Spiseforstyrrelser – noe annet enn filmen «Selvportrett»

spiseforstyrrelse

Filmen «Selvportrett» om en svært alvorlig syk kvinne med anoreksi som dør høsten 2019 har fått stor oppmerksomhet. Mye av diskusjonen har handlet om hvordan lidelsen har blitt framstilt og hvordan filmen har blitt markedsført. Det er viktig å vende diskusjonen til spiseforstyrrelser som et samfunnsproblem. Hvordan organiserer vi behandlingen slik at flest mulig får hjelp til å komme ut av lidelsen?

Tekst: Øyvind Rø, professor ved Universitet i Oslo og forskningsleder, Kirsten Djupesland, barne- og ungdomspsykiater, Vigdis Wie Torsteinsson, spesialist i klinisk psykologi, Regional seksjon spiseforstyrrelser, Oslo universitetssykehus. Foto: OUS og Shutterstock.

Ekspertsykehuset banner3

Et sentralt fenomen ved spiseforstyrrelser er at symptomene oppleves som en kortsiktig hjelp i form av opplevelse av kontroll, mestring og regulering av følelser slik at de langsiktige negative konsekvensene ikke tas hensyn til.

Personene er ambivalente og både vil og ikke vil gjøre noe med sine vansker. Vanligvis starter spiseforstyrrelser i løpet av tenårene.

Spiseforstyrrelser oppdeles i tre hovedgrupper:

  • Anoreksi hvor hoved- kjennetegnene ved anoreksi er alvorlig undervekt og frykt for å gå opp i vekt.
  • Bulimi kjennetegnes av overspisingsanfall og atferd for å unngå vektøkning som f.eks. oppkast etter måltid.
  • Overspisingslidelse kjennetegnes av overspisingsanfall uten atferd for å unngå vektøkning. Overspisingsanfall betyr å spise en klart større mengde mat enn hva andre ville ha spist i samme situasjon, sammen med en opplevelse av å miste kontrollen over matinntaket.

Ikke én årsak til spiseforstyrrelser

Årsakene til spiseforstyrrelser er sammensatte og kan henge sammen med biologiske, psykologiske og kulturelle/sosiale faktorer.

oyvr
REGIONAL SEKSJON SPISEFORSTYRRELSER: Øyvind Rø, professor og forskningsleder, UiO og OUS.

Noen kan arve en sårbarhet for å utvikle spiseforstyrrelser. Ved alvorlig undervekt skjer det også endringer i alle kroppens organer, også i hjernen, som er med på å forsterke symptomene. Tankene kan bli mer opptatt av detaljer og mer ensidige.

Hjerneendringene ved undervekt ser ut til å normaliseres over tid ved vektoppgang.
Mange med spiseforstyrrelser har opplevd psykologiske belastninger fra alvorlige traumatiske situasjoner som mobbing og overgrep til mindre alvorlige sitasjoner som å miste en besteforelder, oppleve en skilsmisse eller å bytte skole.

Andre har ikke noen typiske traumatiske opplevelser som kan knyttes opp til utviklingen av spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelser kan være en måte å kommunisere til andre at livet er vanskelig.

Symptomene ved spiseforstyrrelser kan også være en måte å regulere ubehagelige følelser på. Følelser kan dempes ved å sulte seg eller å overspise.

I vår kroppsfikserte kultur blir idealet om en tynn kropp lett en del av et eget verdisystem der min verdi bestemmes ut fra hvordan kroppen ser ut. Det fører til kroppsmisnøye som så kan medføre slanking og spiseforstyrret atferd.

Forekomst av spiseforstyrrelser

Forekomsten av spiseforstyrrelser varierer veldig i forskjellige studier ut fra hvordan dette er undersøkt..

Den hittil største intervjubaserte undersøkelsen fra USA fant at blant kvinner vil 1,4% utvikle anoreksi, 0,5 % bulimi og 1,3% overspisingslidelse i løpet av livet.

For menn var tallene lavere, med 0,1% anoreksi, 0,08% bulimi og 0,4% overspisingslidelse. Det foreligger ikke gode norske tall fra intervjubaserte studier de senere årene.

