Finnes det håp om nye behandlinger for hårtap i fremtiden?

forside
FLEKKVIS HÅRTAP: Slik kan de karakteristiske flekkene se ut ved Alopecia areata. Foto: Shutterstock.

Alopecia areata (AA) eller flekkvis hårtap, er en sykdom som resulterer i tap av hår på hodet eller andre steder på kroppen. 2 % av befolkningen har hatt eller kommer til å ha AA i løpet av sitt liv. 0,1–0,2 % har AA akkurat nå, og det rammer personer i alle aldre og begge kjønn.

Tekst: Daniel De La Rosa-Carrillo, Spesialist i hud- og veneriske sykdommer, PHD, seksjonsleder ved seksjon for hudsykdommer, Oslo universitetssykehus. Foto: Shutterstock og Carl Fredrik von Krogh.

Alopecia areata (AA) er en kronisk autoimmun hårsykdom. Man vet ikke helt hva som er mekanismen bak sykdommen.

En nylig publisert teori antyder at hårsekken, som normalt sett er isolert fra immunsystemet, blir eksponert for immunsystemet, som angriper hårroten og gir en betennelse som fører til hårtap.

portrettbilde-e1554289611944.jpg
SEKSJON FOR HUDSYKDOMMER: Overlege Daniel De La Rosa-Carrillo. Foto: Carl Fredrik Krogh.

Denne betennelsen angriper ikke stamceller i hårsekken, og derfor finnes det alltid et potensial for å få tilbake håret.

Arvelig

AA har en arvelig komponent. Dersom man har en førstegradsslektning, forelder, søsken eller barn med sykdommen, er det ti ganger høyere risiko for at man blir rammet.

Risikoen øker ytterligere dersom man har en tvilling med AA.

Det er omdiskutert hvorvidt stress kan utløse AA. Det er derimot mulig at stresshormoner kan øke en allerede pågående betennelse i hårsekken som så øker hårtapet.  

Assosiasjon med andre sykdommer

Det er en sterk assossiasjon mellom AA og atopisk eksem,  barneeksem, høysnue og astma. Det er også en sterk assosiasjon mellom AA og autoimmune sykdommer særlig de som rammer skjoldbruskkjertelen og fører til høyt eller lavt stoffskifte.

Å stille diagnose

Legen stiller diagnosen AA ved å lytte til sykehistorie og ved å se på de karakteristiske flekkene ved tap av hår.

shutterstock_603430367
KORTISONSPRØYTE: En av behandlingene ved Alopecia areata kan være injeksjoner med kortison. Foto: Shutterstock.

Vevsprøve (hudbiopsi), er i utgangspunktet ikke nødvendig og utføres kun dersom man er usikker på diagnosen.

Bortsett fra blodprøver for å utelukke stoffskifteproblemer, er det sjelden behov for andre undersøkelser.

Prognose

Ved begrenset AA, med mindre enn 50 % angrepet hodebunn er prognosen veldig god, og over 60 % av pasienter får tilbake håret. Det er likevel stor sjanse for tilbakefall.

Generelt sett jo mer hår en har mistet, jo mindre er sjansene for å få det tilbake.

Andre faktorer som påvirker prognosen i negativ retning er debut av hårtapet i barndommen, hårtapet som varer over ett år, at en samtidig får negleforandringer, at en har atopisk eksem, eller at det er forekomst av AA i familien.

Les også: Avhengig av å nappe ut hår

Etablert behandling

AA kan per i dag ikke helbredes med de medisinene som er tilgjengelige. Vi kan kanskje holde det under kontroll og håpe at håret kommer tilbake etter hvert. Det finnes ulike typer konvensjonell behandling, men et viktig spørsmål er om AA må eller bør behandles.

Noen av medikamentene som brukes til behandling har potensielt svært alvorlig bivirkninger. Det er viktig at pasienter blir informert om bivirkningene. 

Det er pasientene selv som til syvende og sist må velge om de ønsker behandling, og behandlingen må vurderes og tilpasses individuelt.

Kortisonsprøyter i de hårløse flekker er førstevalget innen konvensjonell behandling hos voksne. Hos barn er kortisonkremer å foretrekke, siden man da slipper å sette injeksjoner i hodebunnen.

Minoxidil liniment er et medikament som også brukes mannlig håravfall, og dette kan stimulere vekstfasen. Dette brukes eventuelt som tilleggsbehandling til kortison.

Les også: Alvorlig atopisk eksem

Allergisk reaksjon

Difencypron er et sterkt allergifremkallende stoff som smøres på hodebunnen ved flekkvis hårtap.

Flere blir raskt allergisk mot det, og de får da eksem i hodebunnen, samtidig som håret vokser tilbake.

Vi er usikre på hvorfor det virker. En mulig forklaring kan være at immunsystemet blir opptatt med eksem, og at håret dermed for lov til å vokse igjen.

Hvis ikke pasientene responderer på lokalbehandling eller at de har et veldig utbredt hårtap, kan kortison tablettbehandling være noe å prøve.

En annen mulighet er immundempende midler (Methotrexate, cyklosporin).

Til tross for mange behandlingsmuligheter er det mange pasienter som ikke responderer på noen av de nevnte behandlingene.

Alternativ behandling

Aromaterapi, hypnoterapi og homeopati har vist seg å ikke ha effekt ved AA.

Mulige kommende behandlinger

JAK er en gruppe proteiner som er sentralt i mange prosesser i kroppen, blant annet i sykdomsprosessen som fører til AA.

Det finnes flere nye studier som viser lovende resultater ved bruk av JAK-hemmere på AA. Per i dag er denne behandlingen ikke godkjent til behandling av AA.

Årsaken er blant annet potensielle alvorlige bivirkninger, med affeksjon av benmargen og muligens økt risiko for kreft.

For å unngå slike bivirkninger undersøkes det for tiden JAK-hemmere i kremform. Disse viser foreløpig at JAK-hemmere i kremform har mindre effekt enn JAK-hemmere i tablettform.

Her kan du lese mer om Alopecia areata (Flekkvis hårtap).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s