Hørselshemmede har ingen egne psykiske lidelser – men hverdagen kan være et slit

jente på tbane.jpg

Alle kan utvikle sosial angst, depresjon eller få endret adferd. Hørselshemmede personer utvikler ikke noen «egne psykiske lidelser», men den psykiske belastningen kan bli stor når du hører dårlig. Det kan gjøre deg mer sårbar for å utvikle psykiske vansker, eller i ytterste forstand – psykiske lidelser.

Tekst: Beate Øhre, psykologspesialist, PhD, enhetsleder ved Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse (NBHP) og Idar Edvin Hole Krogstad, spesialrådgiver (NBHP). Foto: Shutterstock og OUS.

Vi lever lengre, og utsettes daglig for skadelig lydpåvirkning gjennom mediebruk, arbeidsliv og moderne livsførsel. Stadig flere av oss blir hørselshemmet.

Å høre dårlig kan bety et daglig slit for å henge med. Opplevelsen av å gå glipp av informasjon, misforstå samtaler og bruke mye energi på å kompensere for nedsatt hørsel, kan medføre stor belastning.

Forfattere: Beate Øhre, psykologspesialist, PhD, enhetsleder ved Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse (NBHP) og Idar Edvin Hole Krogstad, spesialrådgiver (NBHP). Foto: OUS.

Et hørselstap som blir større og større kan påføre oss sorg over å miste deler av vår evne til å kommunisere med omverdenen.

Hørselshemmet i et lydorientert samfunn

Hva gjør du når alle ler av en spøk – og du smiler med, uten å ha oppfattet poenget?

Hvordan er det å være tenåring og miste deler av hviskingen mellom jentene, om den nye gutten i klassen?

Hvordan oppleves det når alle passasjerene på trikken plutselig reiser seg og går mot dørene, uten at du forstår hvorfor?

I Norge anno 2019 foregår det meste av kommunikasjonen i kollektivtransporten, på gata, på jobbfesten og selv på nettstedet Youtube – via lyd.

mannFlyplass.jpg
Illustrasjon. Foto: Shutterstock.

Siste endring av «gaten» på flyplassen kommer som en plutselig talebeskjed over høytaleren.

Samfunnet er ikke tilstrekkelig tilrettelagt for de mange av oss som har nedsatt hørsel.

Flere talespråklige hørselshemmede ønsker tilrettelagt behandling

Etter tiår med hovedsakelig døve brukere og tegnspråklige pasienter, har vi i Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse (NBHP) de senere årene merket en større pågang av talespråklige pasienter med nedsatt hørsel.

De sier at de trives med, og får ro av, at vi har kompetanse på hvordan det er å leve med hørselshemming.

De psykiske vanskene og lidelsene blir sett i sammenheng med hørselstapet de lever med. Poenget er at hørselshemmingen gir en tilleggsbelastning, og dette opplever de at våre behandlere har god innsikt i.

Les også: Veien til kunstig hørsel med cochleaimplantat

Vær åpen om hørselstap – vis respekt for hørselshemmede

Det er dessverre slik at du kan begynne i ny jobb, være åpen om hørseltapet ditt, bli lovet tilrettelegging – for så å oppleve at alt er glemt om tre uker.

Hørselshemmede må nok være forberedt på at det å være en god lærer for omgivelsene sine er en livslang prosess.

Å fortelle hva du trenger for å henge bedre med på arbeidsplassen, i familien din og i det sosiale livet. For noen krever dette mye energi og pågangsmot.

Det kan til tider føles som en evig tilpasning, og være utmattende.

Tenk deg hvordan det er å være hørselshemmet selv

Når du blir klar over at noen rundt deg er hørselshemmet, tenk deg hvordan det er å være det selv, dette gjelder selvsagt også helsepersonell:

  • Hvordan ville jeg ønske at andre kommuniserte med og tilrettela for meg som hørselshemmet?
  • Hvordan kan jeg snakke tydeligere, sikre blikkontakt – og forsikre meg om at den som har nedsatt hørsel har fått med seg innholdet i det jeg sier?
  • Tenk på at det er slitsomt for hørselshemmede å måtte minne deg på at de ikke hører så godt.

Gode hjelpemidler

Det finnes gode hjelpemidler for personer med nedsatt hørsel. Noen er tekniske hjelpemidler, som høreapparat og mikrofonsystemer for bruk i både klasserommet eller i familieselskapet.

Det finnes til og med eksperimentelle apper til smarttelefonen for skriftlig tolkning av tale.

Andre tiltak kan være tegnspråktolkning, skrivetolkning og generelt fokus på å snakke tydelig og å sikre seg at den hørselshemmede har oppfattet det som blir sagt.

Les også: Tinnitus – har du lyder i hodet?

Ingen av disse vil fjerne et mildt eller alvorlig hørselstap – men de er hjelpemidler for å minske slitet for hørselshemmede.

Er du hørselshemmet er kunnskap om eget hørselstap og det å lære gode mestringsmetoder et ekstra vern mot psykiske vansker vi alle kan komme til å oppleve i løpet av livet.

NBHP tilbyr kurs og trening i å håndtere utfordringene hørselshemmede lever med, på gode måter.

Les mer om Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse: nbhp.no

 

 

2 kommentarer om “Hørselshemmede har ingen egne psykiske lidelser – men hverdagen kan være et slit

  1. Lene

    Nå har jeg nylig hatt kontakt med nbhp med min hørselshemmede sønn. De valgte IKKE å tilby kurs og trening i å håndtere utfordringene hørselshemmede lever med, på gode måter. De valgte å avslutte kontakt etter en kort utredning selv om det var uttalt store utfordringer bla. angst, lav selvfølelse grunnet dårlig tilrettelegging gjennom bhg og skole

    Liker

    1. Hei! Det er synd dersom du har hatt en dårlig opplevelse med NBHP. Vi kan ikke diskutere personsensitiv data her men behandlingstjenesten vil gjerne ha kontakt med deg. Ta direkte kontakt med de på telefon 22 92 35 02. Mvh hilsen redaksjonen.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s