• 1 av 4 har en sjokkbar rytme når ambulansen kommer.
• Ambulansepersonell får i gang hjertet på 1 av 3 pasienter som de gir hjerte- lunge-redning.
• Det er registrert cirka 5 500 hjertestartere på 113.no