Det vanligste rusmiddelet som prøves i ungdomstiden er alkohol, men også narkotiske stoffer prøves ut. Ungdom som viser en bekymringsfull utvikling i forhold til sitt bruk tilbys ruskontrakter. Vi analyserer rusmiddelprøver fra ungdommer og gir råd til alle som behandler ungdommer med rusmisbruk. Og ungdom som har et rusproblem kan få hjelp.
Skrevet av: Camilla Lund Søraas, lege i spesialisering og Ilah Le Nygaard, overlege/spesialist i klinisk farmakologi, Avdeling for klinisk farmakologi, Oslo universitetssykehus.
Foto: OUS og Shutterstock.
Ruskontrakter – hva er det?
Flere helsestasjoner for ungdom tilbyr ungdommer ruskontrakter. Dette er som regel i samarbeid med forebyggende enhet hos politiet i kommunene.
Når ungdommer skriver under på en ruskontrakt, inngår de en avtale om jevnlige urinprøver for kontroll av rusmiddelbruk og samtidig oppfølging med støttesamtaler hos helsepersonell.
Samtalene dreier seg om bevisstgjøring rundt holdninger til narkotika og hvordan du ønsker å leve livet ditt. Blant annet i forhold til hvilke venner og miljø du velger å ferdes blant. Foreldre eller foresatte får også veiledningssamtaler.
En ruskontrakt kan ha stor betydning for retningen for resten av livet til ungdommene.
En helsesøster opplevde at en gutt gikk hos henne på ruskontrakt i lang tid. Han leverte stort sett positive prøver, men var likevel motivert til å komme til samtale og det skjedde mye positivt i livet hans utenom. Etter nesten tre år fikk han jobb og leverte sin første rene prøve. Dette markerte en ny start for ham der han valgte å leve et rusfritt liv, og det har gått bra med ham i etterkant.
Det finnes to forskjellige typer ruskontrakt. Den ene inngås i samarbeid med politiet og knyttes til avtale om påtaleunnlatelse. Det betyr at ungdommen unngår annen straffereaksjon i en straffesak.
Den andre typen kontrakt er frivillig, og inngås for eksempel etter ønske fra ungdommen selv. Hensikten med ruskontrakter er å hjelpe ungdom som viser en bekymringsfull utvikling i forhold til rusmiddelbruk ved å gi dem råd og støtte til å endre adferden.
- Les også: Spytt, hår og negler avslører rusmidler
Vurderer om rusmidler er inntatt
Vår jobb er å analyserer blod- og urinprøver som sendes til oss fra helsesøstre og fastleger, i tillegg til fra sykehus og andre behandlingsinstitusjoner.
I seksjonen samarbeider bioingeniører, ingeniører og leger om å analysere prøver for ulike rusmidler og legemidler, tolke resultatene og formidle dette til de som bestiller analysene.
Vi analyserer de vanligste rusmidlene som alkohol (etanol), hasj (cannabis), sentralstimulerende stoffer (blant annet amfetamin, metamfetamin, kokain, ecstasy), GHB, heroin og vanedannende legemidler som beroligende og smertestillende medikamenter.
For de fleste stoffene kan vi analysere både i blod og urin, men ved rusmiddeltesting der vi skal vurdere om et rusmiddel er inntatt eller ikke anbefales analyse av urinprøver fordi påvisningstiden for rusmidler er generelt lengre i urin enn i blod.
Samarbeid med helsestasjoner for ungdom
Vi har et godt samarbeid med helsesøstre ved helsestasjoner for ungdom. Vi har en vakttelefon som er betjent av lege.
Vi får henvendelser fra helsesøstre og gir råd i konkrete saker der tolkning av analysesvar kan være vanskelig eller ved mer generelle medisinske problemstillinger i forhold til ungdom og rusmiddelbruk.
I tillegg til å gi individuell rådgivning drar vi også ut til helsestasjonene og holder undervisning om rusmidler og rusmiddeltesting for helsesøstre og uteteam.
- Les også: Front-teamet gir ungdommer hjelp
Hvor kan ungdom få hjelp hvis man har et rusproblem?
Hvis man har spørsmål tilknyttet rus, er det lurt å kontakte helsesøster på skolen eller fastlegen. De har god kjennskap til temaet og kan hjelpe.
Ønsker du mer informasjon, finnes det også en del nettsteder som svarer på henvendelser og har generell informasjon.
Vi foreslår www.ung.no/rusmidler og du kan ringe til RUStelefonen på 08588.
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 
Tilbaketråkk: Hvorfor er det farligere for ungdom å ruse seg enn voksne?