Kan demens forebygges?

shutterstock_408649831

Spiser du grønn salat, fisk og bønner, eller rødt kjøtt, smågodt og smør? Har du høyt blodtrykk, eller kanskje lavt, diabetes eller veier du for mye? Røyker du og drikker, mer enn akkurat passe? Trener du sånn at du blir andpusten, lærer du deg et nytt språk annethvert år og bygger du sosiale nettverk? Kryss av og finn din personlige risiko for demens. Kan vi med sikkerhet si hva som forebygger, og hva som øker risikoen?

Tekst: Geir Selbæk, forskningssjef, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.
Foto: Shutterstock og Martin Lundsvoll / Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.

Hva, hører du dårlig også? Desto verre.

geir.selbæk
Geir Selbæk, Forskningssjef, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Foto: Martin Lundsvoll.

Sjansen for å få demens er trolig mindre i dag enn den var for 20 år siden. Selv om vi ser en formidabel økning i antall personer med demens, er andelen som får demens fallende.

Noe har endret seg disse to tiårene. En eksponering for en ytre faktor, som infeksjoner eller forurensning? Neppe.

Mest sannsynlig dreier det seg om noe så enkelt som at vi har gått flere år på skole og at vi har endret vår helseatferd slik at hjerte og blodårer fungerer bedre. Det siste er trolig forårsaket av mindre røyking, bedre kosthold og bedre behandling av hjerte-kar-sykdommer.

Dette er oppmuntrende siden vi snakker om modifiserbare risikofaktorer. Ved å endre vår livsstil og gjøre de riktige valgene, kan vi minke risikoen for å få demens.

I «Lancet Commission on Dementia Prevention, Treatment and Care», som ble publisert sist sommer, ble det anslått at omkring 35% av demenstilfeller potensielt kunne forebygges.

Denne viktige publikasjonen tok også for seg diagnostikk, behandling og lindring ved demens, men så å si all oppmerksomhet i internasjonal presse, fra Los Angeles Times til Al-Jazeera, dreide seg om muligheten til å forebygge demens gjennom livsstilsendring.

Hvorfor denne publisiteten?

Selv om andelen som får demens går ned, vil antallet personer med demens mer enn fordobles de neste 20 årene. Dette vil ha svære helseøkonomiske konsekvenser. Heller ikke rike Norge vet hvordan man skal løse denne utfordringen med den nåværende organiseringen av velferdssystemet.

Til tross for at vi i dag vet uendelig mye mer om årsaker til demens enn vi gjorde for ti år siden, virker en kurerende behandling å være like langt unna som den var i 2008. Derfor er muligheten til å forebygge demens godt stoff, både for nasjonal og internasjonal presse. Det går ikke en måned uten at dagspressen over en helside gir oppskriften for hva du skal gjøre for å unngå å få demens.

Kan virkelig hvert tredje demenstilfelle forebygges?

Et dypdykk i litteraturen på området bringer dessverre ikke klarhet. Også her er det mye vi ikke vet.

Blodtrykk

Mange studier har vist at høyt blodtrykk midt i livet øker risikoen for demens når man blir gammel. Men hvis man behandler høyt blodtrykk, minker ikke risikoen. I høy alder, over 80 år, ser det ut til at det er lavt, ikke høyt blodtrykk, som øker risikoen for demens.

Overvekt

Vi trodde inntil nylig at dette var opplagt. Overvekt øker risikoen for demens, i hvert fall overvekt midt i livet. Vi har lenge visst at det i høy alder snarere er undervekt som øker risikoen.

Nylig ble en stor engelsk studie, med mer enn en million deltagere, publisert. Den viste at undervekt midt i livet økte risikoen for demens og at de med betydelig overvekt (BMI > 40) hadde mindre risiko enn de med normalvekt. Siden har resultatene bølget frem og tilbake.

Kosthold

Den såkalte Middelhavsdietten – fisk, olivenolje, grønnsaker, bønner, frukt og bær, mandler og nøtter – er assosiert med lavere risiko for demens.

Smør, rødt kjøtt, ost, kaker og godteri er ikke bra. Det finnes likevel ennå ingen studier som viser klart at endring av kosthold i den gunstige retningen minker risikoen for demens.