Tall fra Norsk pasientregister viser at det i spesialisthelsetjenesten har vært et stabilt antall nye pasienter med spiseforstyrrelser de siste 10 årene. Det er omdiskutert om antall nye personer med spiseforstyrrelser øker eller ikke i befolkningen.

Flere studier viser tendens til nedgang av bulimi og et stabilt antall med anoreksi, men en økning blant unge mellom 10-20 år.

føtter

Behandling tar tid

Behandling av spiseforstyrrelser foregår både i primær- og spesialisthelsetjenesten. De med mer alvorlige spiseforstyrrelser skal henvises til spesialisthelsetjenesten.

Kun omkring ¼ av personer som har spiseforstyrrelser antas å oppsøke hjelp for sine vansker. Forekomsten av spiseforstyrrelser spesialisthelsetjenesten er relativt lavt derfor kan behandlere få manglende mengdetrening og bli utrygge som behandlere.

Mange av pasientene med spiseforstyrrelser har tilleggslidelser som kan skape ytterligere utfordringer i behandlingen.

Sykehusinnleggelse særlig for alvorlig anoreksi kan være helt nødvendig for å støtte pasienten og i det svært krevende arbeidet med å normalisere vekt og spisemønster.

I Norge finnes det spesialiserte døgnavdelinger i hver helseregion og private helseinstitusjoner som tilbyr sykehusinnleggelse.

Erfaringer fra spesialiserte behandlingsenheter er at pasienten ofte har hatt spiseforstyrrelser i mange år før det kommer til spesialisert hjelp. Jo lengre den har vart, jo vanskeligere kan det være å komme ut av den.

Tar lengre tid enn hva pasienten og pårørende tror

Det tar ofte mye lengre tid å bli frisk enn hva pasienten selv og pårørende tror ved behandlingsstart. Avhengig av alvorlighetsgrad kan det ta flere år.

Generelt anslås det at ca. 50% blir friske, 30% betydelig bedre, mens 20% utvikler et langvarig sykdomsforløp.

I en norsk undersøkelse blant unge med anoreksi ble 80% friske over tid. Dødeligheten for pasienter med anoreksi er 5-6 ganger forhøyet og er den mentale lidelsen med høyest dødelighet. Dødsårsakene er kroppslige komplikasjoner til alvorlig undervekt og selvmord.

En hovedutfordring ved behandling av spiseforstyrrelser er å balansere mellom å normalisere vekt og spisemønster og samtidig se pasienten som et helt menneske med sin egen livshistorie og sine behov og utfordringer.

En del pasienter opplever at de ikke blir møtt på hvem de er, mens behandlere kan oppleve at lidelsens uttrykk kommer i veien for deres ønske om å se hele personen.

Tidlig oppdagelse av spiseforstyrrelser er viktig

Det er mulig å bli frisk av spiseforstyrrelser. Filmen «Selvportrett» presenterer et unntak, og gir et brutalt innblikk i en person med et svært alvorlig sykdomsbilde som til slutt dør av lidelsen.

Helsevesenet bør derfor arbeide mer aktivt for tidlig oppdagelse og behandling av spiseforstyrrelser blant barn og unge for å prøve å unngå langvarige sykdomsforløp.

Det finnes gode og virksomme behandlingstilnærminger!

Derfor bør aktuelle myndigheter bidra til en bedre overordnet plan for hvordan behandlere kan lære seg disse behandlingsformene for å bli gode og trygge behandlere.

Her kan du lese mer om Regional kompetansetjeneste for spiseforstyrrelser, OUS.

Her kan du lese mer om Spesialpoliklinikk for spiseforstyrrelser ved OUS.

Her kan du lese mer om Spiseforstyrrelser hos barn og ungdom – pakkeforløp, OUS.

 

 

En kommentar om “Spiseforstyrrelser – noe annet enn filmen «Selvportrett»

  1. Tilbaketråkk: Medisinsk simulering (SIM) innføres som nytt læringsverktøy i Barne- og ungdomspsykiatrien i OUS

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s