Bekkenleddsmerter – et oversett problem

Den av ousekspertsykehusetpå Bekkenløsning, Bekkenleddsmerter, FORMI, Tøyelige leddbånd

Bekken still_02_03846.k

12 000 gravide får bekkenleddsmerter hvert år, så mange som 2000 – 4000 av disse opplever at smertene ikke går over etter barseltiden. Det er viktig å fremheve at de aller fleste blir bra, men enda flere kan unngå langvarige plager dersom de får tidlig hjelp av fagpersoner med kompetanse på bekkenleddsmerter.

Tekst: Britt Stuge, fysioterapeut og forsker ved Ortopedisk klinikk Oslo universitetssykehus og leder for fagrådet til LKB, Astrid Lunestad – brukermedvirker FORMI og medlem av fagrådet til Landsforeningen for Kvinner med Bekkenleddsmerter (LKB), Monica Wigemyr, forskningskoordinator, Forsknings- og formidlingsenheten for muskelskjeletthelse (FORMI), Oslo universitetssykehus. Illustrasjon: Trist & Traurig / Foto: Astrid Lunestad.

Ekspertsykehuset banner3

Bekkenleddsmerter

Bekkenleddsmerter kan både menn og kvinner få, men rammer hyppigst gravide kvinner. Mange kjenner nok disse smertene under navnet bekkenløsning. Dette navnet kan imidlertid virke misvisende da bekkenet har veldig lite bevegelse. Hos alle gravide skjer en hormonell prosess som gjør at leddbåndene blir mere tøyelige og bekkenet mer fleksibelt, men vanligvis skal ikke dette utløse smerter.

Mange pasienter forteller at de opplever å ikke få hjelp og anerkjennelse, smertene blir bagatellisert. Uten riktig hjelp øker risikoen for langvarige plager med alle de utfordringene dette medfører for den enkelte, familien og for samfunnet.

God klinisk undersøkelse

Det er viktig med en god klinisk undersøkelse av fagperson med kompetanse på bekkenleddsmerter for å avdekke hvor smertene kommer fra. På grunnlag av denne undersøkelsen må det settes i gang individuelt tilpasset veiledning og behandling.

Pasientene trenger individuelt tilpasset behandling

Aktivitetsnivå må være tilpasset hver enkelt, det er ikke et opplegg som passer alle. Det er viktig å vurdere mengden aktivitet og hvordan selve aktiviteten utføres. Både for lite og for mye aktivitet kan være strategier som gjør vondt verre.

Korte hvilepauser mellom aktivitetene anbefales. Mange kan også oppleve bedring ved å gjøre små justeringer av for eksempel sitte- og liggestillinger, og hvordan man beveger seg.

gå.web

Mange kan oppleve bedring ved å gjøre små justeringer i hvordan en beveger seg.

I et innslag om bekkenleddsmerter i NRK Lørdagsrevyen (ca. 22 minutter ut i sendingen) møter vi småbarnsmødre som forteller om en krevende hverdag med bekkenleddsmerter. I Dagsrevyen 16. desember 2019 tok leder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Geir Jørgen Bekkevold til orde for å inkludere oppfølging av mor som en del av barselomsorgen.

Dette vil være et godt tiltak, som kan være med på å forebygge langvarige plager hos svært mange pasienter. Tidlig, tilpasset og individuell veiledning og behandling gitt av kompetent helsepersonell kan være avgjørende for å forebygge langvarige smerter i bekkenleddene, og for å unngå feil/overbelastning av nærliggende ledd og muskler.

Det er imidlertid viktig å sikre at dette tilbudet kommer fra kvalifisert helsepersonell. I dag opplever dessverre alt for mange å få råd og behandling som gjør vondt verre.

Behov for faglige retningslinjer og forskning

God og kunnskapsbasert informasjon til pasienter og fagpersoner er viktig. Som et tiltak har FORMI, OUS laget en informasjonsfilm om bekkenleddsmerter i samarbeid med Landsforeningen for Kvinner med Bekkenleddsmerter (LKB) og Folkehelseinstituttet. Filmen er både for pasienter og deres pårørende, samt som tips og råd for helsepersonell.FORMI

Informasjonsfilm

Denne filmen er verdifull for kvinnene, familie og helsepersonell, det kan gi pasientene bedre funksjonsevne og livskvalitet, (Pasient)

Å utarbeide faglige retningslinjer er et annet viktig bidrag for å sikre at de som rammes møter kompetente fagfolk der de er. Å blir møtt med anerkjennelse og kunnskap er avgjørende for å gjøre de som rammes trygge.

Kunnskap og veiledning gjør pasienten i stand til å gjøre kloke valg i eget liv for å oppnå best mulig livskvalitet. Derfor er det viktig at alle fagpersoner i svangerskaps og barselomsorgen har kunnskap om bekkenleddsmerter.

Tverrfaglig samarbeid

Jordmødre, leger, gynekologer, helsesykepleiere, fysioterapeuter, manuellterapeuter og kiropraktorer må alle vite nok og hjelpe de pasientene som trenger ekstra oppfølging for å finne riktig behandling mot sine bekkenleddsmerter.

Det er også et stort behov for mer forskning på området. Vi mangler fortsatt kunnskap om hvorfor bekkenleddsmerter oppstår. Uten denne kunnskapen er det utfordrende å behandle. Vi må også forske på risikofaktorer, hvorfor så mange rammes av bekkenleddsmerter og hvilke behandlingstiltak som virker for hvem.

Pasientene trenger å bli møtt av en kunnskapsbasert praksis. Ut fra det vi i dag vet gjennom forskning, erfaring og god brukermedvirkning kan en tenke seg å dele inn behandlingsanbefalingene i tre faser.

Fase 1: Graviditet:

  • Den gravide bør møtes med en helhetlig omsorg med god rådgivning.
  • Veiledning på riktig bevegelse og aktiviteter. Fokusere på enkle, lett tilgjengelige aktiviteter den enkelte trives med. Spesifikk trening kan bli en tilleggsbelastning en bør unngå i denne fasen.
  • Viktig å veksle mellom aktivitet og hvile.

Les også: Ny behandling av bekkenleddsmerter

Kunnskapsbasert+praksis

Å veksle mellom aktivitet og hvile i gode hvilestillinger er sentralt.

Fase 2: Når bekkenleddsmerter ikke går over i løpet av barseltiden.

  • Det er dokumentert at det er viktig med gradert, gradvis, individuelt tilpasset opptrening.
  • Viktig å veksle mellom aktivitet og hvile.
  • Få informasjon om hvordan en kan forholde seg til smertene.
  • Behov for jordmødre, leger, fysioterapeuter, manuellterapeuter og kiropraktorer
    med riktig kompetanse på bekkenleddsmerter.

Fase 3: Langvarige plager, dvs. mer enn 6. – 8 mnd. etter fødsel.

  • Det kan være riktig med en tverrfaglig tilnærming.
  • Veksle mellom aktivitet og hvile og individuelt tilpasset opptrening.
  • Behov for gode kommunale kunnskapsbaserte tilbud.
  • Rehabiliteringsopphold på sted med spesialkompetanse.

Kunnskapsbasert+praksis

Kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens kunnskap og behov i en gitt situasjon.

 Les også: Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Lenker og referanser:

En kommentar om “Bekkenleddsmerter – et oversett problem”

  1. Tilbaketråkk: Huden er kroppens største organ

Legg igjen en kommentar