Diabetes

Diabetes type II er en veletablert risikofaktor for demens, men heller ikke her har man greid å vise at behandling av diabetes minker risikoen for demens.

Røyking

Røyking er enkelt, ikke sant? Det øker risikoen for det meste av uhelse, også demens.

Men det er ikke mer enn ti år siden man i ledende medisinske tidsskrifter hevdet at sammenhengen mellom røyking og demensrisiko gikk den motsatte veien, at røyking beskyttet mot demens.

Og da jeg diskuterte denne teksten med en høyst oppegående kollega, spurte han meg om det ikke var sånn at røyking beskyttet mot demens, og at dette hadde noe med nikotinreseptorene i hjernen å gjøre.

Alkohol

En god del forskning, ikke bare den som er produsert i Chianti eller Bordeaux, viser at moderate mengder alkohol er assosiert med lavere risiko for å få demens. Men hvor mye er moderat? Mindre og mindre kan det virke som.

I de nyeste internasjonale anbefalingene sies det at 0 til 7 enheter er det optimale og at det beste alternativet trolig ligger nærmere 0 enn 7. Begynn å telle!

En annen studie viser at selv relativt moderat alkoholbruk, vel 20 enheter pr uke ga skrumpning av området i hjernen (hippocampus) som klarest er knyttet til Alzheimers sykdom, den vanligste demensformen.

Fysisk aktivitet

Vi som liker å trene, er overbevist om at trening beskytter mot alt, fra tunge tanker til sure ektefeller. Ingen anbefalinger tør å utelate fysisk aktivitet når det er snakk om å fremme hjernehelse og hindre demens. Jo mer intens trening, desto bedre.

Kunnskapen på området er likevel høyst uklar. Flere studier de siste årene har ikke greid å finne noen sammenheng mellom fysisk aktivitet og demensrisiko, og ingen kontrollerte studier der den ene gruppen har trent og den andre har latt være, har vist at trening reduserer risikoen for demens.

Uvisst hva som fungerer best

Slik kunne vi fortsette. Skolegang beskytter mot demens, men livslang utdanning viser ikke samme effekt. Svekket hørsel midt i livet er kanskje den viktigste risikofaktoren for demens, men det er aldri vist at det hjelper å korrigere hørselen. På samme måte øker depresjon risikoen for demens, men det er ikke vist at behandling av depresjon minker risikoen.

Intervensjonsstudier der man har gitt én gruppe et eller flere forebyggende tiltak og sammenlignet med en kontrollgruppe, har med ett eneste unntak, en finsk studie som viser en viss effekt på noen typer kognitiv funksjon, ikke hatt effekt.

Kanskje må vi nøye oss med ikke å vite helt presist hva som virker. Demens, særlig Alzheimer sykdom, starter trolig i hjernen mer enn 20 år før vi begynner å huske dårlig. Det er vanskelig å vite hva som er høna og hva som er egget når vi studerer risikofaktorer tiår før sykdommen blir klinisk synlig.

Er det depresjon som øker risikoen for demens eller er det begynnende demens som øker risikoen for depresjon? Intervensjonsstudier som går over mer enn 20 år, er ekstremt kostbare, og vi har kanskje ikke tid til å vente på mulige konklusive resultater.

Mens vi fortsetter å forske for å forstå mer, er det trolig fornuftig å følge de etablerte rådene, til tross for uklarhetene ovenfor. Spise mer salat og mindre smør. Slutte å røyke og drikke mindre alkohol. Skaffe seg et høreapparat og sørge for gode briller. Forebygge eller behandle høyt blodtrykk eller depresjon. Være fysisk, sosial og mentalt aktiv.

Men trolig hjelper det ikke hva jeg skriver eller sier. Det jeg tror hjelper er at beslutningstakerne gjør gode helsevalg enkle og dårlige helsevalg vanskelige. Vi kan like det eller ikke, men røykeloven trumfer det meste.

 

Les mer:

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

3 kommentarer om “Kan demens forebygges?

  1. Tilbaketråkk: Vannveien inn til hjernen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s