– Mor har blitt så tynn…

Mange eldre mister vekt. Imidlertid skyldes det ikke alltid underernæring. De kan også ha det som kalles kakeksi – en tilstand som gjør at kroppen ikke lenger klarer å ta opp eller nyttiggjøre seg næringsstoffene.

«Eldre på sykehjem i Oslo spiser for lite» og «Sjokktall om eldre som sliter med å spise». Dette er noen overskrifter fra dagspressen som minner oss på at eldre kan være underernærte. Løsningen skal være å ansette flere kokker i sykehjem og i mange tilfeller er dette et godt tiltak. Men for eldre mennesker som lever med alvorlige livstruende sykdommer som kreft eller KOLS, er nok ikke mer gourmetmat løsningen. De har mange plager som må behandles før de i det hele tatt kan få i seg mat. I tillegg kan de også ha det som kalles kakeksi, en tilstand der kroppen ikke lenger klarer å nyttiggjøre næringsstoffene.

Tekst: Asta Bye, forsker og klinisk ernæringsfysiolog, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus.
Foto: Asta Bye og Shutterstock.

Opp mot 45 % av eldre mennesker over 70 år som er innlagt på sykehus, er underernærte eller har risiko for å utvikle underernæring. Hvor mange av disse som har kakeksi vet en ikke. Men siden halvparten av alle som får kreft er over 75 år, og andre alvorlige kroniske sykdommer også er vanligst hos eldre, er det nærliggende å tro at mange har kakeksi.

Asta Bye, forsker, Avdeling for kreftbehandling.

Det er viktig å forsøke å skille mellom underernæring og kakeksi fordi behandlingen er forskjellig.

Hva er underernæring?

Underernæring er en tilstand som utvikler seg når kroppen ikke får dekket sitt behov av et eller flere næringsstoffer gjennom maten. For eksempel så vil et eldre menneske som spiser for lite mat, få for lite kalorier.

Etter hvert vil personen gå ned i vekt og blant annet miste muskelmassen. Dette kan føre til dårligere funksjon og større behov for hjelp og pleie.

• Les også: Når medisinene de eldre får gjør dem syke

Underbehandlet underernæring har konsekvenser både for enkeltmennesket og samfunnet og kan i verste fall føre til for tidlig død. Underernæring fører også til mer sykelighet.

Det glade budskapet er imidlertid at det er mulig å gjøre noe med underernæring.

Å behandle underernæring

Vi har intervjuet eldre mennesker som var utskrevet fra sykehus med underernæring, om hvordan de opplevde det å være underernært. En pasient svarte:

Det er jo sånn at jeg tenker at nå må jeg spise, det får jeg jo høre fra alle rundt meg, du må spise, ja da sier jeg, jeg skjønner jo det, så tett er jeg ikke, men jeg orker ikke. (Pasient).

I dette tilfellet passet pårørende og pleiepersonell på å servere små, hyppige måltider, matlysten kom tilbake og vekten økte sakte.

Underernæring hos eldre mennesker er nært knyttet til sykdom og sykdom kan gi mange symptomer og plager som påvirker matinntaket. En pasient beskriver sin opplevelse av dette:

Jeg blir så fort mett. Og jeg skal jo ikke sitte og true i meg mat heller, det er jo ikke meningen. Det er jo bare tull. Men grunnen til at jeg hadde gått ned var at jeg var så kvalm skjønner du, jeg var små kvalm hele tiden så jeg hadde rett og slett ikke lyst på mat. (Pasient).

Her er symptomlindring like viktig som tilrettelegging av maten.

• Les også: Er eldres helse blitt hot?

Hva er kakeksi?

Ordet kakeksi betyr «dårlig» tilstand og er opprinnelig brukt for å beskrive pasienter som går ned mye i vekt. Pasientene med kakeksi har dårlig matlyst, spiser lite, taper vekt og mister muskelmasse på samme måte som en underernært pasient. Dette gjør at mange forveksler kakeksi med underernæring.

Det er imidlertid en viktig forskjell mellom de to tilstandene.

Ved kakeksi så er kroppens evne til å omsette og nyttiggjøre seg næringsstoffer er ute av lage. Dette gjør at vekttapet ikke kan stoppes bare ved å gi nok mat.

Hvem er underernært og hvem er kakektisk?

Det finnes ingen enkel metode for å skille kakektiske pasienter fra underernærte.

Det viktigste holdepunktet for at pasienten er kakektisk er kanskje at han eller hun har en alvorlig uhelbredelig sykdom som kreft, KOLS, hjerte- eller nyresvikt.

Stort ufrivillig vekttap det siste halve året er også en viktig pekepinn i tillegg til tegn som dårlig appetitt, tretthet, tap av muskelmasse og blodprøver som viser betennelse.

Å behandle kakeksi

Vi vet ikke helt hvordan kakeksi skal behandles, men vi vet at symptom og ernæringsbehandling ikke er nok for å snu eller stoppe vekttap hos disse pasientene.

Det er ikke farlig å tilrettelegge mattilbudet for eldre pasienter med kakeksi, men pasienten og alle rundt må få realistiske forventninger til hva en kan oppnå.

Dette kan gjøres ved å vektlegge at det ikke alltid er et mål at matinntaket skal være som hos en frisk person. Dette gjelder spesielt i den siste tiden av livet.

Forskning på kakeksi

Innenfor kreftbehandling er vi med på en forskningsstudie der målet er å undersøke om kostråd, næringsdrikker, trening og betennelsesdempende medisin i tillegg til vanlig kreftbehandling, kan gi mindre kakeksi enn de som ikke får denne behandlingen.

Studien kalles MENAC (Exercise/Nutrition/Anti-inflammatory treatment for Cachexia) og resultatene fra studien kan også få betydning for kakeksi hos eldre mennesker.

Slik jeg ser er det veldig viktig å forske på underernæring og kakeksi og spesielt finne metoder og målinger som kan skille underernærte og kakekstiske pasienter. Om vi klarer det kan vi sikre at de som skal ha ernæringsbehandling får det og unngå for stort ernæringsfokus hos de som likevel ikke kan nyttiggjøre det seg.

Les mer

Mer om ernæring og kakeksi på Kompetansetjeneste for lindrende behandling

Pasientsikkerhetsprogrammet I Trygge Hender