Hendene er viktige instrumenter i hverdagen, ikke bare for håndverkere og bønder, men i vanlige aktiviteter i hus, hage, lek og idrett. Små feilberegninger ved bruk av sag og vedkløyver kan gi store håndskader og sette folk ut av arbeid i lang tid. Hva skal man gjøre med en kroppsdel som er amputert? Og hvilke muligheter er det for å få tilbake god funksjon?
Tekst og foto: Maria Vatne, overlege, Seksjon for hånd- og mikrokirurgi, Ortopedisk avdeling på Oslo universitetssykehus.
OUS har nasjonal behandlingstjeneste for påsying av avkappede legemsdeler, som på fagspråket kalles replantasjon. Store håndskader og amputasjoner som egner seg for påsying blir behandlet hos oss, uansett hvor i Norge pasienten bor.
Skylles og legges i plastpose
Når noen skader seg alvorlig på hender og armer, vil vanligvis ambulanse eller legevakt sende pasienten til nærmeste lokalsykehus for vurdering.
Før avreise, er det fint om fingeren skylles i vann og legges i en ren plastpose, eller det reneste man har tilgjengelig.
Nedkjøling på is frarådes, fordi det gir risiko for frostskader. Myten om at fingeren skal puttes i munnen, er nettopp det: bare en myte!
Sykehuslegene lokalt avtaler med håndkirurgene ved Ortopedisk avdeling, OUS om pasienten kan være aktuell for å få amputatet påsydd. Da vurderes det hvor mye som er bevart på den avkappede delen, og om funksjonen kan bli bra ved påsying.
Man ser på hvor ødelagt amputatet er, om det er knust eller i flere biter, eller om nerver og blodkar er revet ut og ikke kan repareres. I sjeldne tilfeller kan det også være aktuelt å replantere andre kroppsdeler, som føtter, tær, penis eller øre.
Nerver gror bedre på barn
Vi prøver alltid å sy på amputerte fingre på barn. Når man er i vekst, har kroppen en unik evne til heling. Nerver gror bedre på barn, leddene blir ikke like lett stive og barn er flinke til å ta i bruk igjen hendene etter en skade.
Hos voksne har vi som hovedregel at vi alltid forsøker å sy på tommel, fordi den har en så viktig funksjon i grepet, selv om den er stiv eller uten følelse. Ellers forsøker vi å sy om det er to eller flere fingre som er skadet, eller om hele hånden er av.
Vanskeligere med armer
En spesiell utfordring er armer som blir amputerte ved albuen eller lenger oppe. Når det er mye muskulatur i delen som er avkappet, tåler vevet dårlig å ligge noen timer uten blodsirkulasjon.
Ved armamputasjon har vi bare 4-6 timer å gå på, før vevet blir ødelagt.
Fingre kan sys på selv om det går et døgn før blodsirkulasjonen er gjenetablert.
Lykkes med omtrent 75 %
Etter replantasjon blir pasienten nøye overvåket, og temperaturen og fargen på fingrene registreres hver time. Disse målene kan fortelle oss om det er god blodgjennomstrømning i delen som er sydd på.
Omtrent 75% av de påsydde delene klarer seg, resten blir amputert senere. Oftest er det da blodsirkulasjonen som ikke fungerer, slik at fingeren blir svart og tørker inn.
Deltok i God morgen Norge, TV 2
Onsdag 25. oktober 2017 var Finn Erling Galleberg gjest i God morgen Norge sammen med kirurg og forfatter av denne bloggen, Maria Vatne.
Se hele klippet fra God morgen Norge, TV 2, her:
Fremdeles lang vei å gå
Når relantasjonen er vellykket er det fortsatt lang vei å gå tilbake til vanlig aktivitet, og pasientene går gjennom omfattende opptrening og kontroller hos oss, ofte i ett år etter skaden.
Flere muligheter
I tilfeller der det ikke er mulig å sy på og få tilbake fingrene, har vi forskjellige andre operasjonsmuligheter for å gi et bedre grep.
Dersom en hel tommel er borte, går det ut over gripeevnen. Da er det mulig å lage en ny tommel, ved å flytte en tå opp til hånden. Den nye tommelen vil få både bevegelse og følelse, og kan etter hvert brukes nesten som den tommelen man mistet.
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 
Tilbaketråkk: Hva skjer etter at fingeren er sydd på?
Tilbaketråkk: Kvalitet skaper bevegelse