Når det sosiale bare blir stress

shutterstock_345688433

Ida har vært lite på skolen i 9.klasse. Det er så slitsomt med friminuttene, hun vet liksom ikke helt hva hun skal snakke med de andre om. I klassen er det mye støy, ofte vikar, og vanskelig å vite hvilke lekser hun skal gjøre når. Det er bedre å være hjemme på rommet og spille World of Warcraft. Ida har diagnosen Asperger syndrom.

Tekst: Nina Stenberg, psykologspesialist og Anne Falsen, avdelingsleder, Nevropsykiatrisk enhet, Oslo universitetssykehus.
Foto: Shutterstock.

I BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) ved Oslo universitetssykehus, møter vi mange ungdom som har det som Ida. Asperger syndrom er en diagnose i autismespekteret. Dette er en av flere nevroutviklingsforstyrrelser, som handler om at hjernen utvikler seg og modnes litt annerledes. De siste årene har det vært en stor økning i antall barn og unge som får en autismespekterdiagnose, og man regner nå en forekomst på ca 1%.

Den store økningen skyldes i stor grad at det er mer kunnskap om autismespekterforstyrrelser blant klinikere og i befolkningen generelt, og at flere med mildere vansker og normalt språk og evnenivå får en diagnose. Disse barna kan klare seg relativt greit de første årene, men vanskene blir tydeligere etter hvert når de sosiale kravene øker.

  • Sosiale vansker kan inkludere vansker med å få venner, foretrekke å være alene, ikke alltid forstå hvorfor andre oppfører seg slik de gjør, ikke alltid vite hvordan man skal reagere på det andre mennesker sier eller gjør.
  • Kommunikasjonsvansker kan inkludere vansker med å starte en samtale og lytte til og svare på det andre sier slik at det blir en toveis samtale, ta det andre sier bokstavelig så det lett blir misforståelser, bli forvirret når det er mye prat, snakke lenge om et tema selv om de andre ikke er så interessert, i mindre grad bruke ikke-verbal atferd som blikk, ansiktsuttrykk og gester for å kommunisere.Illustrasjon JPEG
  • Lite fleksibel atferd kan inkludere det å ville holde seg til visse vaner og rutiner og mislike forandringer, like å vite på forhånd hva som skal skje, vanskelig å dra til ukjente steder eller være i ukjente situasjoner, ha noen få interesser som man bruker veldig mye tid på og snakker mye om.

Idas historie

Foreldrene forteller at det sosiale har alltid vært litt vanskelig for Ida. Da hun var liten var hun sta og viljesterk, ville ha ting på sin måte i leken og det ble ofte krangling med de andre barna. Det var vanskelig å få henne med på nye ting, og hun likte ikke «annerledes-dager» på skolen som juleverksted eller turer.

Ida hadde noen få venninner på barneskolen, men hun ble etter hvert gående mye alene. Overgangen til ungdomsskolen ble vanskelig. I friminuttene var det vanskelig for henne å henge med på småpraten og hun forsto ofte ikke hva de andre lo av. Hun var veldig sliten på slutten av dagen, og var mye sint hjemme.

Les også: – Se hele meg og ikke bare sykdommen min

Hun var oftere og oftere borte fra skolen, og brukte etter hvert mesteparten av tiden på favorittinteressen sin dataspill. Fastlegen henviste Ida til BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), og etter en utredning fikk hun diagnosen Asperger syndrom.

Mange med autismespekterforstyrrelse er overfølsomme for lyd, lukt, lys eller hvordan klær kjennes ut på kroppen. De fleste med autismespekterforstyrrelse har det vi kaller eksekutive funksjonsvansker, f.eks. vansker med planlegging og organisering, nedsatt kapasitet i arbeidsminnet.

Grundig utredning

For å stille en diagnose må det gjøres en grundig utredning, der behandler gjør seg kjent med utviklingshistorien og hvordan barnet eller ungdommen fungerer i dagliglivet, på skolen og hjemme. Det er viktig å få et bilde både av det som er vanskelig og hva ungdommen får til og mestrer.

Mange med Asperger syndrom kan ha spesielle interesser og ferdigheter de er kjempegode på. Det er også viktig å være klar over at mange kan ha sosiale vansker uten å ha Asperger syndrom, derfor må det gjøres en bred undersøkelse før det stilles en diagnose.

Hjelp for at hverdagen skal bli bedre

Sosiale forståelsesvansker og vansker med å få oversikt gjør at skoledagen kan være svært stressende og slitsom. Det å legge skolemiljøet til rette med så mye forutsigbarhet, struktur og oversikt, kan gjøre hverdagen lettere for disse ungdommene.

Det kan være nyttig med skriftlige oversikter over dagen og uka, «oppskrifter» for hvordan man skal løse oppgaver som f.eks. tekstoppgaver i matematikk, og hjelp til å trekke ut det viktige i fagtekster.

Friminuttene kan ofte oppleves som stressende når det er vanskelig å forstå de sosiale kodene. Det er viktig å legge inn pauser i løpet av dagen. PP-tjenesten kan hjelpe til med tilrettelegging på skolen.

BUP kan gi informasjon om diagnosen (psykoedukasjon) og veiledning til ungdom og foreldre. Det er utviklet en rekke verktøy for å bedre sosial forståelse og finne strategier som kan være nyttige i hverdagen.

Les mer om PHA Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Oslo universitetssykehus.

En kommentar om “Når det sosiale bare blir stress

  1. Tilbaketråkk: Barn med autismeforstyrrelser har oftere skolevegring

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s