Barn, unge og voksne mennesker med utviklingshemming har tradisjonelt ikke fått et utrednings- eller behandlingstilbud i psykisk helsevern verken i Norge eller internasjonalt. Symptomer på psykisk smerte som er godt kjent i den generelle befolkningen som tristhet, irritabilitet, selvskade, uro, passivitet og underlige utsagn er blitt sett på som «noe annet» hos mennesker med utviklingshemming.
Tekst: Trine Lise Bakken, forsker og seksjonsleder, seksjon psykiatri og utviklingshemming, Klinikk psykisk helse og avhengighet og NKUP, Oslo universitetssykehus. Foto: NKUP, Oslo universitetssykehus.
I det hele tatt har synet på mennesker med utviklingshemming som annerledes antagelig skapt mye unødvendig mye psykisk smerte i denne gruppen.

De sterke emosjonelle uttrykkene som vises ved psykisk lidelse kan være skremmende og vanskelig å ta inn over seg i omgivelsene til en som har alvorlig psykisk lidelse.
Også i den generelle befolkningen har dette tidligere vært tabu å snakke åpent om. Selv om dette har bedret seg, er det fremdeles lettere å fortelle om en infeksjon enn en depresjon.
Kommunikasjonsvansker
Fordi mennesker med utviklingshemming i liten grad tidligere har kommet til orde og fordi det kan være vanskelig å beskrive følelser, tanker og kroppslige endringer som følger med en psykisk lidelse, har det tatt lang tid å avdekke hvordan en psykisk lidelse oppleves av en som har en utviklingshemmingsdiagnose – i sær hos de som kommuniserer vesentlig ikke-verbalt.
Personer med utviklingshemming får samme psykiske lidelser
Det er derfor fint i 2020 å kunne si at i Norge finnes det kunnskap om hvordan utredning og behandling kan gis på en god måte til mennesker med utviklingshemming – også de med alvorlig og dyp grad.
Les også: Theraport – få hjelp av en hologramterapeut
Det er også bra at forskningen viser at personer med utviklingshemming får akkurat de samme psykiske lidelsene som andre folk – selvfølgelig kan man gjerne si.
Grunnen til at psykiske lidelser tidligere ikke har blitt oppdaget før i tiden har antagelig sammenheng med at det var lite kunnskap om følelser og hvordan håndtere vanskelige følelser som tristhet, angst og sinne hos mennesker med utviklingshemming.
NKUP – Nasjonalt kompetansesenter for utviklingshemming og psykisk helse
I 2019 ble det opprettet en nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemming ved Oslo universitetssykehus. Fem ansatte i totalt 2,7 årsverk skal i
NKUP skal først og fremst bidra med undervisning, fagnettverk og prosjektsamarbeid slik at spesialisthelsetjenesten i psykisk helsevern blir i stand til å gi et godt tilbud også til pasienter med utviklingshemming.

5 ansatte i totalt 2,7 årsverk som skal sørge for at tjenesten retter seg i første rekke mot spesialisthelsetjenesten og helsepersonell som jobber med denne pasientgruppen, men også mot brukere og befolkningen.
Les også: Psykisk helse – forskning på nye metoder
Hvor skal man henvende seg?
For alle som har mistanke om psykisk lidelse, er første skritt på veien for å få hjelp fastlegen. Fastlegen henviser videre.
For alle som har lett utviklingshemming, er det Distriktspsykiatrisk senter, DPS, som skal gi et tilbud.
For personer med mer alvorlig grad av utviklingshemming er det spesialiserte tjenester innen psykisk helsevern eller habiliteringstjenestene som gir et tilbud.
Tilbaketråkk: Store utfordringer for barn som står i skyggen av Huntingtons sykdom