MEDISINVIRVAR: Flere eldre behandles for flere sykdommer samtidig. En vanskelig balansegang for legene å takle, medisiner og bivirkninger. Foto: Shutterstock.
Utvikling av moderne medikamenter har vært til stor nytte for mange eldre. Takket være god medikamentell behandling lever nå mange både lenger og bedre med kronisk sykdom som for eksempel hjertesvikt eller diabetes. Forebyggende legemidler kan redusere faren for å få sykdommer som hjerneslag, hjerteinfarkt og hoftebrudd.
For noen tiår siden var legemidler noe man benyttet unntaksvis, som en kur. De fleste mennesker brukte ingen medisiner fast hele tiden.
For eldre er dette nå radikalt forandret. Det er blitt svært vanlig å bruke 4-5 forskjellige legemidler fast hver dag. Noen bruker mange fler, av og til 12-14 ulike daglige medisiner.
Medikamentelle bivirkninger
Men denne medaljen har også en bakside. Jo flere legemidler man bruker, dess større er risikoen for å få en uønsket effekt – en bivirkning.
Eldre har mindre reservekapasitet igjen i kroppen, og det gir større risiko for bivirkninger.
Særlig utsatt er eldre som er blitt skrøpelige; som har mange sykdommer, er blitt tynne, er dårlige til beins, har sviktende hukommelse og er blitt avhengige av hjelp i det daglige.
Vanskelig å behandle den eldre
Forskning både vi og andre har utført, tyder på at en høy andel av innleggelser av eldre i sykehus i virkeligheten skyldes en medikamentell bivirkning.
Men det er slett ikke alltid det blir erkjent at det pasientens reelle problem er noe som er blitt påført ham eller henne av behandlingen.
Legemiddelbivirkninger er ikke sjelden dødelige hos eldre, men også her gjelder at man ofte ikke forstår at det er en bivirkning pasienten dør av.
Det å behandle gamle med medisiner er balanse på en knivsegg: Man må sørge for at pasienten får medisiner som det er stor sannsynlighet for at han eller hun vil ha nytte av, men samtidig unngå bivirkninger.
Dette er vanskelig, og krever at man har inngående kunnskap både om den enkelte pasientens individuelle helsetilstand og om de aktuelle medikamentene. Og man må se alle pasientens legemidler i sammenheng med hverandre.
Skreddersy legemiddellisten
Dette vanskeliggjøres i et helsevesen som blir mer og mer høyspesialisert, og der hver spesialist har en tilbøyelighet til bare å behandle «sitt» organ, uten å ta hensyn til helheten.
Det er heller ikke så mye hjelp å få i behandlingsretningslinjer fra helsemyndighetene, for de er ofte på formen «Alle pasienter med sykdom A skal ha legemiddel B».
Hos de gamle med mange sykdommer er det imidlertid ikke slik. De har stort behov for individualisering og «skreddersøm» av legemiddellisten!
Geriatrisk avdeling forsker
Fastlegene har en stor oppgave i å holde oversikten og behandle pasientene helhetlig, men fastlegene kan ikke klare det alene.
For de eldste og skrøpeligste pasientene blir det en håpløs oppgave for fastlegene hvis pasienten har en helt arsenal av legemidler som alle er forordnet av ulike organspesialister i sykehuset.
Geriatri er en medisinsk spesialitet med særlig kompetanse om eldres sykdommer.
Detaljert kunnskap om legemidler og deres virkninger i en gammel kropp er en sentral del av den geriatriske kompetansen.
COOP-studien er et forskningsprosjekt ved Geriatrisk avdeling der vi tester ut om et strukturert samarbeid mellom geriater og fastlege kan brukes til å optimalisere legemiddelbruken hos de gamle pasientene med de lengste medisinlistene.
Vi studerer hvorvidt et slikt samarbeid fører til at pasientenes helsetilstand forbedres.
Vi forventer å kunne studere resultatene av dette i løpet av 2018 eller 2019, og er meget spent på hva vi klarer å oppnå!
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 
Jeg har hatt lavt stoffskifte i 12 år og hjerteflimmer i ca 40 år. Det kan ikke være mulig at medisinene skal ras som en kur?
LikerLiker
Tilbaketråkk: – Mor har blitt så tynn…