Forskning er et nøkkelelement i Oslo universitetssykehus’ visjon for utvikling av morgendagens behandling. Målet med forskningen er at fremtidens pasienter skal oppleve kortere sykdomstid, mer presis diagnostikk og tilpasset behandling med færre bivirkninger.
Tekst: Matthias Kolberg, Spesialrådgiver/PhD, Stab Forskning, Oslo universitetssykehus (OUS).
Foto: OUS og Shutterstock.
Forskning er en av kjernevirksomhetene ved et universitetssykehus. På årsbasis er over 3000 personer involvert i forskningen her ved landets største helseforskningsinstitusjon, som forfattere av mer enn 2000 forskningsartikler, eller som støttepersonale.
I de 15 klinikkene på sykehuset finnes det både dedikerte heltidsforskere og helsepersonell som forsker i tillegg til sin kliniske virksomhet.
OUS finansierer selv om lag halvparten av forskningsårsverkene. For den andre halvparten henter forskerne finansiering til sykehuset fra eksterne kilder i sterk nasjonal og internasjonal konkurranse.
Samlet ble det brukt nesten to milliarder kroner på forskning ved OUS i 2018.
Det pågår til en hver tid mange hundre ulike forskningsprosjekter ved OUS. Forskningen er fordelt innen de fleste fagområder, som kreft, infeksjonssykdommer, hjerte-kar-sykdommer og psykisk helse, for å nevne noen.
Resultatene av forskningen publiseres i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter der de danner grunnlaget for forbedret pasientbehandling i tillegg til å øke den biologiske kunnskapen i et globalt perspektiv.
Forskningen spenner fra grunnforskning i biologiske modellsystemer til anvendt forskning, herunder kliniske studier hvor nye behandlingsmåter utprøves på pasienter.
Det forskes på nye teknologiske løsninger, pasientprøver og registerdata, og materialene samles inn lokalt på sykehuset eller i samarbeid med andre norske og utenlandske institusjoner.
OUS samarbeider tett med Universitetet i Oslo (UiO), og om lag 70 prosent av våre forskningsartikler er i samarbeid med dem. OUS er en viktig samarbeidspartner for UiO i deres viktige satsing UiO:Livsvitenskap.
I årets sykehustale 15. januar ber helseminister Høie sykehusene slutte med snorke-, kne- og åreknuteoperasjoner som ikke har dokumentert effekt.
Å utsette en pasient for en operasjon, som har liten eller ingen effekt, betyr at vi utsetter mange pasienter for unødvendig behandling og unødvendig risiko. Høie, 14. januar 2019.
Et viktig mål for forskningen er å gi behandlingsvalgene ved sykehuset et sterkere vitenskapelig fundament. I tiden fremover skal det spesielt satses på økt bruk av forskningsbiobanker og medisinske kvalitetsregistre, og antallet kliniske studier skal økes.
- Les også: Hva er kliniske studier?
Samarbeidet mellom forskerne og brukerne har blitt stadig mer utviklet og foregår nå i mange ulike former.
Pasientene kan bidra direkte i forskningen både ved å delta i utprøvning av ny behandling, avgi ekstra blod- og vevsprøver eller ved at behandlingen blir registrert i et kvalitetsregister.
Forskning er fremtiden og håpet. Tove Nakken, leder av Brukerutvalget ved OUS.
Ved å samtykke til forskning gir pasientene sitt viktige bidrag til å drive kunnskapen fremover, og spesielt for pasienter med alvorlige lidelser har dette en personlig verdi som gir håp og styrke i en vanskelig hverdag, selv om behandlingsfremskrittene først vil komme fremtidens pasienter til nytte.
Men brukermedvirkning innebærer også mange muligheter for å påvirke hva det forskes på og hvordan.
- Les mer om brukermedvirkning i forskning ved OUS her.
I løpet av mars skal vi på Ekspertsykehuset trekke frem noen eksempler på denne allsidige forskningen som pågår ved OUS.
Aktuelle lenker:
Alt om fag og forskning ved OUS
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 
Tilbaketråkk: Bekkenleddsmerter – et oversett problem