Mannens helse er viktig

Hvorfor bruker menn helsetjenester i mindre grad enn kvinner? Tradisjonelle mannsidealer kan stå i veien for menn å oppsøke helsetjenester. Vi ser behovet for et mer kjønnssensitivt helsevesen, og mener det er viktig at sykehuset setter mer fokus på mannehelse framover.

Tekst av: Lixian Cheng, rådgiver, Seksjon for pasientsikkerhet og likeverdige helsetjenester.
Foto: Ram Gupta, Oslo universitetssykehus.

Menn og kvinner bruker helsetjenester ulikt. Menn går sjeldnere til legen enn kvinner, dette på tross av at menn fortsatt har lavere forventet levealder enn kvinner.

Som Stortingsmeldingen om menn, mannsroller og likestilling konstaterer, handler ikke levealdersgapet kun om biologiske forskjeller.

Det finnes også «kjønnsforskjeller i dødsårsak som ikke kan knyttes til biologiske ulikheter, men henger sammen med sosiale forhold og livsstil, der også kulturelt bestemte forventinger til det å være gutt/mann virker inn».

Mannlige måter å håndtere sykdom

På sykehuset erfarer vi at menn er underrepresentert som deltakere i lærings- og mestringstilbud.

I 2015 utførte vi et samarbeidsprosjekt med Reform – ressurssenter for menn for å undersøke nettopp dette. Funnene fra prosjektet samsvarer med det som den ovennevnte stortingsmeldingen påstår. Det finnes «mannlige» måter å håndtere sykdom på som kan være lite heldige for mannen.

Som prosjektrapporten Å være mann og håndtere sykdom – en utfordring beskriver:

• Mange menn oppsøker helsehjelp for sent. De vil helst ordne opp selv.
• Mange menn underkommuniserer eller bagatelliserer sine helseplager.
• Tradisjonelle idealer for mannlighet påvirker til at sykdom anses som uttrykk for personlig svakhet.

Rapporten viser at det er behov for lærings- og mestringstilbud og møteplasser for menn og på menns premisser. Menn med prostatakreft tilbys lærings- og mestringskurs i pakkeforløpet, og slike tilbud trenger vi flere av.

I tillegg er det behov for økt sensitivitet for den mannlige pasienten generelt i helsevesenet. Som rapporten hevder:

«Selv om menn er ulike, er det klokt å ta utgangspunkt i at mannen ofte søker å ivareta sin mannlige identitet, og ønsker å beholde en grad av egenkontroll og autonomi».

Lixian Cheng, rådgiver, Seksjon for pasientsikkerhet og likeverdige helsetjenester.

Mannlige innvandrere og helse

SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere fra 2016 viser at også innvandrermenn har mindre kontakt med helsetjenestene enn innvandrerkvinner. Dette på tross av at flere av dem opplyser at de har dårlig helse sammenliknet med menn generelt i Norge.

Hvis tradisjonelle mannsidealer kan stå i veien for menn å oppsøke helsetjenester, kan dette for mannlige innvandrere kompliseres ytterligere med utfordringer rundt språk, kommunikasjon og kulturelle forskjeller.

Når man ikke snakker norsk eller kjenner hvordan det norske helsevesenet fungerer, er det vanskelig å få god helsehjelp. Noen kan også være vant til andre typer helsesystemer.

• Les også: Hjertet er kroppens viktigste muskel

I februar arrangerte vi et frokostmøte om mannlige innvandrere og helse. Der kom det fram at det norske helsevesenet, med sitt fokus på pasientmedvirkning og dialog, kan virke forvirrende på innvandrere fra mer autoritære kulturer.

Przemyslaw Rogala, leder for interesseorganisasjonen Polakker i Norge holdt innlegg under frokostmøte i ferbuar. Foto: Oslo universitetssykehus.

Przemyslaw Rogala ga et eksempel fra det polske miljøet på frokostmøtet:

 

– Polakker er vant med å få klare beskjeder og instrukser fra helsevesenet i Polen. Selv om de ønsker å integrere seg i Norge, henger dette igjen hos mange. Kanskje bør det norske helsevesenet ha dette i bakhodet i møtet med pasienter som er fra andre land, mener han.

Det er nyttig for helsepersonell å vite at pasienter med innvandrerbakgrunn kan være vant til andre typer helsesystemer. Denne faktoren legger seg på toppen av det som allerede kan være et annet utgangspunkt for samtalen når det er en mannlig pasient. Da er det ekstra viktig med tydelig og tilrettelagt informasjon fra helseapparatets side.

Forventninger fra begge sider kan avklares ved at helsepersonell lytter godt til pasientens tanker og meninger, samt forklare hvordan man tenker i norsk helsevesen og hvorfor. Bruk av tolk kan være nødvendig for å få dette til i møte med minoritetsspråklige pasienter.

Behov for et kjønnssensitivt helsevesen

Det er et grunnleggende prinsipp at folk skal ha likeverdig tilgang til helse- og omsorgstjenester. Oslo universitetssykehus skal tilby gode, tilpassede og likeverdige helsetjenester uavhengig av bakgrunn, inkludert kjønn og etnisk bakgrunn.

Sykehuset har en egen strategi for likeverdige helsetjenester og mangfold og en seksjon som jobber med likeverd og mangfold, men vi har fortsatt et godt stykke igjen før kjønnsperspektivet også går som en rød tråd i alt som gjøres på sykehuset.

Vi ser behovet for et mer kjønnssensitivt helsevesen, og mener det er viktig at sykehuset setter mer fokus på mannehelse framover.

Lenke til Likeverd og mangfold ved OUS