Medisinsk simulering (SIM) innføres som nytt læringsverktøy i Barne- og ungdomspsykiatrien i OUS

gruppeBriller

I løpet av 2020 skal medisinsk simulering (SIM) etableres som en aktiv lærings- og treningsarena for alle ansatte i Barne- og ungdomspsykiatrien (BUPA) i OUS, på tvers av alle faggrupper. Målet er at SIM skal være den foretrukne metoden for internundervisning og fagutvikling på enhetene. Prosjektet har startet med et pilotprosjekt på sengepostene i Ungdomsseksjonen desember 2019, og det skal breddes utover i BUPA gjennom dette året. Erfaringer vi allerede har gjort oss, er at dette er en metode som folk synes er gøy og virkningsfull!

Tekst: Heini Ringel, avdelingsleder i Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, BUPA, Oslo universitetssykehus. Foto: OUS og Shutterstock.

Ekspertsykehuset banner3

Medisinsk simulering

Medisinsk simulering er en metode for å trene på situasjoner som er så nær vår virkelighet i arbeidet med barn og unge i psykisk helsevern som mulig. Målet med å innføre SIM er å styrke kvaliteten på behandlingen vi gir til barn og unge samt deres familier eller pårørende.

Heini
HEINI RINGEL: Avdelingsleder og prosjekteier for «Implementering av SIM i BUPA OUS». Foto: OUS.

Hvorfor skal vi trene?

Samme som en fotballspiller som står på løkka og trener på et skudd eller en finte gang etter gang, så må vi også trene for å utvikle og holde ferdighetene våre ved like.

I tillegg gir tverrfaglige treninger oss  større kunnskap og forståelse for hverandres roller, noe som er med på å styrke team- jobbingen vår.

Vi blir bedre kjent med hverandre, og tryggere i samhandlingen oss i mellom og med pasientene og familiene.  Ved at mer erfarne og mindre erfarne også trener sammen, så drar vi nytte av hverandres kompetanse, som i et «Mester- svenn» forhold.

Les også: To prosjekter hvor bruker medvirker i forskning – Psykisk helse og avhengighet

Hvordan foregår en SIM-trening?

SIM- treningen ledes av en utdannet fasilitator og 6-8 deltakere. Det tar ca 1- 1,5 time hvor ¼ av tiden er scenariokjøring og ¾ av tiden er debriefing.

Forskjellen fra et rollespill er at du skal være seg selv, som miljøterapeut eller pasientansvarlig. Den eneste som spiller en rolle, er den som spiller for eksempel en ungdom eller en pårørende.

Etter en innledning om læringsmål, hendelsesforløp og en pasientbeskrivelse, øves en situasjon som skal oppleves realistisk og troverdig.

Les også: Spiseforstyrrelser – noe annet enn filmen «Selvportrett»

Det kan være alt fra suicid- og voldsrisikovurderinger, måltidsstøtte, ulike samtaleteknikker, familiesamtaler, de-eskaleringsteknikker, utageringssituasjoner, tvangsmedisinering, eksponeringstreninger og veiledningssituasjoner.

Settingen skal være passe utfordrende, men tilrettelagt for mestring.

Deretter analyseres situasjonen, med fokus på god praksis og muligheter til forbedring.

SIM-senteret

Vi har startet å bygge opp et eget SIM- senter på Sogn. Her har vi laget ulike rom som kunne være på en enhet eller poliklinikk. Vi installerer stasjonært og portabelt filmutstyr til å filme situasjonene vi trener på, og til å lage egne 360-filmer.

Vi har vært så heldige at vi blir sponset med fem sett VR- briller av det regionale BUP-prosjektet i Helse Sør-Øst, som vi skal bruke som supplement til «in real life» treninger.

I disse brillene ligger det fem ferdige innspilte scenarioer til treningssituasjoner med helsepersonell – men også i pasientbehandlingen. Vi ønsker også etter hvert å kunne tilby disse fasiliteter til andre avdelinger eller sykehus. Vi kan også tilby å spille inn scenarier på bestilling.

Erfaringer vi har gjort oss

Pilotprosjektet i Ungdomsavdelingen har gitt oss nyttige erfaringer:

  • Tilrettelegging av turnus på døgnenhetene: Det skal være lett å møte opp til trening.
  • Ledelsesforankring: Lederne må kjenne modellen og anse det som et viktig verktøy i enhetens fagutvikling.
  • Man kan aldri gi nok informasjon.
  • Ta folks barrierer på alvor! For eksempel kan opplevelsen av å bli «faglig vurdert» være ukomfortabelt for noen.
  • Tørre å utfordre hverandre i tilbakemeldingene – ikke bli for snille.
  • Få de ansatte til å prioritere simuleringstrening i en hektisk hverdag – se nytten i og etablere en aktiv treningskultur.
  • Velg ut de personene i en enhet som inspirerer, motiverer og er faglige forbilder for andre som fasilitatorer.
  • Bruk av interne eller eksterne fagressurser i treningene løfter det faglige innholdet.

Vi har generelt sett fått veldig gode tilbakemeldinger fra kollegene som har fått prøvd seg opptil flere ganger.

Mange sier at det oppleves gøy og lærerikt å se hverandre in action, og at dette er en artig måte å drive fagutvikling på!

Ofte jobber man alene bak en dør, men her oppleves det som svært nyttig og positivt å kunne få direkte tilbakemeldinger.

Her kan du lese mer om Klinikk psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus.

Her kan du lese mer om prosjektet Klinisk simulering (SIM).

 

 

 

 

 

2 kommentarer om “Medisinsk simulering (SIM) innføres som nytt læringsverktøy i Barne- og ungdomspsykiatrien i OUS

  1. Tilbaketråkk: Selvskading – både problem og problemløsning

  2. Tilbaketråkk: Fra 400 gram til 80 kilo – hva kan vi gjøre for syke barn i dag og i morgen?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s