Benkreft rammer barn og unge voksne

Besseggen 2
Cecilie fikk fjernet hele lårbensknokkelen på grunn av et bensarkom da hun var 16 år. Her er hun likevel på toppen av Besseggen. Avdeling for kreftortopedi ved Oslo universitetssykehus har fulgt henne i åtte år og hun er nå helt frisk og lever et aktivt liv.

200 nordmenn får hvert år diagnosen sarkom. Sarkomer er sjeldne ondartede svulster som oppstår i ben eller bløtvev. Årsaken til at sarkomer oppstår vet vi lite om og behandlingen er kirurgi ofte kombinert med annen kreftbehandling. De fleste kan få fjernet svulsten uten å amputere. Et godt liv etter behandling krever likevel god oppfølging og rehabilitering.

Tekst: Ole-Jacob Norum, avdelingsleder, Avdeling for kreftortopedi, Oslo universitetssykehus.
Foto: Per Marius Didriksen, OUS.

Utgjør kun en prosent av nye krefttilfeller

Sarkomer er betegnelsen på en sammensatt gruppe ondartede svulster, og omfatter ulike svulster i skjelett, fett-, muskel- og bindevev. Selve ordet sarkom kommer av gresk sarx som betyr kjøtt og oma som betyr svulst. Svulstene er sjeldne og utgjør bare ca. én prosent av alle nyoppdagede kreftsvulster.

De to hovedgruppene er bensarkom og bløtvevssarkom som begge har mange undergrupper. I Norge diagnostiseres det årlig omtrent 160 bløtvevssarkomer og 40 bensarkomer.

Film om sarkom fra Sarkomforum for sykepleie og fysioterapi ved OUS / Radiumhospitalet:

Hvorfor får man et sarkom?

Årsakene til at enkelte mennesker utvikler et sarkom er som oftest ukjente. Mens forekomsten av de vanligste kreftformene ofte påvirkes av miljøfaktorer som røyking, kosthold og forurensning, synes dette ikke å være tilfelle for sarkomer.

Norum LOWRES
Ole-Jacob Norum, avdelingsleder, Avdeling for kreftortopedi

Det er nok 30 år siden man sluttet å lete etter en ytre faktor som forårsaker sarkomer. Nå konsentrerer man seg om arvemateriale for å forsøke å finne årsaken. Ved bløtvevssvulster merker pasienten ofte en kul, men har sjelden smerter. Ved bensarkom er smerter det vanligste symptomet.

Jeg pleier å si til mine pasienter at de rett og slett har hatt uflaks.

Hvordan behandler vi pasienter som får et sarkom?

Kirurgi er den viktigste behandlingsformen for bløtvevssarkomer. Svulstens størrelse og beliggenhet har betydning for hvor stort inngrepet blir og hvor lenge pasienten blir liggende på sykehus. Noen pasienter får strålebehandling og cellegiftbehandling i tillegg.

Pasienter med bensarkomer som skal som regel ha cellegiftbehandling i tillegg til kirurgi. Noen får også strålebehandling. Ved de alvorligste tilfellene av bensarkom er overlevelsen omtrent 70 prosent.

Behandlingen er langvarig og stekker seg over 9-12 måneder. Ved spredning til lungene kan varig helbredelse oppnås ved en kombinasjon av cellegift og kirurgisk behandling men prognosen er vesentlig dårligere.

Cecilie m protese
Bildet av lårprotesen Cecilie fikk operert inn.

Les også: Benforlengelse er en smertefull men viktig prosess

Amputasjon kan ofte unngås

Når kreftsvulsten skal fjernes må vi sikre oss hele svulsten tas ut med en sikkerhetssone med friskt vev omkring.

Svulstene ligger ofte tett på blodårer og nerver som kan bli borte under operasjon.

Nyere teknikker gjør at vi kan bevare nerver og blodårer fordi knokler og til dels muskler kan erstattes. Dette gjør at vi i de aller fleste tilfeller kan fjerne svulsten uten å amputere.

Også i de tilfeller der det er nødvendig å operere bort en knokkel helt eller delvis, er det nå gode utsikter til at pasienten kan beholde armen eller benet som er angrepet.

Dette gjøres ved å operere inn ett kunstig proteseledd som erstatter knokkelen vi har fjernet eller ved å transplantere inn ett nytt benstykke. Dette henter vi da fra et annet sted i pasientens kropp, eller fra en benbank. Det kan også være aktuelt å operere inn kunstige proteseledd.

DSCN3994
Kunstig proteseledd for barn. Denne er motorisert slik at barnet selv kan styre vekst via programvare.

Les også: Så viktig er sosionomen når du blir kreftsyk

Rehabilitering og fysioterapi er viktig etter operasjon

De kirurgiske inngrepene er likevel ofte store og gir tap av funksjon.
Fysioterapi og rehabilitering blir derfor en meget viktig del av behandlingen for disse pasientene. Sarkomgruppen på Radiumhospitalet består av mange ulike yrkesgrupper. Både kirurger, kreftleger og kreftsykepleiere og spesialtrente fysioterapeuter.

Gruppe LOWRES
Avdeling for kreftortopedi, Oslo universitetssykehus. Avdelingsleder Ole-Jacob Norum, nr. 2 fra venstre

 

Lenker:

www.sarkom.no

www.sarkomer.no

Kreftlex om sarkomer

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s