Huden er kroppens største organ

shutterstock_1007094151

Huden er skillet mellom den vannrike kroppen og den tørre lufta. Men huden er mer enn en nesten vanntett barriere. Huden har mange viktige funksjoner, og når disse svikter oppstår hudsykdommer. Innen dermatologien regner vi med at det finnes minst 2000 ulike hudsykdommer.

Tekst: Daniel de la Rosa Carrillo, spesialist i hud- og veneriske sykdommer, PhD, seksjonsleder ved Seksjon for hudsykdommer, Oslo universitetssykehus og Jon Anders Halvorsen, spesialist i hud- og veneriske sykdommer, overlege ved Seksjon for hudsykdommer, Oslo universitetssykehus. Foto: Shutterstock, OUS, Sturlason og Carl Fredrik von Krogh.

Seksjon for hudsykdommer ved Oslo universitetssykehus, OUS, er landets største hudavdeling, både med tanke på pasientbehandling og forskningsaktivitet.

Vår poliklinikk er sykehusets største, med over 20 000 konsultasjoner per år.

Les også: Mind the gap – nå er du voksen!

Hvor viktig huden er viser disse eksemplene:

  • Det dør tre ganger flere av hudkreft i Norge enn i trafikkulykker hvert år
  • Pasienter med vanlige hudsykdommer som eksem og psoriasis har 2-3 ganger hyppigere angst og depresjon enn friske
  • Hudens millioner av svettekjertler gjør at vi kan være fysisk aktive i varmen
  • Hudens berøringssans er helt essensiell i mange sammenhenger, også ved å unngå skader på kroppen

 

HUDLEGER: Daniel de la Rosa-Carrillo og Jon Anders Halvorsen. Foto: Carl Fredrik von Krogh og Sturlason.

Revolusjon i behandlingsmuligheter

Hudfaget spenner vidt og vi «deler» på mange sykdommer med andre spesialiteter. Derfor har vi og andre nytte av et nært samarbeid med andre fag.

Vi er organisert i samme avdeling som revmatologi og infeksjon, noe som er utrykk for at hudfaget er nært knyttet opp mot kronisk inflammasjon.

shutterstock_474756946
ATOPISK EKSEM: Bildet viser en babyfot med eksem. Foto: Shutterstock.

Mange av de største pasientgruppene våre har inflammatoriske hudsykdommer som psoriasis, eksem og hidradenitt.

Innen disse sykdommene har det de siste årene skjedd en revolusjon i behandlingsmulighetene, og mest kjent er innføringen av såkalte biologiske medisiner.

Dette er ofte interleukinhemmer, altså legemidler som påvirker kommunikasjonen mellom immunceller. Klinisk utprøvning og oppstart med disse legemidlene vil være en sentral del av vår oppgave de neste årene.

Hudkreft og behandling

Den andre hovedgruppen av sykdommer vi arbeider med er hudkreft. Her spenner alvorlighetsgraden fra nærmest ufarlige celleforandringer i huden (aktiniske keratoser) til alvorlige former for føflekkreft, også kjent som melanom.

sol

 

Grovt sett kan vi si at hudkreft kan oppstå i overhudscellene eller i pigmentcellene. Fra over-hudcellene kommer basalcellekreft og plateepitelcellekreft. Fra pigmentcellene melanom.

Melanom ser oftest ut som en svart knute eller en underlig mørk føflekklignende forandring i huden. Behandlingen består i å skjære ut svulsten og få den undersøkt mikroskopisk av patologer.

Kreft som oppstår i over-hudcellene er oftest en hudfarget knute eller sår. Her kan kirurgisk behandling være aktuelt, men andre behandlingsmuligheter finnes også.

Les også: Hva kan gjøres med bekkenleddsmerter?

En viktig del av en hudleges arbeid er å velge riktig behandling basert på klinisk undersøkelse og patologisk analyse.

Mange internasjonale samarbeidsprosjekter

Hudkreft blir stadig mer vanlig, både fordi risikoen er økende og fordi vi får en større eldre befolkning. Vi har derfor som mål å øke innsatsen mot hudkreft, både forebygge og behandle, i årene som kommer.

Hudseksjonens forskning er i stor del knyttet opp mot inflammasjon og hudkreft. Vi har økende forskningsaktivitet og mange internasjonale samarbeidsprosjekter.

I de neste ukene vil vi i denne bloggen vise noe av variasjonen i faget vårt. Vi vil presentere saker om blant annet soling, psoriasis, atopisk eksem, fødselsmerker, komplikasjoner av estetiske hudbehandlinger og hårsykdommer.

Her kan du lese mer om hudsykdommer og behandlinger ved Oslo universitetssykehus.

5 kommentarer om “Huden er kroppens største organ

  1. Unni Bjerring Hansen

    Har hatt atopisk eksem fra 3 månedersalderen, har vært innlagt sikkert 20 ganger. Var 3 mnd første gang, ble smurt inn med tjæresalve, bandasjert og bundet fast i senga så jeg ikke skulle klø meg. Det var i 1956 så det har skjedd store framskritt heldigvis.

    Liker

  2. Tilbaketråkk: Alvorlig atopisk eksem

  3. Tilbaketråkk: Hvilke komplikasjoner kan du få av fillers?

  4. Tilbaketråkk: Fødselsmerker- hva er nå det egentlig?

  5. Tilbaketråkk: Smerte – et symptom, en sykdom og en diagnose

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s