Barn med autismeforstyrrelser har oftere skolevegring

kommer ikke igang
Illustrasjon er laget av Else Marie Eriksen.

Kjenner du noen som har autismespekterforstyrrelse (ASF) og som har vansker med å gå på skolen? Vi har ikke mye forskningsbasert kunnskap om skolevegringsatferd barn med ASF. Men resultater i min doktorgradsavhandling viser at elever med ASF strever mye mer med å gå på skolen enn andre elever.

Tekst: Ellen Kathrine Munkhaugen, Seksjonsleder, Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi, Helse Sør-Øst, Oslo universitetssykehus. Foto: OUS. Illustrasjoner er laget av Else Marie Eriksen.

Sammen med professor Trond H. Diseth og overlegene Elen Gjevik og Eili Sponheim har jeg undersøkt hvor mange som viste skolevegringsatferd i en gruppe av 68 elever med ASF og normalt evne nivå. De var i alderen 9 – 16 år.

portrett
DOKTORAVHANDLING: Ellen Kathrine Munkhaugen har forsket på skolevegring hos barn med autismespekterforstyrrelse. Foto: OUS.

I fire uker registrerte foreldre og lærere om barna gikk på skolen, om de var syke eller om de viste skolevegringsatferd.

Det ble registrert som skolevegringsatferd hvis elevene var borte fra skolen eller timer uten gyldig grunn, eller at de vegret seg mot å gå på skolen eller være med på timer, men gjorde det under press.

Funn i studien

Rundt 50 prosent av elevene med ASF og ca. 7 prosent av en gruppe like gamle elever uten ASF viste skolevegringsatferd i de fire ukene.

Elevene med ASF viste også skolevegringsatferd mye oftere i løpet av de fire ukene enn de andre elevene. Vi så også at elevene med ASF som gikk på barnetrinnet hovedsakelig viste vegring mot å gå eller delta på timer, mens på ungdomstrinnet var nesten 2/3 av elevene med ASF borte i timer eller dager. Når så mange av barna på barnetrinnet viste motstand mot å gå, men gikk, så sier det oss noe om at vi må ta disse tegne på alvor og forsøke å finne ut grunnen til det.

går utenfor skolen
Illustrasjon: Else Marie Eriksen.

Ulike grunner til skolevegring

Tidlig innsats er en suksessfaktor for å hjelpe elevene til å bli i skolen. Det ble oppgitt mange ulike grunner til at elevene viste skolevegringsatferd.

Det kunne være fordi det var noe med fagene, krangel med de andre elevene, at eleven ikke hadde god nok informasjon om hva som var forventet av han på skolen, hva de skulle gjøre, eller at det var problemer på morgenen som gjorde at eleven ville komme for sent.

Vi vet fra forskning om skolevegringsatferd generelt at det kan være trekk både ved eleven, familien og skolen, som kan føre til skolevegringsatferd. Vi ville derfor undersøke om det var noe forskjell mellom de elevene med ASF som viste skolevegringsatferd og ikke.

tilbaketrukket
Illustrasjon: Else Marie Eriksen.

Flere tegn på depresjon hos de med ASF

Vi fant at de hadde større sosiale vansker, mer vansker med å ta initiativ og løse problemer, samt flere tegn på depresjon enn elevene med ASF som ikke viste skolevegringsatferd.

Informasjon om familiene viste også at det var flere med sykdom i familien hos elevene med skolevegringsatferd.

Skole-hjem samarbeidet

Vi hører mange ganger om at det kan oppstå spenninger og konflikter mellom foreldre og skole når elevene strever med å gå på skolen. Vi ville derfor undersøke om hvordan foreldrene og lærene så på skole-hjem samarbeidet, og hva de mente om lærerens kompetanse.

29 lærere og foreldre til barn med ASF svarte på spørsmål om dette og om de observerte tegn på psykiske vansker hos elevene.

