Hjertet er kroppens viktigste muskel

shutterstock_730319188

Kroppen trenger oksygen for å holde seg i gang. Et nettverk av arterier og vener transporterer oksygenrikt blod til kroppen og returnerer oksygenfattig blod til lungene. Sentralt i denne kontinuerlige prosessen står hjertet, en pumpemuskel på størrelse med knyttneven din. I november setter Ekspertsykehuset fokus på kroppens forsyningssenter – hjerte og kar.

Tekst: Otto A. Smiseth, klinikkleder og professor, Hjerte-, lunge- og karklinikken, Oslo universitetssykehus (OUS).
Foto: Oslo universitetssykehus.

Hjerte og kar (blodårene) har påvirkning på hele kroppen vår. De er blant annet ansvarlig for at hjernen fungerer som den skal og for at blodet går rundt i kroppen slik at du blant annet holder varmen.

Kroppens forsyningssenter jobber kontinuerlig, hele livet, men kan rammes av sykdom og vil trenge hjelp fra eksperter til å fungere normalt igjen.

Nordens største behandlingssenter

Oslo universitetssykehus er Nordens største senter for behandling av hjerte- og karsykdommer, og har egne avdelinger for behandling av lungesykdommer. Vi har aktivitet på Rikshospitalet, Ullevål og Aker sykehus. Både Hjerte-, lunge- og karklinikken og Medisinsk klinikk deltar i behandlingen.

Vi har høyspesialisert medisin og utreder og behandler alle former for hjerte-, kar-, og de fleste former for lungesykdommer.

Sykehusets ekspertise er etterspurt både nasjonalt og internasjonalt. Sykehusets eksperter deltar aktivt i både europeiske og amerikanske nettverk som utarbeider nye retningslinjer for behandling av hjertesykdommer. På denne måten sikrer man at pasientene møter leger som vet hva som er beste behandling for nettopp deres sykdom.

Otto Smiseth for wp
Klinikkleder Otto A. Smiseth.

Forskning

Sykehuset er ledende i Norden innen nye behandlingsmetoder og driver forskning på høyt internasjonalt nivå. Forskningen spenner fra basal biomedisinsk forskning til anvendt klinisk forskning.

Vi har to forskningsinstitutter, Institutt for eksperimentell medisinsk forskning (IEMF) og Institutt for kirurgisk forskning. Begge instituttene drives i nært samarbeid med Universitetet i Oslo, og med internasjonale samarbeidspartnere.

Ved IEMF ble det nylig oppnevnt et prestisjefylt K.G. Jebsen-senter, som skal ha fokus på hjertesvikt. Det nye senteret for hjerteforskning har som mål å bedre forstå mekanismene bak fylningssvikt i hjertet. Senteret består av seks forskningsgrupper fra Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus Ullevål, Rikshospitalet og Radiumhospitalet med hver sin kompetanse. Samlet har senteret ekspertise på alt fra molekylære mekanismer til kliniske studier på pasienter med hjertesvikt.

Nye behandlinger gir håp

Plutselig hjertedød er en av de største utfordringene i moderne hjertemedisin. Men nye behandlingsmetoder som er på vei gir håp for å bedre behandlingen også her.

Disse behandlingene er for eksempel triggere for hjerterytmeforstyrrelser som elimineres ved hjelp av ablasjonsterapi, og pacemakere og defibrillatorer (ICD) som opereres inn i hjertet for å stanse fatal hjerterytmeforstyrrelse eller hjelpe ved hjertesvikt (CRT).

Det trengs bedre verktøy som kan fortelle klinikere når de skal bruke disse hjelpemidlene. Center for Cardiological Intervention (CCI), med OUS i spissen, har som mål å utvikle verktøy for å løse disse problemene gjennom forskning og industrisamarbeid.

Kunstige hjerteventiler

Feil ved hjerteklaffene er en nokså vanlig hjertesykdom og i noen tilfeller må pasientene opereres. Det skjer i disse dager store forbedringer i behandlingsmetoder. Hjerteklaffefeil kan behandles ved enten å skifte ut eller å reparere klaffen.

I økende grad setter vi inn kunstige hjerteventiler gjennom plastrør som legges inn i pulsåren i lysken og man unngår da å åpne brystkassen. Dette gjelder i hovedsak ved trang aortaklaff (aortastenose) og behandlingen benevnes med forkortelsen TAVI.

Transplantasjoner

Kroppens viktigste muskel kan også feile og ved uttalt hjertesvikt er det i noen tilfeller nødvendig å bytte ut hjertet ved transplantasjon.

Oslo universitetssykehus er de eneste i Norge som utfører transplantasjoner, og det å få et nytt hjerte kan bety forskjellen på liv og død for noen med alvorlig hjertesykdom.

Rikshospitalet transplanterte det første hjertet for over 30 år siden, som første sykehus i Norden og har siden den gang hatt gode resultater for pasienter etter hjertetransplantasjon.

Fordi tilbudet om transplantasjoner er begrenset, vil noen pasienter få operert inn kunstig hjertepumpe (LVAD) mens de venter på transplantasjon.

Medfødte hjertefeil

Noen barn er så uheldige å bli født med hjertefeil. Enkelte trenger operasjon nesten med en gang de er født og Oslo universitetssykehus er eneste sykehus i Norge som opererer hjertene til de aller minste barna.

Hos andre oppdages ikke feilen før senere i livet eller den kan ikke opereres, men de trenger likevel oppfølging. Vi har personale som er spesialutdannet til å ta vare på både voksne og barn med medfødte og med arvelige hjertesykdommer.

Forebygging av hjertesykdom

God livsstil med mosjon og riktig kosthold er viktig for å hindre hjertesykdom. I tillegg er det viktig å sjekke blodtrykket og få blodtrykkssenkende behandling når det trengs. De fleste som har utviklet hjertesykdom, bør også mosjonere og kan få råd av egen lege om hvordan det bør legges opp.

En kommentar om “Hjertet er kroppens viktigste muskel

  1. Tilbaketråkk: Screening fanger opp utvidelse av livpulsåren

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s