Kognitiv funksjon er våre mentale prosesser som innebærer blant annet oppmerksomhet, læring, hukommelse, språk og problemløsning. Disse evnene svekkes ikke bare ved en demenssykdom, men reduseres også ved depresjon, spesielt hos eldre. Har angstproblematikk lignende innvirkning på funksjonen?
Tekst: Liva Jenny Martinussen, Forskningsassistent, alderspsykiatrisk seksjon, Oslo universitetssykehus.
Foto: Shutterstock og Oslo universitetssykehus.
Nedsatt kognitiv funksjon er ikke uvanlig ved en depresjon, spesielt ikke hos eldre. Selv etter at depresjonen er behandlet vil mange slite med konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer.
Samtidig vet vi at mange av de pasientene vi tar i mot og behandler for depresjon også opplever angst.
Det vi derimot ikke vet så mye om er hvordan angstsymptomer hos eldre med depresjon påvirker kognitiv funksjon. Data fra 169 pasienter innlagt i spesialisthelsetjenesten kan kanskje gi oss en pekepinn på om det er en sammenheng.
Stress kan i noen omstendigheter være positivt og få deg til å prestere bedre når det gjelder. På samme måte har det vist seg at friske eldre med milde angstsymptomer presterer bedre på noen kognitive oppgaver.
Samtidig er for mye angst assosiert med dårligere kognitiv funksjon. Når angsten tar overhånd er det antageligvis ikke nok oppmerksomhet for det som er relevant.
Men hva hvis en allerede er deprimert, hvordan påvirker angstsymptomer den kognitive funksjonen da?
Mellom 2008 og 2013 ble det samlet inn data fra eldre som ble behandlet for depresjon i spesialisthelsetjenesten. En del av disse var innlagt ved alderspsykiatrisk seksjon, OUS.
Dataene har nå blitt brukt for å se nærmere på samspillet mellom depresjon, angst og kognitiv funksjon.
Det vi så var at angst ikke hadde en utslagsgivende effekt på kognitive funksjoner hos disse eldre pasientene med depresjon. Pasienter med høy og lav angst presterte likt på de kognitive oppgavene ved både innleggelse og utskrivelse fra sykehuset.
Et funn vi merket oss var at pasienter med mer angst forbedret seg mer i løpet av sykehusoppholdet når det gjaldt å huske et antall med ord, sammenlignet med de som hadde lite angst.
Det er tidligere blitt demonstrert at reduksjon av angst predikerer bedring i subjektiv og objektiv hukommelse i løpet av antidepressiv behandling.
Vi undersøkte ikke endring i angst, men det kan tenkes at en mulig reduksjon av angstsymptomer hadde en sammenheng med bedring i hukommelse hos pasientene som var med i denne studien også.
Antageligvis er sammenhengen mellom angst, depresjon og kognitiv funksjon kompleks.
Vi kan heller ikke utelukke at angstsymptomer hadde en innflytelse på kognitiv funksjon. Som tidligere nevnt er depresjon allerede assosiert med kognitive problemer, og det er mulig dette overskygget en mulig effekt av angst.
Det vi vet er at i denne studien, med dette utvalget, så hadde ikke angst en større utslagsgivende effekt på kognisjon enn det depresjon kan ha hatt.
«Det er viktig å understreke at individer er forskjellige, og at forskjeller på gruppenivå kun kan brukes som forklaring på noe sammen med andre faktorer. Våre eldre med angst oppleves ikke særlig forskjellige fra våre andre pasienter, selv om de kan være reduserte i forhold til friske eldre personer».
– Maria Korsnes, Professor i nevropsykologi, OUS.
Maria Korsnes, professor i nevropsykologi. Foto: privat.
Vi ønsker mer fokus på angstsymptomer i forbindelse med kognitiv funksjon, også over lengre tid. Det vil gi oss større innsikt i hvem som har, og ikke har, risiko for å utvikle en større kognitiv svikt.
Av dette følger muligheten for å kunne utvikle mer tilpasset forebygging og behandling.
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 
Tilbaketråkk: Når medisinene de eldre får gjør dem syke
Tilbaketråkk: Kan demens forebygges?