Resultatene viste at lærerne og foreldrene var ganske enige og fornøyde med skole – hjem samarbeidet. Gjennomgående var foreldrene var noe mindre fornøyd enn lærerne.

foreldre-og-lc3a6rer.jpg
Illustrasjon er laget av Else Marie Eriksen.

Mens bare omtrent 40% av både foreldre og lærere mente at lærerens kompetanse om autisme var god. Lærene rapporterte også om færre tegn på emosjonelle vansker hos elevene enn foreldrene.

Vi så en tendens til at uenigheten mellom foreldrene og lærerne økte når elevene viste skolevegringsatferd.

Et godt skole-hjem samarbeid er nødvendig for at elever med ASF skal mestre å gå på skolen, men også nødvendig for forebygge og iverksette tiltak hvis barna viser skolevegringsatferd.

Resultatene fra studien peker i retning av at vi ikke har en skole for alle.

Å ja, elever med ASF har vansker som kan være vanskelig å forene med en «skole for alle». Fordi elever med ASF har vansker med å få venner og leke med jevnaldrende. Når de blir ungdommer kan mye av de usagte normene og kulturen være vanskelig å forstå.

De kan også være interessert i temaer og aktiviteter som ikke er så vanlig for andre elever som for eksempel de gamle egypterne.

Høy lyd, mange elever og høyt aktivitetsnivå som på fotballbanen og i korridorene, kan være overveldende for noen.

Hvis ikke skolen har kunnskap om hvordan de skal tilrettelegge og hjelpe alle elevene til å forstå og å være sammen med hverandre, kan barn med ASF stå i fare for å falle utenfor felleskapet i skolen.  

Jeg vil derfor understreke viktigheten av at lærere, foreldre og ansatte i helsevesenet og pedagogisk psykologisk tjeneste har kunnskap om ASF, tilrettelegging, opplæring og at elevene er sårbare for å utvikle skolevegringsatferd.

Tilsvarende annen forskning fant vi at det er sårbarhets faktorer både ved eleven, familien og skolen.

Det betyr at både barnet, foreldrene og skolen må få tilgang til veiledning, opplæring og støtte for at elever med ASF skal oppleve at skolen er for alle.

Lenker:

Her kan du lese mer om Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst (RKT) 

Doktoravhandlingen til Ellen Kathrine Munkhaugen kan du lese her:

Les også: Autisme er en utviklingsforstyrrelse med store individuelle forskjeller

Les også: Når det sosiale bare blir stress

En kommentar om “Barn med autismeforstyrrelser har oftere skolevegring

  1. Caroline Engh Persson

    Herlighet, klart skolen oppgir færre emosjonelle vansker, eleven er jo ikke der når det det stormer som verst. Ofte har vegringen vist seg hjemme lenge før skolen merker det. Hva med at de kan holde det inne på skolen og slipper det ut hjemme, der de er trygge? Maskering eller å ta en rolle på skolen. Sykdom i familien, ja de har jo stått i det lenge før skolen merket problemene, og jo større utfordringer barnet har jo større slitasje er det på foreldrene. Så hva skal de gjøre med denne sykdommen i familien som det ser ut til å være mer av der det er skolevegring og ASF, hva med å la oss slippe alle klager, kunnskap om dette i alle tjenestefelt og pårørendestøtte som faktisk er støtte og ikke belastende. Det er etterhvert ikke barnet som belaster mest men systemene. Hva om det ikke var noen sårbarhetsfaktorer FØR de fikk ett barn med disse utfordringene. Men at det å ha et barn med ASF gjør en sårbar og jo mer jo større avstand det er mellom barnet og familiens kapasitet og krav fra omgivelsene. Det er også en gruppe som er enda mer sårbar for vegring innen ASF og det er gruppen med PDA profil., håper virkelig helsevesenet kan fatte interesse for denne profilen, for å kjøre på med rutiner, klare beskjeder og alt annet som er anbefalt får ting til å bli verre med denne undergruppen.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s