Veien til kunstig hørsel med cochleaimplantat

Voksne som mister eller barn som blir født uten hørsel kan i dag få tilbud om å få operert inn et cochleaimplantat. Et cochleaimplantat fungerer ikke like bra som normal hørsel så det er viktig å vurdere behovet og mulig nytte før en eventuell operasjon.

Tekst: Jens Jørgen Dammerud, audiofysiker, CI-enheten, ØNH-avdelingen, OUS. Foto: OUS,  Shutterstock, Statped og http://www.sansetap.no.

Vår hørsel fungerer ved at fysisk bevegelse på trommehinnen blir omdannet til elektriske pulser i hørselsnerven. Disse pulsene leder opp til hjernen og vi opplever det som lyd. Omdanningen fra bevegelse til elektriske signaler skjer i det indre øret, også kalt eller cochlea på latinsk.

Hos enkelte fungerer ikke denne omdanning i cochlea normalt, enten fra fødselen av eller den kan ha blitt svekket over tid som voksen. Funksjonen til cochlea kan også brått bli ødelagt ved infeksjon eller ved kraftig slag mot hodet.

I disse tilfellene kan et cochleaimplantat (CI) benyttes. Cochleaimplantatet har elektroder inne i cochlea nær hørselsnerven. Ved at disse elektrodene lager strøm kan hørselsnerven stimuleres og gi opplevelsen av å høre lyd.

Cochleaimplantant

Figuren under viser skjematisk et innoperert CI. Inne i sneglehuset/cochlea til høyre i figuren ser vi elektrodene (i grønt) til implantatet langs en tråd/ledning tredd inn i cochlea. Ledningen leder til et implantathus (begge i blått).

Implantathuset sitter under huden litt over øremuslingen. For å få lyden fra omgivelsen inn til implantathuset sitter en prosessor på øret (i grått) som sender signaler trådløst inn til implantathuset.

Signalet sendes trådløst slik at huden er helt lukket. Dette er for å hindre infeksjonsfaren som oppstår ved å ha en ledning gjennom huden. Vi ser også fra figuren at den vanlige lydveien via trommehinna og ørebenskjeden i mellomøret finnes fortsatt, så det er til en viss grad mulig å høre på normal måte med et CI satt inn. Bildet øverst viser hvordan et CI ser ut utenfra.

Sneglehuset

Elektrodene inne i sneglehuset etterlikner sneglehusets normale funksjon. Informasjonen i nervesignalene opp til hjernen vil være betydelig redusert ved stimulering fra implantatet sammenliknet med et friskt, normalt sneglehus. I tillegg kan det oppstå visse komplikasjoner ved innføring av elektrodeledningen.

Pasienten kan ved sjeldne tilfeller bli mer svimmel, få dårligere balanse eller mer øresus etter operasjonen. Det som finnes av naturlig funksjon i sneglehuset vil også kunne bli svekket/ødelagt ved innføring av elektroden.

Det er derfor viktig å tilby CI kun til de som har potensialet til å få en bedre hverdag med CI.

AUDIOFYSIKER: Jens Jørgen Dammerud ved CI-enheten, ØNH, OUS.

Utredning

CI tilbys ved tre sykehus i Norge. Rikshospitalet, Haukeland og St. Olavs. Rikshospitalet har oppfølgning av alle barn.

Sterkt hørselshemmede som ikke har eller viser tegn til glede av å bruke høreapparat bør henvises til CI-utredning. Ved CI-utredning testes normal hørselsfunksjon. Dersom hørselsfunksjonen er svekket, men kun i liten eller moderat grad vil høreapparat normalt være det beste hjelpemiddelet.

Ved store hørselstap eller manglende funksjon i sneglehuset vil ikke høreapparatet gi god nytte. Utover å finne høreterskler og status til det ytre og indre øret og mellomøret vil vi for voksne teste hvor lett det er for vedkommende å oppfatte ord og setninger.

Siden 2006 får foreldre av nyfødte barn tilbud om hørselsscreening. Hørselsscreening har gjort det mye lettere å fange opp betydelig hørselstap i en tidlig fase av livet.

