Åpenhet om psykiske vansker kan bidra til at barn og ungdom som sliter føler seg mindre alene og kan senke terskelen for å søke hjelp. Men åpenhet kan også ha en pris. Barn og ungdom er spesielt sårbare for smitteeffekten. Både selvskadingsatferd og mistillit til behandlingsapparatet er smittsomt. Oppslag i media kan gi inntrykk av store mangler i kunnskapen om og behandlingstilbudet til ungdom som selvskader. Dette kan hindre de som trenger det i å søke hjelp.
Tekst av: Ruth-Kari Ramleth, overlege og medisinskfaglig rådgiver, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA), OUS. Foto: Shutterstock og OUS.
Et økende problem
Nyere undersøkelser viser at det har vært stor økning i antall unge som selvskader. I en ny spørreundersøkelse blant norsk skoleungdom svarte hver femte jente at hun har skadet seg selv med vilje.
De fleste skader seg en eller bare noen få ganger, men for noen tar selvskadingen etter hvert stor plass i livet, og gjør det vanskelig å leve et normalt liv med skole, venner og familie.
Spesielt alvorlig er det at forskning har vist at selvskading er blant de største risikofaktorene for selvmordsforsøk og selvmord.
Et paradoks
Selvskading er et problem. Det paradoksale er at selvskading oftest oppstår som en måte å løse problemer på.
Det kan blant annet dreie seg om at ungdommene prøver å erstatte eller fjerne vanskelige følelser med fysisk smerte, at de prøver å få andre til å forstå at de har det vondt, at de vil ha hjelp men ikke klarer si det med ord, eller at de vil straffe seg selv.
Les også: Nå vil vi nå frem til de sykeste barna – innovasjon innen psykisk helsevern
Det finnes nesten like mange årsaker som det er ungdommer som selvskader, men selvskading er et tegn på at noe er galt, og oftest dreier det seg om en måte å kommunisere på eller en måte å regulere følelsene sine på.
Selvskading smitter
Vi vet ikke helt hva økningen i selvskading skyldes. Noe av årsaken kan være at det tidligere har vært mye mørketall. Men vi tror også at det har vært en reell økning.
Depressive plager, spesielt blant unge jenter, har økt sterkt de siste årene. Mange unge kjenner på krav til å prestere, og påvirkning fra sosiale medier gjør at mange ungdommer føler at det stilles krav til dem nesten hele tiden.
Vi vet dessuten at selvskading smitter. Å høre om eller se andre som skader seg selv, kan påvirke ungdommer til å prøve selvskading, eller få ungdommer som tidligere har skadet seg selv til å gjøre dette på nytt.
Det er derimot ikke funnet smitteeffekt av nøktern omtale om selvskading; når selvskading beskrives som et problem, og det opplyses om at det finnes god og effektiv behandling.
Behandling nytter
De fleste ungdommene som selvskader kan få tilstrekkelig og god hjelp ved å snakke med voksne i nettverket; helsesykepleier, foreldre eller andre.
Noen ungdommer trenger mer spesialisert behandling fordi problemet har blitt så omfattende, og henvises derfor til Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP).
Mange av ungdommene som kommer til BUP forteller ikke om selvskadingen på eget initiativ, enten fordi de skammer seg eller fordi de føler seg utrygge eller ikke forstått.
Derfor skal alle behandlere i BUP spørre ungdommer som henvises om de skader seg selv eller har selvmordstanker. Dette kan være utfordrende samtaler.
I BUPA har vi nå tatt i bruk SIM (medisinsk simuleringstrening) som ledd i å trene behandlerne i «de vanskelige samtalene».
Les også: Medisinsk simulering (SIM) innføres som nytt læringsverktøy i Barne- og ungdomspsykiatrien i OUS
I tillegg til å snakke om det som er vanskelig trenger ungdommene også å lære seg nye ferdigheter for å løse problemene sine.
Dialektisk atferdsterapi (DBT) er en behandlingsmetode som har satt dette i system. Behandlingen består av en kombinasjon av individualsamtaler og grupper der ungdommene og foreldrene deres lærer og øver på nye ferdigheter.
Gjennom DBT behandlingen får ungdommene hjelp til å forstå, gjenkjenne og regulere følelsene sine. Behandlingen har vist seg å ha god effekt både på selvskading og selvmordstanker både på kort sikt og på lang sikt.
I BUPA ved OUS gir vi denne behandlingen ved begge våre poliklinikker.
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 