Store variasjoner

Det kan være stor variasjon i oppfattelse av ord og setninger mellom pasienter selv om det er liten forskjell i ørestatus (fra ytre til indre øret). Det kan skyldes hjernens erfaring med og evne til å tolke lyd.

Dersom for eksempel nervebanene og det auditive senteret i hjernen har unormal funksjon er det ikke sikkert at et CI vil gi noen forbedring av hørselsfunksjon.

Les også: Mind the gap – nå er du voksen!

Forsøker å danne et helhetsbilde

Ved lang tids døvhet kan hjernen venne seg av med lyd, mens det for barn født med hørselstap er viktig å komme i gang med lydstimulering snarest mulig via høreapparat eller CI. Etter at pasienten har gjennomført alle disse ulike testene forsøker vi å danne oss et helhetsbilde for å si hva vi forventer av forbedring i hverdagen for den enkelte med CI innoperert.

I enkelte tilfeller kan dette være vanskelig, pasienten kan for eksempel ha normal hørselsfunksjon i bassen, men ikke diskanten, og da må vi spørre oss om bedre diskanthørsel vil være bedre enn å miste basshørselen man har fra før.

Les også: “Hva sa du?” Fem tips for de med hørselstap

Operasjon

Ved operasjon borrer kirurgen i den porøse benstrukturen bak øret for å komme inn til det indre øret med implantatledningen. Implantatledningen føres så inn i sneglehuset og implantathuset legges på plass under huden.

Under operasjonen stimulerer også audiofysiker med implantatet for å se om hørselsnervene responder på strømmen som blir generert fra implantatet. Dette kan si oss noe om prognosene videre med CI.

I narkose kan pasienten naturlig nok ikke selv si i fra om det kommer lyd, respons på stimulering måles objektivt/fysisk ved hjelp av selve implantatet. Elektrodene til implantatene brukes da til å måle nerveaktivitet fra stimulerte nerver.

Lydpåsetting

Ved lydpåsetting skal lyden aktiveres for første gang cirka fire til seks uker etter operasjonen. Det er alltid spennende å finne ut hvordan CI-lyden oppleves og fungerer, både for pasienten og oss!

Mange synes CI-lyden høres ut som robot- eller Donald Duck-stemme den første dagen, eller det kan være kun bråk å høre. Men for de fleste kommer gjenkjennelig stemmelyd fram og lyden høres etter hvert mer naturlig ut. Ofte hjelper det å finjustere strømstyrken til de ulike elektrodene så lydbildet blir mer balansert (lys mot mørkt, svakt mot sterkt).

At CI-lyden høres ut som naturlig lyd kan ta mange år blant voksne. Barn født døve som får CI har ikke hørt noe annet enn CI-lyd, så for disse vil CI-lyd være det som er naturlig for hjernen.

Oppfølging

Etter at kirurgen har gjort sin jobb med å operere inn implantatet, og audiofysiker har tilpasset CI-lyden begynner den virkelige jobben for CI-brukeren. Målrettet lyttetrening sammen med audiopedagog gjør tilvenningen lettere og øker utbyttet.

Dette kan være hardt arbeid dersom taleoppfattelsen er dårlig ved lydpåsetting, men øvelse over tid gir forbedring for de fleste. Våre CI-brukere kommer også jevnlig inn til kontroller for å sjekke at implantatet og lydprosessoren fungerer optimalt, hvor vi eventuelt også tilpasser lyden videre.

Vi gjentar også taleoppfattelsestestene fra utredningen for å se endring i hørselssituasjon før og etter CI. For de fleste viser resultatene markant forbedring med CI, mens det dessverre for noen ikke ble så vellykket som man håpet på.

Et av våre mål er å høste videre erfaringer slik at vi i framtiden kan gi enda bedre råd om å tilby CI eller ikke.

Her kan du lese mer om Cochleaimplantant og behandlingsprogrammet ved Oslo universitetssykehus.